Sesong 1914 - Odd

Varden 17.06.1914:   LANDSKAMPEN

I anledning av landskampen mot svenskene er det foreløpig tatt ut 20 spillere, hvorav det endelige lag vil bli sammensatt i god tid før kampen, som finner sted 28. juni. Blant dem er Ingolf Pedersen, Per Skou, Otto Aulie og Jonas Aas fra Odd. De andre er fra Kristiania. Det er meningen at disse skal spille en del forberedende kamper og gå i streng trening under spesielt legetilsyn av doktor Torgersen.

Varden 17.06.1914: Landslaget mot Sverige uttatt:

Fotballforbundets styre tok i går ut landslaget mot Sverige 28.06. Det har følgende sammensetning:

Ingolf Pedersen, Odd - Per Skou, Odd, Fr. Tønnesen, Ready - Gunnar Andersen, Lyn, Sigurd Rasmussen, Frigg, R. Smedrik, Frigg - Erling Maartmann, Lyn, Paul Wiig, Ready, Carl Poppe, Ready, David Andersen, Frigg, Einar Hansen, Frigg.

Laget er nå under kyndig instruksjon hver dag.

1.mai 26.10.1914:

1914

NEDTUR OG SEIN OPPTUR i NORGES FØRSTE NASJONALE SERIE

ODD MED HISTORIENS STØRSTE TAP

Odd ble Norgesmestere i 1913 og ble av alle regnet som Norges beste lag da en ny sesong stor for tur. Da ble Odd rammet av tre utfordringer som slo de litt ut av balanse. Det var ikke fremmede utfordringer, men denne våren ble det galt.

For det første slo baneforholdene inn. Sportsplassen på Marensro ble brukt som skøytebane om vinteren og det tok atskillig tid før den var opptint og tørr. Odd hadde rett og slett ikke gode nok treningsforhold og kom alt for seint i gang med treningene.

Militærtjenesten ble på denne tiden avtjent noen uker på forsommeren. Det førte til at når banen endelig begynte å bli brukbar, så var flere av spillerne på «moen» og hadde problemer med å få fri, i hvert fall til treninger.

Den tredje utfordringen var at flere av Odd-spillerne også var aktive turnere. Hvert år var det stort turnstevne i pinsen og Odd hadde gode tradisjoner for å gjøre sterke prestasjoner her. Det betydde at noen av spillerne prioriterte turn fram til pinsen.

Med andre ord: Odd kom alt for sent i gang med treningene denne sommeren. De fikk ikke satt laget før det barket løs med kamper. Siden skal vi høre at militærtjenesten trolig var noe utvidet dette året, i hvert fall befant noen av spillerne seg i militæret også i begynnelsen av august. Det skulle får konsekvenser for Odd, som synes den dag i dag.

NORGES FØRSTE NASJONALE SERIE

Allerede i januar kunne vi lese i avisene om fotballforbundets vedtak om å arrangere et ligaspill i Norge på linje med det de hadde i England og Sverige. De bestemte også hvilke lag som skulle delta. Det var de to beste lagene fra Kristiania, de to beste i Grenland, et fra Smaalenene (Østfold) og et lag fra Vestfold.

Lagene skulle møte hverandre i to kamper fordelt på to serier, en om høsten, etter NM-kampene i 1914 og en på våren 1915.

Friggs jubileumsturnering

Odd ble også invitert til Friggs 10-årsjubileum i juli. Foruten Frigg og Odd, skulle Ørgryte fra Sverige delta. Frigg skulle siden bli årets Norgesmestre.

GENERALFORSAMLINGEN

Generalforsamlingen 6.april holdt på de gamle tradisjonene ved at mange av de aktive spillerne også tok ansvar i styre og stell. Formann ble riktignok skipsreder/trelasthandler Haraldsen. Årets kapteiner ble Bjarne Gulbrandsen og Per Skou. I praksis skulle det vise seg å bli Per Skou da Bjarne Gulbrandsen spilte få kamper og etter hvert la opp. Visekapteiner ble Henry Reinholt og Ingolf Pedersen.

