Sesong 1903 - Odd

1903

ODDS FØRSTE NORGESMESTERSKAP OG MARENSRO

Norges Fotballforbund ønsket å fremme interessen for fotball i sitt første hele år. I januar bestemte de at det denne sesongen skulle spilles noe som lignet på en serie. En pokal oppsatt av NFF til en verdi av kr 165, ble utstilt hos juveler Iver Nielsen i Kirkegt 36. Pokalen tilfalt til odel og eie den klubb eller forening som i løpet av sommeren 1903 vant flest seiere.

Klubbene hadde litt å forholde seg til: Det skulle spilles etter NFF´s regler. Ingen måtte møte hverandre mer enn en gang. Kampen skulle meldes til forbundet på forhånd. NFF måtte så godkjenne kampen og sette opp en dommer. En kampavgift på kr 2 pr. kamp til NFF. Spillerne måtte være fylt 14 år. Påmeldingsfrist var 15.april. «Serien» forutsatte minst 10 deltakende klubber, hvis ikke ville det ikke bli utdelt noen pokal. (Norsk Idrætsblad 15.01)

I mai tok NFF imot beskjed om hvilke søndager lagene kunne spille. Deretter satte forbundet opp kampene. (Norsk Idrætsblad 28.05). Det ble spilt flere kamper denne sommeren oppsatt av fotballforbundet. Lagene var fra Oslo. Om serien ble fullført har det ikke lyktes å dokumentere, men det mest sannsynlige er at det ikke meldte seg 10 lag og at det er den samme vandrepokal, som i stedet ble gitt til NM i september.

I forbindelse med vedtaket i januar skrev NFF følgende reklame for denne flotte sport:

«Denne kvikke Sport kræver et enestaaende Samarbeide mellem fysisk Kraft og en rask Opfattelsesevne, parret med snaraadig Tankegang, for at afgive et godt Spil. Evnen til at tænke hurtig, samt Smidighed og Udholdenhed spiller ved Fodboldsporten Hovedrollen, omendskjønt den fysiske Kraft ogsaa har sin Betydning.» (Norsk Idrætsblad 15.01)

Det låter jo som en beskrivelse av Odd, som nå er klar for en ny sesong.

FOTBALLEN I GRENLAND

Fotballen hadde fått fotfeste i området nå. Dette året var det 14 fotballklubber i Skien og 6 i Porsgrunn. Odd var det fremste laget i byen, foran Lyn, som holdt til på Brekke. Andre lag var bl.a. Bakkens FK, Tryg på Lie, Skjold på Follestad og Storm på Bratsberg. I Porsgrunn var Porsgrund FK ledende, men med Teknikernes FK, Borgestad FK, Spring, Storm (Porsgrund), en klubb i Baumannbyen og Urd i Brevik. Den siste spilte på Sandøya da det ikke var bane i Brevik. (Grenmar 15.08)

Vi har tidligere omtalt journalist H.B. Henriksen i Grenmar. Dette året ble han valgt til formann i Porsgrund FK hvor han også spilte. Han var målvokter og så god, at han etter NM på Frogner, ble tatt ut til å vokte Norges mål, hvis de fikk i stand en kamp mot Sverige. (Grenmar 07.10)

Storbritannia er fortsatt lokomotivet. Der var det i 1903 400 profesjonelle klubber med 6000 aktive og 880 amatørklubber med 200 000 spillere. Skien er blant de fremste i Norge med sine 14 klubber.

MARENSRO

Odd hadde jo spilt sine kamper på Gråtenmoen og noe på Schrøders skøytebane i Skien. Henvendelsen til kommunen om en idrettsplass ga resultater. I kommunestyret i Skien ble det vedtatt den 26.11.1902 at Odd skulle få to parseller på Marensro gratis. Dette ble av kronprinsregenten approbert ved resolusjon av 16.02.1903. (Norsk Idrætsblad 05.03). Veien var da åpen for Odd til å bygge turnhall og idrettsplass.

