Varden 09.10.1915: Hvem blir Norgesmester?
I morgen spilles finalen i norgesmesterskapskampene i Sarpsborg mellom Kvik, Fredrikshald og våre egne Oddere. Det er 10. gang at Odd har nådd finalen. De ble norgesmestere i 1903, 1904, 1905, 1906, 1913 og deltok i finalen 1907, 1908, 1909 og 1910.
I Sarpsborg er det de siste ukene gjort flere forberedelser til finalen da det visstnok kan ventes et tallrikt publikum fra Fredrikshald og distriktene rundt Kristianiafjorden. Her fra byen kommer dampskipet "Varden" til å gå ekstratur med spillerne og en del interesserte.
Varden 11.10.1915: Odd norgesmester. Slår Kvik med 2-1.
Aldri har vel en finalekamp om mesterskapet vært omfattet med en slik interesse som i år og selv om Odd var favoritter var resultatet på ingen måte gitt.
Sarpsborg har vel aldri noensinne hatt et slikt besøk om i går og da klokken nærmet seg og passerte 15, gikk det en stadig økende strøm til fotballplassen, slik at da kampen skulle begynne, omkranset 6-7000 tilskuere banen og man kunne formelig føle spenningen på den nervøse og dirrende folkemassen. Og det ble tippet og veddet, diskutert og kranglet like til spillerne gjorde sin entré på banen, hilst av levende begeistring. Så falt med et tausheten over folkemassen og vi går over til kampen:
Lagene hadde følgende oppstilling:
Kvik: Ole Poulsen - I. Tømros, Otto Klein - T. Andreassen, Wilhelm Strand, Carl Andersen - H Lundgren, A. Olsen, B. Buck, H. Olavesen, I. Helgesen
Odd: Ingolf Pedersen - Otto Aulie, Per Skou - Bjarne Gulbrandsen, Peder Henriksen, Andreas Skou - Henry Reinholt, Einar Gundersen, Nils Torstensen, Sverre Andersen, Jonas Aas
Det gamle solide lag, som i år har slått seg fram til finalen gjennom en rekke strålende seiere. Det samme er delvis tilfelle med motstanderen - og så bærer det løs:
Kvik har avspark og avlegger straks Per Skou et besøk og ser så ut til å ha lyst til å kikke litt nærmere på "Skruens" nett. Per sørger imidlertid for at de ikke får anledning til å tilfredsstille sin nysgjerrighet i så henseende og gir ballen e fart i retur, som var en "tykke Bertha" (en kanon) verdig.
Det gjøres en del feil, en smule nervøsitet kanskje, men så er Aulie ute med sitt lange ben, Jonas Aas tar i vei og det bærer med god fart mot Kvik. "Der går´n!" Jonas legger inn ballen. Reinholt skyter og keeper parerer. Det går som et susende "Ah" gjennom folkemassen etterfulgt av brakende bifall.
Det er tydelig at stemningen er på Kviks side og den forholdsvis lille kontingent fra Skien høres neppe mot de øvrige tusener. Imidlertid synes dette å tenne Odderne og de leverer i løpet av det første kvarter eller vel så det et glimrende spill. Bare sørgelig at det ikke holdt seg. Kvik har et par ufarlige angrep, som ikke når innenfor backene og med det spill som Odd førte over hele linjen, måtte det blir resultat. Og det skjedde da også!
"Lillenils" (Nils Torstensen) får ballen fra Aulie, allierer seg med Sverre Andersen og Jeja og setter i gang et stormløp mot Kviks mål. Sverre legger opp og Nils legger under knitrende bifall ballen i nettet med et elegant, helt rent skudd - med en slik kraft at målet sto og dirret, 5 minutter etter kampstart.
Etter avspark går Odd igjen på med et spill og en begeistring som det er en sann fest å være vitne til. Kvik forsøker et angrep, men Per Skou er nå en gang Per Skou og hans "hit, og ikke lenger" gir ikke anledning til noen misforståelser. Angrepene går et par ganger med all ønskelig fart og presisjon, men noe resultat blir det ikke av det. Odds indremenn setter dampen på topp, men er ikke hurtige nok mot Kviks eminente senterhalf og må søke assistanse hos Jonas Aas og han får den med seg, legger opp i midten og hadde Jeja vært tilstrekkelig framme i rette øyeblikk, hadde Poulsen sikkert fått seg en ny tur i nettet. Men som stillingen er rekker ikke Jeja å skyte før Tømros er over han som et uvær og resultatet blir en veldig pol - høyt over målet.
Et utmerket gjennomført angrep mot Odd blir brutt av Gulbrandsen, men Kvik utfolder en veldig energi og går på igjen. Indremennene til Odd med "Hindenburg" i spissen, synes det kan være nok og går til stormangrep. Dette må det bli noe av - og ganske riktig, Etter Sverre Andersens strålende skudd må Poulsen hente ballen ut av nettet for andre gang - seks minutter etter første.
Enda en stund er spillet førsterangs, men så faller det. Ikke så å forstå at det ikke var fart og kraft i spillet, men kombinasjonene er ikke som de bør være og særlig overdriver de kortpasningsspillet slik at pasningene ofte blir for korte og spillet ikke like effektivt.
Begge lag viser også, stikk imot sine tradisjoner fra tidligere kamper i år- en ikke liten tilbøyelighet til å lagt poler, som gjør at spillet blir mindre verdifullt, om jeg kan buke et slikt uttrykk. Kvik kommer oppover - til Skou, Jeja og Nils Torstensen slår seg sammen til et angrep - Kvik gjør det samme med gode presise pasninger. Reinholt kvitterer med et lynraskt løp og så går det igjen for alvor nedover mot Odd. Aulie har ingen annen utvei enn å gi corner, men denne bringer like lite resultater som de and anstrengelsene.