En annen liten sak, som skulle få betydning, var at generalforsamlingen henstilte til styret å få ordnet et gutteparti og skaffe dette kyndig instruksjon. Hvordan opprettelsen av dette guttepartiet sammen med utbruddet av første verdenskrig skulle sette spor i Odds historie kommer vi tilbake til.

FØR SESONGEN

Odd 2 åpnet bra med hjemmeseier 4-2 over A-laget til Drammens IF. Bra med publikum var det også, selv om det eksakte tall ikke er oppgitt. 13.06 fulgte de opp med 3-1 seier over Snøgg på Notodden. Returkampen mot Drammens IF i Drammen 06.06 endte 1-1.

Litt verre var det med åpningskampen til A-laget mot Sarpsborg. Laget var ikke bra trent og måtte stille med tre B-spillere i angrepsrekka. Kampen endte 0-0 og høstet ikke så veldig gode anmeldelser.

Kretslaget, Grenlandslaget, spilte et par svært interessante kamper denne våren. Vi nevner disse fordi det var flere Odd-spillere på laget. Den første kampen var en treningskamp mot et sammensatt lag fra Urædd og Odd. Grenland vant 4-0. Så fikk spillerne en opplevelse av de sjeldne da de fikk møte Crystal Palace på Norgesturné. Det endte 0-6. Endelig spilte de en kvalifiseringskamp mot Kristiania hvor de tapte knepent 1-2 på bortebane. Vinneren skulle representere Norge i en kamp mot Sverige. Det falt da på Kristiania.

En viktig kamp for kretsserien ble utsatt i fjor og spilt 24.05 i år. Kvalifiseringskamp mellom Fram, Larvik og Storm om hvilket lag som skulle spille i A-klassen. Den kampen vant Storm med 1-0. Fram som er at av lagene i kretsen med en stor historie så langt må altså nøye seg med spill i B-klassen denne sesongen. Det skulle komme til å gå bra.

KRETSSERIEN

7. juni braket det løs med første kamp i kretsserien for A-lagene. For å få delta i NM må laget vinne Kretsserien. Slik er det. Første kamp er hjemme mot det nye laget i A-klassen, Storm. De andre lagene er Urædd og Larvik Turn.

Odd vinner 2-1, men avslører at treningsgrunnlaget ikke er som ønsket. De leder 1-0 til pause etter at Per Haraldsen nikker ballen i mål. Med under et kvarter igjen utligner Storm og det blir liv både på tribunen og på banen. Et velrettet langskudd fra Thorolf Grubbe fire minutter senere avgjør kampen og Odd kan puste litt lettere.

Det spesielle for Odd i historisk sammenheng er at dette er Einar Jeja Gundersens debut. Han spilte i stedet for høyre vingen Jonas Aas, som var forhindret.

Dartford

En av grunnene til at Odd ble regnet som Norges beste fotballag etter 1913-sesongen var at de vant 2-1 over det engelske profflaget Dartford. De kom på ny Norgesturné i 1914. De skrev til Odd og lurte på om Odd ville møte de igjen. De ville nok gjerne revansjere seg også.

Dartford spilte kamper nesten hver dag de dagene de var i Norge og med hell. Kampen mot Odd fant sted 10.06, d.v.s det var den første kampen. Lagene ble enige om en ny kamp et par dager senere.

I den første kampen vant Dartford 1-0 på Sportsplassen. Vi vet jo nå at Odd ikke var så godt trent denne forsommeren, som året før, så alt i alt var det en god prestasjon av Odd. Det morsomste fra den første kampen var at Odd laget litt ablegøyer. De ble overrasket over Dartfords strategi med å kaste seg ned og rulle rundt i pine for å få frispark. Det ble litt for tydelig på en måte. Men dette fant Odd et mottrekk mot. Hver gang en Dartfordspiller kastet seg ned og vrei seg på bakken, kastet umiddelbart en eller to Oddere seg ned også, med de samme pinsler selvfølgelig. Bortsett fra at de må ha hatt det ganske så moro oppnådde de også at Dartford la bort den strategien.