I mai startet arbeidet. Drenering av banen ble gjort. Planen var å sette opp gjerde og til høsten var det meningen å planere. Når kulda kom ville de også opparbeide skøytebane. Dette arbeidet betydde at fotballen i hvert fall når det gjelder kampene, var tilbake på Gråtenmoen igjen. (Varden 09.05). Men trene kunne de gjøre på Marensro (Varden 03.08)

Den nye tennisklubben, Skien Lawn-tennisklubb ønsket i tillegg å leie sportsplassen på Marensro av Odd. De holdt vanligvis til på Brækkes Terrasse (Varden 06.05)

I november var vollen rundt banen lagt og gjerdet snart ferdig. Det var nå klart til å anlegge skøytebane. Banens lengde var 80 meter og bredden 50 meter. Tanken var å ansette en oppsynsmann for å holde orden. Det var 1800 barn som soknet til skøytebanen. Det ville bli utdelt billetter til Folkeskolens barn, slik at det kunne fordeles på 300 barn pr dag. Billetter til overs ville komme andre, ivrige skøyteløpere til gode. (Varden 11.11)

ODD

Generalforsamlingen i ODD IF i april valgte grosserer F. Bertelsen som formann. Styremedlemmer ble Haakon Øvrum, Abraham Carlsen jr, tandlæge Christensen og Trygve Lie (Varden 06.04)

Odds BK hadde sin generalforsamling senere i april, den 21. Her ble Tandlæge Christensen gjenvalgt enda en gang. Styremedlem Daniel Gasmann, kasserer Trygve Lund. Kapteiner ble Guttorm Hol og Paul Riis. Visekapteiner Daniel Gasmann og Erling Jensen. Alle sammen aktive spillere bortsett fra tannlegen, som nå var etablert som idrettsleder. Han var også valgt inn i hovedstyret og styret i skiklubben. Han satt ikke i styret i Odd Turn. Det gjorde derimot bl.a. Trygve Lie, Haakon Øvrum, Peter Hol, F. Bertelsen (Varden 11.05)

På generalforsamlingen gjennomgikk Ludvig Forvald kampen i Kristiansand høsten før. (Varden 22.04)

Treningene startet opp på Marensro tirsdag 28.04.  kl 7 ½ (Annonse i Varden og Fremskridt 28.04) og dermed var vi i gang.

På et vis ble det en sesong med både utfordringer og høydepunkt. Odd hadde absolutt et godt lag. Det viser kampene de spilte denne sesongen. Samtidig var det nå mange klubber i byen og alle trengte spillere. På denne tiden var det litt mer utfordrende å bevege seg fra sted til sted og den enkelte bydel var derfor noe mer lukket enn i dag. Det var ikke tilfeldig at lagene som oppstod var bydelslag.

Konkurransen fra Porsgrunn ble også sterkere. Her var det særlig Porsgrund FK, som gjorde fremskritt. De trente ofte og oppnådde sterke resultater mot utenbys lag. De slo f.eks. Spring, Tønsberg 4-0 og Idun, Larvik 6-1. I begynnelsen av juli inviterte de Odd til kamp, men dette avslo Odd. Henrichsen forteller i Grenmar 03.07 at han i telefonkonferanse med en av Odds kapteiner fikk følgende begrunnelse: «For Øieblikket kan vi ikke spille mod Porsgrund, da vi ikke har fuldt dygtigt Matchparti – det maa vi nu have for at gaa i Kamp mod Deres Klub.»

Om dette skyldes manglende bredde i troppen eller at det rett og slett var ferie, sier historien ikke noe om. Vi vet også at de fleste som spilte på Odd også var aktive i andre idretter i klubben og i pinsen var det som vanlig et stort turnstevne. Uansett sier det noe om Porsgrund FK. Det var ikke tilfeldig at de ble invitert av NFF til å delta i det store fotballstevnet på Frogner, som endte opp som Norgesmesterskap.

Odd på sin side var fullt på høyde med PFK og vel så det. De tok ansvar i byen og arrangerte kamper mot flere av bydelslagene. De trente godt på Gråtenmoen og Marensro og skulle i løpet av sommeren ende opp som Norges beste lag.

Odd var ikke klare i juli, men i begynnelsen av august ble det kamp mot Porsgrund FK. Lagene spilte 1-1 på Gråtenmoen. Begge lag ble så invitert til NM, men det kommer vi tilbake til.