Odd samler til noen angrep. Spillet er nær innpå det utmerkete, som ble ført i det første kvarteret, men stort sett blir det middels.
Den gamle synden å ville føre ballen oppover i midten gjentar seg i uhyggelig grad. Odds mål er et øyeblikk i truende fare og Gulbrandsen er all ære verdt for sin presise takling. Straks etter må Aulie setter alle kluter til for å redde. Så er det Per Skous storslegge som må til og umiddelbart etter er det Gulbrandsen igjen. Huff! Dette ser ut til litt av hvert og jeg trekker et lettelsens sukk da det lyktes "Hindenburg"(Peder Henriksen) å få ballen med seg den andre veien.
Angrepene veksler nå i rasende tempo, men det er mer fysisk kraft som utfoldes enn nettopp godt fotballspill. Farten er det gudbevares, men kombinasjoner og samarbeid er langt fra som ønsket - kanskje særlig for Odds vedkommende.
Det skal dog innrømmes at det er meget vanskelig å få det til for Kvik er i høyeste grad påpasselige og unner ikke motstanderne et øyeblikks betenkningstid og særlig gjelder dette når hensikten er å få ballen ut på vingene. Dette er nok vesentlig grunnen til at disse i forholdsvis lange perioder blir gående arbeidsløse, mens indremennene og forsvaret arbeider så svetten siler.
Kviks senterhalf, Strand, får en skade i kneet og må forlate banen for en stund, men dette synes ikke å sjenere Kvik særlig og etter en stund kan han igjen innta sin vante plass.
Under rasende bifall går Kvikk nå oppover, men takles av Bjarne Gulbrandsen. Det bærer i midten mot Kviks mål, men Sverre Andersen ryker overende da han skal gjøre seg klar til å nette.
Jeja og Nils snurrer festlig rundt i midten. Jonas er omtrent arbeidsløs på grunn av Kviks gode oppdekning. Reinholt får av og til anledning til noen meter, men til skudd av verdi kommer ingen av dem.
Kvik viser i et par angrep at de bærer sitt navn med ære, men det å forsere Odds bomsterke forsvar er såmen ingen lett oppgave for for dem.
En gang ser det likevel særlig truende ut. Målet er åpent, men Gulbrandsen er en tanke hurtigere enn Buck, som gjør seg klar til å score, og redder situasjonen for Odd.
Da Reinholt og Jeja har holdt på en stund, går Kvik igjen til stormangrep, men igjen er Skou for lur for dem og Olavesen, som har som særlig oppgave å passe på Reinholt, får god anledning til å konstatere at dette ikke er noe takknemlig verv..
Det er utmerket levert av Poulsen at han mot slutten av omgangen klarer å bringe rede på en meget floket mølje foran sitt mål og straks etter går fløyta for halvtid.
2. omgang
Denne omgangen behøver jeg egentlig ikke ofre mange ord på, men det er jo finale og da bør den vel omtales en smule likevel. Sammenlignet med begynnelsen av første omgang var ikke Odds spill til å kjenne igjen, særlig hva plan, presisjon og beregning i angrepet angår. Det var vondt å sitte og se på det. Riktignok skjer det stadig at de får ballen opp og det er også skuddmuligheter, men som ikke utnyttes.
Jonas Aas har et aldeles nydelig soloangrep, men det lykkes Klein å stanse han i siste øyeblikk.
Til sine tider leveres det gode ting i midten og særlig arbeider Sverre Andersen beundringsverdig, men foran mål er det ikke mulig å få utrettet noe.
Et av Kviks mange fine angrep skal omsider resultere i scoring. Indre høyre får en sentring og netter med et flott skudd. Ballen passerer mellom "Skruens" runde bein. Det bifall som fulgte denne prestasjon tilkjennega med all ønskelighet hvor publikums sympati var.
Mot slutten av omgangen tar Odd seg mektig sammen og setter opp et morderisk press slik at alle 11 Kvikkspillere må trekke ned i forsvar. Verken presset eller en rekke cornere fører til noe og om litt går fløyta for full tid. Odd kan forlate banen som norgesmestere for 6. gang.
Kampen om mesterskapet har i år vært hardere enn noensinne og jeg lykkeønsker Odd av hele mitt hjerte med tittelen!
Kampen ble som helhet langt fra det man hadde ventet og hadde rett til å vente av landets to beste klubber. man gikk nærmest fra banen med en flau smak i munnen, kanskje særlig Skiensfolk og ellers som har sett Odds kamper tidligere i år. At Odd i Sarpsborg delvis skuffet må for en del kanskje tilskrives Kviks sjeldne påpasselighet og gode dekning.
Av de enkelte spillere ble det gjort gode ting og jeg betenker meg ikke for å erklære Per Skou som - alle hensyn tatt - banens beste spiller. Otto Aulie lå ikke mye etter. Sverre Andersen hadde en god dag i går, likeså Bjarne Gulbrandsen.
Kvik var, bortsett fra det første kvarteret, sterkere i angrepet. Forsvaret deres, særlig Klein var bra. Senterhalf Strand er lagets beste spiller og en meget farlig motstander. Helgesen, Olsen og Olavesen var best av løperne.
Dommeren Per Chr. Andersen, Kristiania, var som vanlig uklanderlig. Arrangementet har Sarpsborg all ære av. Det var sørget like godt for publikum, som for pressen og de innbudte som hadde reserverte tribuner, og plasskomiteen med herr Chr. Berg i spissen, har in fulle og uforbeholdne anerkjennelse.
Referent: Zeppeliner
Mål