Fredag møttes lagene igjen. Det var fullt på Odd stadion på nytt. Per Haraldsen var tilbake som senter og Bjarne Gulbrandsen, som skulle være årets kaptein, men som endte opp med nærmest å legge opp, kom inn som half for Thoralf Grubbe, som pådro seg en benskade sist. I tillegg fikk senterhalf Peder Henriksen en skade, slik at han i 2. omgang haltet rundt uten å kunne gjøre så mye nytte for seg.

Odd fikk ikke revansje, men klarte hederlige 2-2. Det etter at Dartford tok en tidlig ledelse idet 5. minutt. En høy ball, som bare dalte over Ingolf Pedersen i målet. Så fulgte Odds beste periode i kampen, resten av 1. omgang. De etablerte et bra press, som endte i to mål. Først scoret Per Haraldsen etter et frispark og like før pause nikket Rolf Haakonsen inn et innlegg fra Henry Reinholt.

Med «10 mann» i 2. omgang klarte ikke Odd å utfordre Dartford, som scoret en gang og sikret uavgjort. Engelskmennene spilte tøft og kampen er i flere kilder beskrevet som voldsom. Det Odd burde lære av engelskmennene er rask orientering på banen, plassering og kunsten å dekke sine medspillere f.eks. ved utkast. (Her tror vi kanskje medspillere skal være motspillere og at utkast kan være utkast fra keeper, men like gjerne skal være innkast). Ellers kan vi trolig oversette det de skulle lære med tempo i pasningsspillet og oppdekning eller press mot motstander. Høyt press var neppe oppfunnet.

Tilbake til Kretsserien

Urædd i Porsgrunn var kamp nummer to. Det ble ingen stor kamp ifølge referatene. Odd vant 2-0 og var så langt i rute. Utfordringen var at det var ganske tydelig at flere av spillerne manglet trening.

Hjemmekampen mot Urædd gikk bare noen få dager etter. Her vant Odd 4-0, så seieressifrene var det ikke mye å si på. Einar Jeja Gundersen kommer inn på laget når det er skader og har ikke fast plass riktig ennå. Han spiller fast på Odd 2 eller Odd B, som det het den gang. De spilte en kamp mot Odd IF, som besto av turnere og friidrettsutøvere. Jonas Aas spilte f.eks. for dem. Gode, gamle fotballspillere som keeper Tostrup Rødseth og Marius Lund var med. Og som toppen av kransekaka stilte vår eminente mesterturner Peter Hol opp. Referatet vil ha det til at han enten ikke var i så veldig god form eller tok det litt humoristisk. Odd 2 vant 2-0 etter en skikkelig batalje. Kampen vakte mye oppmerksomhet og hadde mange tilskuere.

To ukers sommerferie i Kretsserien betød ikke at Odd tok fri. Da kjørte de to treningskamper mot Urædd. Med tanke på den litt dårlig trente troppen denne sommeren var det en god løsning. Den første treningskampen eller privatkampen, som vi har kalt det, gikk 08.07. Odd vant 3-0 i Porsgrunn etter 1-0 til pause. Det er lite å hente i referatene fra kampen, men dommer Jonas Hobber fra Porsgrunn får så hatten passer. Begge lage spilte for øvrig bra.

En uke etter var det gjenvisitt i Skien for Urædd. Det ble nærmest en reprise. Odd scoret en gang i 1. omgang og to i 2. omgang og vant 3-0 igjen. Urædd var slett ikke borte i denne kampen og spenningen bygger seg opp. Er Odd i stand til å slå Larvik Turn når kretskampene kommer i gang igjen? Vi aner en liten tvil, men bare liten.

Før kampen mot Larvik Turn tar vi inn et stykke fra Varden 14.07, lettere modernisert:

«Av kretskampene i Grenland gjenstår det nå tre kamper – to mellom Larvik Turn og Odd og en mellom Storm og Urædd. Odd og Larvik Turn skulle egentlig ha spilt sist søndag, men etter ordre fra forbundsstyret ble kampen utsatt – visstnok fordi det var meningen at sette Odd opp mot russerne om disse hadde vunnet den siste kampen i Kristiania. (Det ble det ikke noe av)

For som tidligere sagt ansees Odd som landets sterkeste klubblag for tiden. Og dog – så lunefull kan skjebnen være – er det langt fra sikkert at denne klubb blir kretsmester.