KAMPER

I Varden 01.07 finner vi en notis om at Odd i juni arrangerte en form for turnering mellom Odd og flere av Skiens andre lag. Odd manifesterte seg tydelig som byens beste lag etter 2-0 over Bakkens FK i den hardeste kampen. Deretter 2-0 over Lyn fra Brekke, 4-0 over Tryg, Lie og til slutt 8-0 over Skjold fra Follestad. Ingen innslupne mål var sterkt og viste at de hadde bedre tak på dette enn de andre ferskere lagene. Dette er de første kampene vi har funnet denne sesongen. (Varden 01.07)

30.08 slapp Odd inn sitt eneste mål i 1903. I kampen mot Porsgrund FK på Gråtenmoen ble det jevnt og hardt. Kampen varte i halvannen time, som den skulle. Begge lag scoret et mål. Det var rundt 1000 tilskuere, trolig en blanding av soldater, folk fra området og fotballinteresserte fra Skien og Porsgrunn. Som tidligere år var de fra Skien i flertall. Det var lettere å komme dit fra Skien enn fra Porsgrunn, selv om det var greit å ta elva oppover med båt.

Da var det en måned igjen til sesongens høydepunkt.

NORGESMESTERSKAPET 1903

I utgangspunktet ønsket NFF seg et internasjonalt fotballstevne på Frogner. England kunne ikke, men Danmark og Sverige ble invitert. (Norsk Idrætsblad 08.05). NFF ba Grane om å ta ansvar for arrangementet og det var de som inviterte.

11.09 kom det invitasjonen til Odd og Porsgrund FK til å delta i Norsk Mesterskabsstevne på Frogner 27.09. Porsgrund var i tvil. Det var ikke en liketil sak for alle 11 spillere å kunne håndtere reiseutgiftene til Kristiania. De endte likevel opp med å takke ja. (Grenmar 12.09). Odd takket også ja.

Så sent som 21.09 forventet man 8 klubber i stevnet, 4 fra Kristiania, to fra vestlandet, samt Odd og Porsgrund FK. (Varden 21.09) Grenmar forteller 23.09 at Porsgrund FK hadde sagt ja. De andre vil ved siden av Odd være Lyn, Smart, Akademikernes FK og Grane fra Kristiania. Vestfra kommer Kristiansand og Stavanger.

Porsgrund FK stiller med følgende lag: Målvokter: H.B. Henrichsen. Forsvarere: I. Isaksen og H. Sørlie. Understøttere (Halfer): Karl Kristoffersen, Andreas Hansen og Christian Knudsen. Stormere: Th. Andersen jr, I.M. Abrahamsen, Chr. Dick, C.M. Karlsrud og M. Lassen. (Grenmar 23.09).

NM foregikk på Frogner søndag 27.09.  Etter at et par av Oslo-lagene var slått ut ble det etter loddtrekning bestemt at Lyn, Kristiania skulle møte Odd, Skien.

LYN – ODD 0-1

Odd stilte med følgende lag i NM-kampene:

Målvokter: Andrew Johnsen, Backer: Guttorm Hol og Erling Jensen

Halfer: John Schrøder, Paul Riis og Gustav Isaksen

Løpere: Daniel Gasmann, Øivind Gundersen, Peter Hol, Finn Münster og Berthold Pettersen.

Søndag klokken 11 startet den første kampen. Da det skulle gjennomføres mange kamper, ble det bestemt at i kampene før finalen skulle kampene vare i en time, eller til første mål etter det.

Lyn åpnet bra og det så ut som om Odd lå dårlig an. Norsk Idrætsblad referer kampen og mener at det det ikke var noe særlig pent spill fra noen av lagene. Løperne løp ofte sammen i klumper. Dette gjaldt begge lag og gjorde at kampen etter vært ble meget hard. Odd begynte nervøst, men spilte seg opp utover i kampen. Etter hvert ble kampen «seigere» (Aftenposten 29.09) og det jevnet seg ut. Lyn hadde mistet en del av sine spillere fra i våres og måtte derfor stille med en del yngre krefter, delvis fra juniorlaget. Mulig det var en grunn til at Odd var sterkere fysisk og kampen jevnet seg ut. Ingen av lagene klarte å score før tiden var ute.

Da ble det ekstra spilletid, og nå spilte de til et av lagene scoret, eller «sudden death», som det heter i dag. Like før slutt eller helt i starten av ekstratiden brakk Lyns målvokter kravebeinet og måtte ut. Her forteller Norsk Idrætsblad, som har det fyldigste

referatet, at Lyn måtte spille med 10 mann resten av kampen. Etter en halv time ekstra spilletid scoret Odd og etter den litt svake åpningen var det de som gikk av banen som seierherrer. Vi kjenner ikke målscorer for Odd.

