Forlot byen i skam, nå snakker han ut: – Det er mye jeg ønsker var
annerledes
Året i Skien ble definitivt
ikke slik Zbyněk Pospěch (41) så for seg da han satte seg på flyet fra
Tsjekkia. Nå snakker han ut om tiden.
MANNEN, MYTEN, LEGENDEN?: Zbyněk Pospěch (41) sin tid i Skien ble kort,
men fortsatt snakkes det masse om han. Foto: Arkiv
Varden - Tor
Henrik StenslandSportsjournalist
Dette er historien om tidenes
dyreste fotballspiller kjøpt av Odd. Dette er en historie om forventning og
skuffelse. Dette er en historie om hva som kunne vært, men som definitivt aldri
ble. Dette er en historie om en mørk tid, som kan bli en realitet på nytt.
Hentet Odd virkelig feil Pospěch, som mange vil ha det til?
Vår del av historien starter i
2019, og går faktisk via to andre mediehus før det endte opp hos Varden. I 2019
tok nysgjerrigheten til Vardens journalist overhånd. Hva skjedde egentlig med
Zbyněk Pospěch? To år senere fikk jeg svar, og kontakten var opprettet. Han
spurte om å få spørsmålene skriftlig da engelsken var rusten. De fikk han i
2021, men det skulle ta tre år til før vi fikk svar. Telefonen lyste opp etter
en morgenmøte i oktober.
– Jeg beklager så mye, dette
glemte jeg helt, skriver han etterfulgt av en latteremoji.
FORVENTNINGER: Det var nærmest et krav om at Pospěch skulle
levere fra start.Foto: Reidar Peersen / Arkiv
Rekordsignering
En 25 år gammel spiss på
nærmere 1,90 ble hentet til Odd i 2007. Daværende sportssjef Hallvar Thoresen
bekreftet at det var en overgang de hadde jobbet med lenge, og av avtalen var
dyr. Hvor dyr? Ingen vil bekrefte, men ryktene i avisene på den tiden var på
rundt sju millioner kroner, noe som hadde vært enda mer i dag.
– Jeg vil ikke si noe eksakt
sum, men klubben brukte mye penger på meg, det vet jeg, bekrefter han selv.
Det endte som det måtte. En ung
tsjekker som var på sitt første utenlandseventyr. Fire scoringer på 19 kamper.
Ser man bort ifra overgangssummen så har det vært andre som har levert verre
etter hans tid, men med den prislappen forventet man gull og grønne skoger.
Da Odd rykket ned måtte
kostnadene kuttes, og han var blant de som røyk.
– Det endte fort, og stygt. Jeg
ble lei meg av måten alt skjedde på, men sånn er fotballen. Så skal jeg vel
også ærlig innrømme at jeg definitivt kunne ha gitt mer også.
SELVKRITISK: Pospěch innrømmer at det var mye han kunne gjort
annerledes, men at folk i klubben også kunne gjort mer. Foto: Nils-Tore Olsen / Arkiv
Stikk
Til tross for at han tar
selvkritikk for egen innsats, er det også i flere i klubben og rundt han selv,
som han mener har skyld i det som til slutt ble et vondt minne i Odds historie.
– Det handlet ikke bare om meg,
og sluttfasen min i klubben var veldig hektisk. Jeg synes faktisk synd på folk,
på grunn av måten de oppførte seg på rundt den tiden, forteller han.
Ikke nok med avgangen i
klubben, men han forteller også at agenten hans lurte han trill rundt for en
liten sum. Det er nok ikke mange som vet at Pospěch faktisk var utestengt fra å
spille fotball i et helt år.
– Jeg var i kjempetrøbbel. Da
jeg forlot Odd og skulle til Artmedia så hadde jeg en agent som regelrett
ønsket å ødelegge meg og karrieren. Det startet da jeg var i Odd, og fortsatte.
En disputt over penger, som startet med 100 euro utviklet seg til å bli et kaos
med overgangen, og penger jeg hadde krav på. Det førte til at jeg endte opp med
å bli utestengt fra fotballen i ett år, forteller han.