Saken er den at Larvik Turn har vunnet alle sine kamper hittil, mens Odd spilte uavgjort på Storms bane mot denne klubb og har derfor et poeng mindre enn Larvik Turn. Nå er Larvik Turns bane meget vanskelig å spille på og det er sjelden fremmede lag vinner der.

Skulle nå følgen bli at Larvik Turn og Odd vinner på hver sin bane, så er Larvik Turn kretsmestere. Vinner derimot Odd kretsmesterskapet så kan de være temmelig sikre på å nå opp også i finalespillet (NM) – noe Larvik Turn neppe har utsikter til.

Kampen i Larvik søndag imøtesees derfor med stor spenning i interesserte kretser.»

Larvik Turn

Den avgjørende kretskampen sto søndag 19.07 på sportsplassen i Skien i stekende varme og litt vind. Odd kjørte på fra start og hadde føringen i 1. omgang. De kom også til flere farlige muligheter, men Larvik Turn hadde en meget god keeper i Asbjørn Aamodt. Han var ikke dårligere han i den andre enden. Også Ingolf Pedersen, «Skruen», avverget farlige situasjoner slik at det til pause var 0-0, selv om Odd hadde føringen.

Etter pause kom ikke Ingolf Pedersen ut igjen på banen. Han lå inne i Turnhallen og kastet opp. Midtbanegiganten Peder Henriksen, som hadde vært ute av banen i 1. omgang med en smell, måtte inn målet. Odd spilte med 10 mann i 10 minutter. Da kom «Skruen» ut igjen, men i helt form var han tydeligvis ikke.

Litt ut i omgangen er «Skruen» på «skogtur». Han løper ut nesten til cornerflagget. Når det da blir skutt fra venstre fanger ytre høyre Bj. Hansen opp ballen og for åpent mål kan han enkelt legge ballen i nettet. Og det stopper ikke der. I løpet av bare noen får minutter har både Sandfossen og Hallberg levert fine skudd, som sitter i nettet. Odd er ille ute.

Dommer er den kjente Per Christian Andersen fra Kristiania. Han sier etter kampen at dette var den dårligste kampen han hadde sett av Odd i år. Det skortet på samspill og skudd. Det ble også somlet for mye i løperrekken. Hadde Odd spilt som de gjorde mot Dartford og i kretskampen mot Kristiania (med 10 Oddspillere på kretslaget), så hadde de lett vunnet denne kampen.

Det gjorde de ikke. De tok seg sammen og presset mye på slutten, men forgjeves. Larvik Turn vant 3-0 og da Odd også hadde tapt et poeng mot Storm var det rimelig klart at Larvik Turn var kretsmestere og skulle representere Grenland i NM.

Gjennom hele sesongen så langt har det blitt stilt spørsmål med Odds trening. Så blir også konklusjonen etter denne kampen. De er for dårlig trent i år. Og med det var kretsserien slutt.

Friggs 10års jubileumsturnering

25. og 26. juli kom et mellomspill. Odd var tidligere på sommeren invitert til å delta i en minijubileumsturnering i anledning Friggs 10-års jubileum. Frigg og Mercantile fra Kristiania, den norske mester Odd og den svenske mester Ørgryte.

Odd trakk Ørgryte og skulle spille i den andre kampen lørdag. Frigg – Mercantile i den første. Frigg vant 6-2 over Mercantile. Vi har tidligere slått fast at Odd var dårligere trent i år enn i fjor. Forventningene var likevel høye til laget inne i Kristiania. Odd er fortsatt en «skremmende» motstander for Kristiania-lagene.

Kampen mot Ørgryte ble intens og Odd kjempet som forventet slik at 1. omgang ble ganske jevn. I 2. omgang var derimot Ørgryte for sterke og de hadde et klart overtak. Det endte i en scoring og Odd mistet den pokalen. Likevel absolutt godkjent innsats!