GRANE – PORSGRUND FK 1-0

Neste kamp denne søndag formiddag sto mellom Grane og Porsgrund FK.  Porsgrund FK hadde jo spilt uavgjort med Odd kort før og hadde nok forhåpninger. Men de skulle opp mot Norges beste lag.

Raskt viste det seg at Grane var overlegne og de presset tungt mot Porsgrund. Forsvaret til Porsgrund var gode og det gikk ikke så lett som Grane så for seg. De hadde vanskeligheter med å komme til store sjanser. Norsk Idrætsblad mente også at Porsgrund FK hadde bedre samspill enn Odd viste mot Lyn. Men et mål ble det til slutt og Grane vant 1-0. Begeistringen var likevel stor i Porsgrundsleiren. De hadde spilt nesten jevnt med Norges beste lag og tap med minst mulig margin. (Grenmar 28.09)

GRANE – ODD 0-1

Søndag ettermiddag var det Grane og Odd sin tur. Kampen som i ettertid ender opp som en finale.

Kampen har en forhistorie. Grane var som nevnt Norges ledende og beste fotballklubb. De hadde ikke tapt en kamp siden 1896. De vant det første Norgesmesterskapet i 1902. De var med å stifte Norges Fotballforbund og ble som nevnt bedt av NFF om å arrangere NM 1903. De hadde også mange fingre med i det som ble NFF´s første regelverk.

Et artig punkt i dette regelverket var at Stopperne, altså backene, ikke hadde lov til å gå opp på banen. Deres oppgave var å forsvare målet.

Men så skjedde det at Grane var på besøk i Gøteborg, en gjenvisitt til Örgryte. Svenskene stilte opp med en helt ny taktikk. De lot backene gå oppover på banen. Det ga mer tyngde til angrepet og enda viktigere: De klarte gang på gang å sette Grane i offside. Det var med nød og neppe at Grane reddet uavgjort. Dette var i begynnelsen av september, 06.09.

Tre uker senere, 24.09, testet Grane ut denne nye taktikken i en kamp mot Akademisk FK. Kampen endte 1-1, men Grane skjønte at de her hadde tatt et steg videre. Norsk Idrætsblad kan fortelle at verken publikum eller spillerne skjønte så mye av dommerens avgjørelser. Dette med offside var vanskelig.  Poenget her er at Grane syns dette fungerte og tok det med seg inn i NM, som sitt nye strategiske våpen. Det ble deres bane.

Kampen startet og begge lag spilte med stor iver. Den var til og med overmåte hard, beskriver Norsk Idrætsblad. Ganske snart fikk Grane et overtak og presset ble tyngre og tyngre. Også backene var med opp og de presset etter hvert Odd helt tilbake i eget forsvar.

Dette betydde selvfølgelig også at det ble store rom bak hos Grane. Odds raskeste løper, Daniel Gasmann fikk da sin mulighet i den første halvtimen av siste kamp, noe som med dagens beskrivelse vil bety i den første halvtimen av andre omgang. (Porsgrunds Tidende 28.09). Ballen ble spilt oppover og han løp over «hele» banen og satte ballen forbi målvokteren og i mål. Aftenposten skriver 29.09 at den eneste som hadde hatt mulighet til å følge den raske Odderen var Granes kaptein Wilhelm Wettergreen, men han var ikke i posisjon til det, så Gasmann ble alene om det løpet. 1-0 til Odd! Stor jubel!

Odd hadde hittil blitt presset til å spille mye forsvar, men fra nå av var det frivillig. De tettet igjen bak så godt det lot seg gjøre og hadde kun noen få kontringer resten av kampen. Grane presset, men Odd holdt stand tiden ut. Forvaret var utmerket.  «Gang paa gang pressede Granes løpere sig frem, men kom kun saa langt som til posterne/backene, hvorpaa bolden med et kraftigt spark blev sendt tilbake igjen. Eftersom tiden lakkede mod enden, blev spillet livligere og livligere, ja, til sine tider næsten voldsomt, og ingen kan fortænke Granegutterne i, at de gjorde sit yderste for, om ikke mere, saa dog at tage igjen det tabte maal; thi endnu havde jo ikke Grane tabt en fodboldkamp siden klubben blev gjenreist i 1900.» (Norsk Idrætsblad 08.10).  Odd ble dermed det første laget som slo Grane i en kamp.