TRØBBEL: Pospěch havnet i store problemer etter tiden i Odd, og var
utestengt fra fotballen i ett år. Foto: Bjørn Borge / Arkiv
Løsnet
Etter et turbulent år i Skien,
hvor han dessverre for mange ble mer kjent blant stamgjestene byen enn på
Falkum, fulgte altså et nye år med kaos i Slovakia (Artmedia), før han var
utestengt og fikk noen kamper for Brno. I 2011 gikk han til storklubben Slavia
Praha, og der scoret han sju mål på 12 kamper i første halvdel. De neste årene
spilte han for Slavia, før han dro videre til en annen klubb i Praha, nemlig
Dukla. Karrieren avsluttet han på nivå to i Tyskland i Energie Cottbus, hvor
han slet mye med skader.
– Det er jo litt ironisk at det
løsnet noen år etter Odd. Jeg hadde noen veldig gode sesonger i store klubber i
Tsjekkia, og hadde jeg hatt den innstillingen jeg hadde da i Odd, så hadde jeg
nok levert bedre. Jeg har alltid følt på en trygghet hjemme, så det har vel
hatt sitt å si det også.
Nå følger han ikke laget
spesielt tett, men han har merket seg at to tidligere lagkamerater fortsatt
spiller. Det overrasket han.
– At Steffen, og ikke minst
Espen fortsatt spiller er jo helt utrolig. Espen er jo ikke mye yngre enn meg,
skriver han med nye latteremojier.
SKUFFET: Det er ingen hemmelig at spissen ikke leverte varene i
oppholdet i Skien. Foto: ARKIV
Gutta og Iva
Han lærte
mye om fotballspilleren, men først og fremst trekker han fram at han vokste som
menneske.
– Det var
en helt ny erfaring for meg. Alt var annerledes. Språket, laget, landet,
fotballstilen, maten. Akkurat maten er for øvrig noe jeg savner hver eneste
dag. Den type mat har vi ikke her i Tsjekkia, forteller han.
Til tross
for at året i Skien, og de to årene etter er de dystreste i hans karriere er
det mye han fortsatt husker.
– Jeg fikk
venner for livet i Skien. Nat (Borchers), Niko (Svein Inge Nikolaisen), Morten
(Rønningen) og Rune (Jarstein). For en gjeng. Det er så synd at det endte med
nedrykk, for ingen forventet det. Vi skulle ikke rykke ned med det laget. Det
skulle ikke være mulig.
– Hva
husker du best?
– Jeg må
nok si scoringen borte mot Start fra starten av egen banehalvdel. Den var
fryktelig fin. Og artig nok så må jeg også nevne Lukas og Iva, som var mine
tsjekkiske naboer. Jeg mener Iva var i Skien for å spille håndball?
Det har
han helt rett i. Iva Fialova-Zamorska spilte håndball i Gjerpen på den tiden.
Samboeren Lukas ble brukt som tolk av Odd de første ukene Pospěch var i Norge.
Stråler
Fotballen
har han ikke klart å legge bak seg. 41-åringen er fortsatt aktiv, men i langt
mindre grad enn før.
– Jeg
jobber sivilt, kan du si, i et selskap, men jeg er også trener for Opava sitt
B-lag. Jeg har returnert til klubben hvor jeg vokste opp, i håp om at jeg kan
lære bort noe av erfaringene jeg har fått fra et langt liv med opp- og nedturer
på fotballbanen, sier han.
Han
spiller også fotball selv, men livet dreier seg om en helt annen enn han selv
nå.
– Jeg
spiller fortsatt fotball, selvfølgelig. Jeg er i Mokre Lazce, som er en
breddeklubb. Jeg elsker fortsatt fotball, og så lenge jeg er frisk så har jeg
planer om å spille. Så får vi se, sønnen min har jo faktisk blitt hele 16 år
nå, så det krever jo også sitt, smiler han.
Til slutt
vier han mye tid til at folk fortsatt tenker på han.
– Det var
utrolig å få beskjed om at folk fortsatt husket meg i Skien. Det ble jeg veldig
glad for, selv om ikke alle minnene sikkert er 10/10. Det ønsker jeg uansett å
takke for, avslutter han.
Publisert: onsdag
30. oktober 2024 kl. 20:53