I finalen søndag slo Ørgryte Frigg med 5-1. Det også et aldri så lite kompliment til Odd.

Utbrudd av 1. verdenskrig

I månedsskiftet juli-august bryter det ut krig i Europa. Det eskalerer og ender opp i 1.verdenskrig hvor Norge stilte seg nøytralt, men likevel fikk kjenne konsekvenser. Lokalt hadde det den konsekvens at Odd fikk problemer med å få sine spillere fri fra militæret. Det skulle igjen føre til noe vi håper er en uslåelig rekord da Odd gikk på sitt største tap i historien omtrent på dagen da 1. verdenskrig brøt ut.

Det begynte med at kretskampen mot Larvik Turn måtte utsettes, både og to og tre ganger. Til slutt sa Larvik Turn nei, nå må kampen spilles. Det var 02.08, samme dag som Odd 2 møtte Fram 2 til kretskamp i Larvik.

Odd fikk ikke fri de spillerne de hadde på «moen» og med B-kamp i tillegg, valgte de å sende guttelaget sitt til Lovisenlund i Larvik for å møte årets kretsmester. Et lag, som også slo Norges landslag denne sesongen. Odds guttelag besto av gutter i alderen 14-17 år. Vi snakker altså ikke om et juniorlag, men et guttelag. Larvik Turn vant 19-0. Det er det største tapet Odd noen gang har opplevd og troner den dag i dag (2023) øverst på den lista.

Privatkamper og en Pokalkamp

Etter skuffelsen i kretsserien ventet det en rekke med privatkamper. Den første i Porsgrunn mot Urædd 06.09. Odd manglet 5 mann, men ifølge Grenmars beryktede referent leverte lagene en forrykende kamp, som landets beste klubber ville hatt problemer med å vinne. Urædd vant denne etter å ha vært best i 1. omgang og skaffet seg en 2-0 ledelse til pause. Odd er best i 2. omgang, men får kun 2 mål og da vinner Urædd fordi de fikk et til. 2-3.

De fleste mente at Odd første mål ble til ved hjelp av armen, noe som får H.B. i Grenmar til å melde at kampen endte 3-1 (2).

Returkampen gikk 19.09 hjemme hos Odd. Både Varden i Skien og Grenmar i Porsgrunn kaller det en vennskapskamp, selv om det kunne gå litt hardt for seg, ifølge Varden. Litt typisk avisreferatene på denne tiden, så tar de ganske tydelig parti. Odd vinner 4-3 og ifølge Varden etter at Odd har dominert store deler av kampen. Grenmar har sette en jevn kamp hvor angrepene bølget fram og tilbake. Resultatet er ganske jevnt, 4-3.

Noen vil vite at Sportsplassen lå på Marenso, like opp mot Odds Turnhall, som i dag er Tabernakelet, Pinsevennenes gudshus. I denne kampen fikk Urædd straffe. Karl Pedersen, «Småkarl» fra Urædd, traff for langt ned på ballen, som da gikk langt over og knuste et vindu i Turnhallen og sørget for glassmusikk til publikum (Grenmar).

Neste privatkamp var bort mot Sarpsborg 27.09 på Sarpsborg stadion. Odd stilte med 5 reserver, deriblant Einar Jeja Gundersen og Nils Torstensen. Odd var knusende overlegne. Sarpsborg holdt i et kvarter. Da satte Sverre Andersen inn det første målet. Etter få minutter kom det to typiske Jeja-mål. Først innlegg fra den ene siden, som han nikket i mål. Minuttet etter fra den andre siden, som han også nikket i mål! De tre målene i 2. omgang kjenner vi ikke målscorere på, men Jeja er i gang og – Odd er i ferd med å komme i form!

11.10 spilte Odd mot Storm på Sportsplassen og vant 4-1. Det er alt vi vet om denne kampen, men den bekrefter jo at Odd har formen inne. Det nærmer seg de første kampene i forbundets «nasjonale» serie.