Det er ikke mye galt å si at det var det ingen som hadde regnet med, kanskje bortsett fra en og annen Odder, f.eks. Ludvig Forvald som senere kunne fortelle at Odd alltid hadde latt backene sine være med opp. Forvald syns reglene burde endres og nå når heller ikke Grane så ut til å bry seg om dem var nok det lett å få gjennom.

Referenten fra Aftenposten virker nesten litt snurt når han skriver: «Men den almindelige Mening blant «Odd», blant «Grane», Porsgrund, «Lyn» og endog blant Akademikerne, der som den igjenstaaende helst burde forholdt seg taus, var at «Grane» var absolut overlegen, og at samtlige Resultater alene maa tilskrives Tilfældigheder.»

Vi vet det er 118 år siden når dette skrives, men vi tillater oss likevel å antyde at i tillegg til det som måtte være av tilfeldigheter, så tapte Grane på sin nye taktikk. Odds forsvar klarte å stå imot Granes tunge press og utnyttet det store bakrommet, som oppsto da Granes backer ble med i angrep.  En regelrett kontring, som unnslapp offsidefellen, felte Grane. Det er nesten ironisk at Grane fikk et mål, men det ble annullert p.gr.a. – offside.

Vi går tilbake til Norsk Idrætsblad: «Da piben lød til afslutning blev der en hurraraabning og jubel, som man vell ikke har oplevet ved tidligere kampe. Odd seirede med 1 mod 0.»

Odd sto igjen som Norges beste lag 1903!

«Kampene afsluttedes med hyggelig sexa (fest) paa fru Byes hotell, hvor de fremmede spillere var inlogerede» (Norsk Idrætsblad 08.10).

ODD – AKADEMIKERNE

Finalekampen som aldri ble noe av.

Finalen var satt opp til mandag 28.09. Allerede før mesterskapet var det klart at Odd ikke hadde mandagen til disposisjon. (Grenmar 29.09). Spillerne måtte hjem til jobb og skole. At finalen likevel var satt opp på mandagen har noen tatt som et tegn på at Grane ikke regnet med at Odd skulle komme så langt. Det var vel snarere Kristianialagene Grane og Akademikerne, som ville være der på mandag. Vanskelig å si om det er rett. Kampene på søndagen ble jo tross alt trukket. Men slik det ble med Akademikerne rett til finalen og Grane som motstander til begge lagene fra Grenland, åpner jo det for en slik tolkning.

Det ble da heller ikke utdelt noe mesterskap der og da. Det mente Aftenposten var rett:

«Førend «Odderne» har beseiret denne Klub (Akademikerne), der Søndag den 20de ds. stod jevnt med «Grane» paa Frogner med 1 mod 1 Goal, er der ikke Tale om Uddeling af noget Norgesmesterskab for 1903.»

Allerede 29.09 skriver Aftenposten at de har hørt at Odd vil invitere Akademikerne til Skien, men at de kommer til Skien betviler Aftenposten da det på forhånd var bestemt at kampen skulle gå på Frognerbanen mandagen. «Rimeligvis blir Hovedkampen lagt paa hylden og intet Mesterskab iaar uddelt.» (Aftenposten 29.09)

Kampen ble bestemt lagt til Skien. Den ble også annonsert på Gråtenmoen søndag 04.10 kl 12 ½. Om den kampen foreligger det litt forskjellige beretninger. Den ble aldri noe av, det er greit nok. 03.10 kan vi lese i en av Grenlandsavisene at kampen dagen etter er utsatt fordi Odderne mener at Akademikerne først burde spille mot Grane. Hvis Grane da vinner, er Odd mester. Vinner Akademikerne spiller de mot Odd i Skien om mesterskapet.

Ny dato var 11.10, en uke senere. Sent lørdag ettermiddag kom det telegram til Odd om at Akademikerne ikke kom likevel. I Skien var alt klappet og klart, men kamp ble det ikke. Akademikerne hadde ikke angitt noen grunn og Varden formoder nå at Odd vil bli tildelt mesterskapet. (Varden 12.10).

