Groas grep: Cupeventyret i 1984
Ulf Moen - her i den danske landslagstrøya - skjøt
Erik Thorstvedt omtrent inn i mål da han dunket inn 1-0-målet mot
Viking. Foto: Inge Fjelddalen
TA, 18.08.07 13:13
Odd Grenland og cup er det historisk sus over. Fortsatt er oddrane
øverst på listen med 12 cupmesterskap. Nå skal det sies at en del av dem har
kommet på billigsalg, spesielt frem til 1917, da det kun var inviterte lag som
deltok.
Cupen har i mange år hatt høy status i Norge og alltid er det en eller
annen askeladd som greier å skape trøbbel for topplagene, slik som Nybergsund i
år.
I 1970- og 80-årene var Odd kjent som et cuplag som kunne slå de beste,
for så å ryke på et serienederlag for en antatt dårligere motstander.
Når Odd skal spille kvartfinale mot et av Norges mest meritterte lag,
Viking, kan det være artig å se litt tilbake i tid og tidligere cupmøter mot
Viking.
I 1983 vant Odd 3. divisjon (nåværende 2. divisjon), der de spilte mot
lag som Teie og Stag. Samme året slo de Viking i 3. runde i cupen med 2-1 på
bortebane, etter scoringer av Tor Erling «Hoggen» Hogstad og Roar Stavdal.
Haugar ble for øvrig for sterke i 4. runde.
Året etter var jeg selv så heldig å få sjansen til å være med på
cupmoro, etter en overgang fra Herkules.
Det var det veldig nære på at det ble cupfinale, og det måtte to
semifinaler til før vi røyk for Viking i Stavanger.
Samme året kom vi nest sist i 2. divisjon, og datt ned på dårligere
målforskjell enn Brumunddal. Men vi viste altså at uttrykket cup er cup, hadde
sin mening.
Allerede i 1. runde havnet vi trøbbel mot Tollnes (4. divisjon), og en
sen utlikning av Espen Hartvig reddet ekstraomganger. Der scoret Hoggen og vi
smøg oss videre til 2. runde.
Der møtte vi divisjonskollega Bærum og greide 2-2 på bortebane etter at
Hoggen og Lars Petter Røise scoret. I omkampen vant vi greit 3-1 etter to
scoringer av Brede Halvorsen og en nettkjenning av Ulf Moen. Det var for øvrig
ikke veldig populært blant porserne at Brede valgte Odd fremfor moderklubben
fra Vessia. Brede ble for øvrig Norges første non-amatør etter overgangen fra
Moss. Det vil si at spillerne kunne ha 40 prosent av total inntekt fra fotball.
3. runde-kampen gikk mot Moss, som var et av topplagene i øverste
divisjon. Vi greide utrolig nok 2-2 på Melløs etter scoringer av Knut Seland og
Brede Halvorsen, og sikret oss omkamp igjen. Tre dager senere tapte vi
sedvanlig nok 3-1 for Brumunddal i serien og det attpåtil på hjemmebane!
Omkampen mot Moss ble en minnerik affære for min del. Først presset jeg
Norges første englandsproff - Einar Jan Aas - til selvmål, før jeg ble
matchvinner med en heading. I overskriften dagen derpå mente avisa at jeg med
den scoringen hadde tilbakebetalt Odd med renter, siden jeg ble kjøpt fra
Herkules samme år, for den anseelige sum av 8000 kroner!
Linjedommer Tore Aaland kom for øvrig i fokus i den kampen etter å ha
annullert en scoring fra Moss-angriperen Stein Kollshaugen. Han slo ballen inn
med hånden, og det som utløste store protester fra mossekråkene var at Aaland
hadde ansvaret for motsatt banehalvdel og dermed sto 60 meter unna.
I 4. runde fikk vi hjemmekamp mot kometen i norsk toppfotball det året,
Strindheim.
Der ble det lett seier med 3-1 etter scoringer av Seland, Hoggen og
Halvorsen.
Ikke ukjent spiss på det laget var Gøran Sørloth, en av sesongens
kometer i norsk fotball. Sørloth tok etter hvert patent på begrepet «møtende
spiss».
5. runde og atter en gang hjemmekamp mot mønsterbruket i norsk fotball
den gang, Bryne.
Med nåværende proffagent Rune Hauge som sportsdirektør var Bryne et av
topplagene i norsk fotball. Vi gjorde årets kamp, og utspilte jærbuene totalt.
Ulf Moen scoret begge målene og var enorm denne kampen.
«Aldri i min tid med Bryne har jeg sett laget blitt så utspilt», sa en
oppgitt trener Kent Karlsson etter kampen.
Semifinaletrekningen ga oss Viking på hjemmebane og vi merket at
cupstemningen var stigende. Vi snakket litt om eventuell cupbonus, men det
eneste jeg kan huske vi fikk var hver vår BikBok- og Poco Loco-genser, som
daværende toppsyklist Dag Erik Pedersen hadde ordnet. Noen bonger på Hawk ble
det vel også, minnes jeg ...
8852 betalende var innenfor portene mot Viking, men det reelle tallet
var vel nærmere 11 000, ble det påstått.
Det snakkes ofte om rutine og nerver når noe står på spill, men jeg
husker at vi yngre var langt mer avslappet i forhold til prestasjon enn de
såkalte «gamle og erfarne», som hadde mer press på seg enn oss ungkalver, som
bare gledet seg.
Kampen endte 1-1 etter at Ulf Moen hadde skutt Viking-keeper Erik
Thorstvedt nesten inn i goalen.
Like etter laget jeg straffespark etter å ha felt landslagsback Svein
Fjælberg. Engelskmannen Gary Goodchild skjøt like godt utenfor.