Fjorten dager senere 25.10 var det en slags generalprøve mot Drafn i Drammen. Det gikk vel omtrent slik som generalprøver skal gå. Det gikk dårlig. Egentlig skulle A-laget spille mot Drafn og B-laget mot Mjøndalen i Mjøndalen. Den siste måtte avlyses for å få nok folk til A-kampen mot Drafn. Det endte opp med 4 A-spillere og 7 B-spillere. En av B-spillerne var keeper Sverre Moen, som reddet Odd fra et større tap enn 1-3, som det ble til slutt. Han reddet to straffer og reddet en rekke sjanser i en kamp hvor Drafn presset hele tiden.

LIGAKAMPENE

Representantskapet i Norges fotballforbund besluttet å iverksette en liga, eller serie, som vi ville kalt det, mellom 6 østlandsklubber. Klubbene ble valgt ut fra to kriterier, kommunikasjoner og dyktighet. Følgende klubber ble tatt med: Kristianias to beste: Frigg og Mercantile, Grenlands to beste: Odd og Larvik Turn, Vestfoldmester Drafn og Smaalensmester Kvik Fredrikshald.

Odds aller første seriekamp på nasjonalt nivå, eller ligakamp, som de kaller det her, fant sted 01.11.1914 på Frogner stadion mot en av erkemotstanderne, Mercantile fra Kristiania. Det ble fort bekreftet det som har vært en tråd gjennom hele fotballhistorien fram til 1914: Klubbene fra Kristiania er gode med ballen. Godt samspill og kortpasninger. Ganske elegant fotball egentlig. Odd, som i store deler av de første årene var Norges beste lag og fryktet av alle i Kristiania, var mer preget av energi, kraft og innsats.

Odd stilte med fullt lag bortsett fra keeper hvor Sverre Moen stilte i steder for Ingolf Pedersen, «Skruen». Det ble en intens første omgang med høyt tempo, innsatsfylt og hardt uten å være for hardt, ifølge Varden.

Odd hadde overtaket i store deler av omgangen og skapte mange farlige situasjoner foran Mercantiles mål. En av de endte i scoring. Så langt årets beste kamp av Odd. Mercantile hadde bare et skudd på mål.

I andre omgang satset Mercantile alt på å ta igjen Odd. De presset også, men ble for ivrige. Backene kom for langt opp på banen og Odd kunne kontre inn mål nummer to. Mercantile svarte med et langskudd som føk i nettet. Da var det 20 minutter igjen. Angrepene vekslet, men det blir ikke noe mer ut av det og Odd vinner 2-1!

Kristianiaavisene skriver at Odd er «det mest fryktede og det mest elskede lag, som besøker Kristiania!»

Neste runde var hjemme mot Kvik fra Fredrikshald. De hadde sjokkert med å vinne over Norgesmestrene Frigg i første runde. Det var første gang Kvik spilte i Skien. De fikk ikke noe godt minne. Odd vant 6-2 og leder ligaen etter to runder.

Riktignok sjokkåpnet Kvik med scoring i første angrep, dvs. de får straffe etter hands av Aulie og straffen ender i mål. Odd svarer og i neste angrep nikker Jeja rett utenfor. Like etter legger Jonas Aas inn corner og Sverre Andersen legger den i mål. Ikke lenge etter scorer Einar Jeja Gundersen, også dette målet etter corner. I en merkelig kamp lager Grubbe hands like etter det igjen, ny straffe og 2-2.

Sverre Andersen brenner to straffer for Odd før Henry Reinholt skyter i mål og før omgangen er over scorer Odd etter enda en corner, denne gangen ved Per Haraldsen, 4-2.

Odd var overlegne i denne omgangen og hadde god kontroll til pause. I 2. omgang var skuldrene lavere og humøret bedre. Odd hadde kampen i sin hule hånd. Kvik ble lavere og lavere og det var bare et spørsmål om tid før det ble flere mål. Først legger Reinholt inn og Jeja scorer sitt andre og Odds fjerde cornermål. Endelig går et skudd fra Per Haraldsen inn og gir sluttresultat 6-0.