Det er da også det som har skjedd og i Norges Fotballforbunds lister er Odd oppført som Norgesmester i 1903. Odds første norgesmesterskap!

LANDSKAMPEN SOM IKKE BLE NOE AV

Grenmar kan 07.10 fortelle at det i Kristiania under NM ble sterkt tale om å ta ut 11 mann blant stevnets beste spillere til en fotballkamp mot Sverige i Stockholm. Det hadde vært interessant. Norges første landskamp kom nettopp mot Sverige, men først i 1908. Det ble til og med tatt ut 11 spillere. 8 av dem fra Kristianialag, men Odd hadde sin kaptein Guttorm Hol med. Porsgrund FK fikk med målvokter H.B. Henriksen og sin kaptein C.M. Karlsrud.

Kampen ble aldri noe av.

GRANE – en hyllest

Disse første årene kjempet Odd med Grane, Nordstrand om å være Norges beste fotballag. Grane slo Odd i 1900 og i cupfinalen i 1902. Det var som Norgesmestere at Grane møtte Odd i cupfinalen i 1903, og tapte. Odd er Norges beste lag i 1903. Rivaliseringen var likevel stor og det var nok vanskelig å bli enige om hvilket lag som virkelig var Norges bestem Grane eller Odd. Over 120 år etter dette er Odd fortsatt et av Norges beste lag. 1903 ble siste året Grane deltok i NM. Vi skulle gjerne sett Grane følge Odd oppover. Slik gikk det ikke og som en honnør til Odds aller første rival, gjengir vi i modernisert språk et stykke i Norsk Idrætsblad 30.04.1909:

I et møte fredag den 30. april 1909 besluttet en del av «Granes» «gamle gutter» å la klubben offisielt gå inn og overlate til Norges Fotballforbund Granes troféer og arkiv.

Denne lille notis må ha vakt mange minner hos de «gamle Granegutter». Enhver interessert fotballspiller kjenner Grane-navnet, og «guttene» vil alltid minnes kameratskapet og friluftslivet på Nordstrand i Granes glanstid.

Nordstrand og livet der ute nå og for 15 år siden er to vidt forskjellige begreper. Den gangen var det ikke folk i hver krok – ikke noen liten by – men hele Nordstrand var nærmest som en stor familie, i hvert fall var det slik for oss unge, som satte friluftslivet og spesielt fotballspillet som det beste vi visste.

Det var en vakker vårkveld Grane ble stiftet. I et lite skogholt nede ved sjøen mellom Nordstrand og Ljan ble det samlet en flokk ungdommer. Og det var som om våren med alt sitt sprettende liv og sin drivende kraft satte sitt preg på guttene og klubben, som de dannet, og som de på ekte guttemanér høytidelig lovert hverandre og verne om og kjempe for.

Banen fikk de i en fei, riktignok var den ikke aldeles plan, og ikke holde den de reglementerte mål heller; men spillet gikk med alvor, liv og lyst, og grunnlaget for Granes kjernetropper ble lagt på denne første banen ved Kastellet.

Et års tid senere hadde Grane utvilsomt den fineste fotballbanen i landet. Plan som et stuegulv og gresskledd. Så stor var den, at det var plass utenfor den reglementerte banen til en bane hvor Granes ivrigste medlemmer drev løpetrening.

Jeg vil ikke her berøre Granes seiere og tap, men den klang, som navnet ennå har, viser at det har vært flest av de første. Når fotballsportens historie en gang skal skrives kan man ikke komme forbi Grane og lagets innsats for fotballspillets framgang i landet vårt.

Nå er klubben offisielt borte. Jobbetiden med sitt byggeraseri og tomtespekulasjoner fordyret fotballbanene og de eldre medlemmene dro andre steder så klubben litt etter litt svant hen.

Men Graneguttene henger i hop ennå. En stor del av dem er ivrige medlemmer av Mercantile Fotballklubb, og disse kan være et eksempel på hvordan freidig idrett skaper godt kameratskap og djerve menn.

Underskrevet: En Granegutt

Odd sier takk til Grane. Dere vil alltid ha en plass i Odd-historien!

NOEN ANDRE KAMPER I 1903

NFFs forsøk på serie. Følgende kamper funnet

Lokale lag 1903