Odd avslutter sesongen på en strålende måte med to sterke seiere og ledelse i den nasjonale ligaen. Pila peker definitivt oppover før neste sesong!

KRETSSERIE B

Odd 2, eller Odd B, som laget ble kalt den gang, spilte i Kretsserie B. Det var en serie for andre-lagene og de nest beste klubbene i kretsen. Vinneren spilte kvalifisering om opprykk til A-klassen, hvis det ikke var et andrelag.

Odd 2 åpnet serien mot Urædd 2 og vant greit 3-1. Et av målene ble scoret av Sverre Moen, som også sto i mål i flere kamper denne sesongen.

Den andre kampen gikk på Pors bane på Vestsiden i Porsgrunn. 1. omgang var tilnærmet jevn, men i 2. omgang handlet det bare om et lag og Odd vant greit 4-1. Særlig høyre vingen Nils Torstensen ble fremhevet. Pors var ikke i A-klassen så dette var deres førstelag.

Uken etter, 29.07 sto Storm 2 for tur. I motsetning til A-laget kommer det ingen klager på skyteferdighetene til løperne på Odd 2. Etter en jevn 1. omgang, boltret de seg i 2. omgang og ga seg ikke før det sto 6-2. De to imot er vel grunnen til at forsvaret ikke får like god attest som løperrekka. Samtidig skjer det nå ting ute i Europa. Det ender med utbrudd av det som senere går under navnet 1. verdenskrig.

Fram slo Odd 2 4-1 i neste serierunde. Det var dagen da Odds guttelag representerte Odd mot Larvik Turn i samme by og tapte 0-19. Og det var da 1. verdenskrig begynte. Ingen spesielt god dag. Fram ledet 1-0 til pause.

Hjemmekampen mot Urædd 2 ble ingen stor utfordring til tross for glatt bane på grunn av regnvær. Odd vant greit 3-0 for ordens skyld med 10 mann.

Så var det duket for revansjekamp mot Fram og mulighet for å vinne serien. Fram var best i 1. omgang i Skien og ledet 1-0 til pause. Odd med et par nye ansikter, som vi ikke kjenner navnet på spilte seg bedre opp i 2. omgang og vant denne 1-0. Kampen ender altså 1-1, noe som betyr at Fram vinner B-serien og skal spille kvalifisering om opprykk til A-klassen.

Sesongens siste kamp i Kretsserien for B-lag gikk hjemme på Sportsplassen mot Pors 19.08. Odd spilte mye bedre enn forrige søndag mot Fram og skuddene haglet mot Porsmålet. Det ble to mål i 1. og et i 2. omgang før Pors reduserte. 3-1 til Odd 2.

Igjen er bra sesong av Odds nest beste, selv om de denne gangen måtte bite i gresser for A-laget til Fram.

Nå følger et tillegg til fotballglade lesere. Mange unge norske gutter utvandret til Amerika på slutten av 1800-tallet og begynnelsen 1900-tallet. Flere av disse spilte fotball. Et eksempel på dette følger under:

TILLEGG

Fotball i Amerika. To norske klubber. Flere Skiensgutter.

Brev til Varden. Milwauki i Wisconsin 18.07. (Språket lett modernisert)

Jeg husker godt hvordan min hjemby Skien alltid var interessert i alt som vedrørte fotball. Derfor tror jeg at det vil interessere de mange fotballinteresserte hjemme i Skien å høre litt om hvordan norske fotballspillere og kanskje i særdeleshet fotballspillere fra Skien, fremdeles gjør seg bemerket i fotballkretser herover i Amerika.

Så vidt vites er det to norske klubber i Amerika, som tilhører det amerikanske fotballforbundet. Disse to klubbene er Viking, Milwaukee og Fram, Chicago. Ja, Viking hvor jeg er medlem tilhører det østre fotballområdet og i kampen om mesterskapet ble de en god nummer tre, noe man betraktet som utmerket da klubben er en ung klubb og det må bemerkes at vi spiller mot mange av de beste lagene i Amerika. Alt i alt spilte Viking 16 kamper, hvorav 11 ble vunnet 3 uavgjort og 2 tap. I begynnelsen av sesongen trodde man i fotballkretser at Viking ville vinne mesterskapet og erobre gullmedaljer og pokal, men da flere av våre beste spillere reiste hjem i anledning av 100 års jubileet (Norges grunnlov), ble midtbanen vår svekket så mye at vi måtte være tilfreds med 3.plass i år. Vi håper at vi kan representere Norge på en enda verdigere måte neste sesong.

Fotballklubben Fram, Chicago, gjorde seg også bemerket i fotballkretser i år. De slo flere av de beste lagene i Chicago. Da man blant de norske fotballinteresserte i Chicago og Minnesota gjerne ville vite hvilken av de to norske klubbene hadde det sterkeste og beste laget, ble begge klubbene enige om å prøve krefter for å finne ut hvilket lag som skulle ha æren av å være overmann.

Den første kampen ble spilt 14. juni på Vikings bane. Kampen ble hard da begge lagene spilte utmerket. Viking viste seg å være overlegne når det kom til finere taktikk og samspill. De vant med 3 mot 1. Kampen ble i det hele tatt meget pent spilt og ble overvært av 4000 tilskuere. De norske turneres musikkorps fra Chicago spilte norske melodier under kampen og høstet stormende applaus fra samtlige norske spillere og tilskuere. Den 28. juni reiste Viking til Chicago for å spille kamp nummer to. Denne ble, som den første, hardnakket, men Viking viste seg igjen, som i den første kampen, å være overlegne og beseiret Fram igjen, med 2 mot 0. I 1. omgang holdt Fram Viking stangen, da sistnevnte var litt uvant med den noe ujevne gressbanen og det lyktes ingen av lagene å score. Men i 2. omgang begynte Viking å spille sitt vante gode og velberegnede samspill og da varte det ikke lenge før ballen lå i Frams nett for mål nummer 1. Framguttene satte nå alt inn på å utligne, men Vikings forsvar kunne ikke gjennombrytes, da de leverte et briljant spill. Særlig må nevnes Skiensguttene William Olsen, som senterhalf og Hans Aas og Jørgen Torgrimsen på backplass. Snart ble ballen igjen sendt oppover mot Frams mål. Resten av kampen var ballen på Frams banehalvdel og det ene skuddet etter det andre ble sendt mot Frams mål, men Frams målmann var på sin post og ved en sjelden dyktighet lyktes det han å parere alle angrep. Kampen endte med at det ikke ble scoret flere mål og det endelige resultatet var da 2-0 i Vikings favør (de vant begge kampene).

Etter begge kamper samlet man seg til vellykkede seksaer (fester) hvor man tilbrakte hyggelige stunder sammen og oppfrisket minner fra vårt kjære fedreland Norge og taler ble holdt «en gros» for det som er ekte norsk og våre brødre fotballspillerne hjemme ble rost i høye toner og gitt æren for at Norge har verdige representanter også her i Amerika.

Følgende spilte på Vikings lag: Rolf Brynildsen, Kristiania – John Marthinsen og Mathis Bredvei, Larvik – Carl Johnsen, Sandefjord – Harald Andersen, Drammen, samt de seks Skiensgutter: Gustav Christensen (trolig sønn av Gustav Ferdinand Christensen, tannlegen), Jørgen Torgrimsen, Hans Aas, William Olsen, Einar Olsen ( 1 kamp for Odd og 6 kamper for Odd 2 i 1911), Arthur Larsen.

Følgende andre Skiensgutter tilhører Viking: Alf Lammers, Lars Jensen, Carl Hansen, Johan Nielsen (19 kamper og 4 mål for Odd 1905-1908, inklusiv to NM-titler) , Ragnar Pedersen. Viking driver foruten fotball, turn og idrett (friidrett).

Med en hilsen fra alle Skiensguttene til venner og bekjente håper jeg at Skien alltid vil fortsette å være en av Norges beste i fotball og idrett.

Gustav Christensen