Sondre Solholm Johansen

De siste åtte månedene har vært lange for Sondre Solholm Johansen. Han satte seg et hårete mål, og nå er det opp til andre enn han om han skal realisere målet.

KLAR: Sondre Solholm Johansen er tilbake etter åtte måneder på sidelinjen. FOTO: TOR HENRIK STENSLAND

Varden - Tor Henrik StenslandSportsjournalist

22.10.2023 smalt det. Sondre Solholm Johansen måtte forlate banen mot Strømsgodet, med «Soholm er ei fi**e» rungene fra tribunen. Ingen hadde trodd det skulle være så alvorlig, for selv ikke GodsetUnionen hadde sunget det med fasit i hånd. To dager senere fikk han den tunge beskjeden: 10–12 måneder på sidelinjen.

Noen dager senere snakket han med Varden, og ga en klar beskjed:

– Jeg er tilbake 7. juli, bursdagen min, borte på Lerkendal. Merk mine ord.

Fredag var han med i troppen mot Kristiansund, uten at han egentlig var aktuell for noe annet enn 5–10 minutter mot slutten om det ble aktuelt. Neste kamp? Borte på Lerkendal mot Rosenborg.

– Det var ingen leger som trodde det var realistisk, men nå er vi her. Jeg er aktuell for start til lørdag. Jeg har fylt opp meterne jeg trengte i banken denne uka. Jeg er ikke klar for 90, men kanskje en time. Så er det opp til trenerteamet om han ønsker å starte med noen som ikke kan spille hele kampen, forklarer han.

Kanskje får han et symbolsk innhopp, kanskje starter han, kanskje trenger de han på topp mot slutten? Uansett er han tilbake på banen mot Fram Larvik for Odd 2 mandagen etter.

TILBAKE: Her er det første bilde av Sondre Solholm Johansen tilbake på trening. FOTO: PÅL LUNDSHOLT

Godfølelsen

Fredag var han med i troppen fordi det var mange skader, og ikke minst for å få kampfølelsen igjen.

– Det er noe eget å få på seg leggskinn og drakt. Det er første gang jeg har hatt ordentlig adrenalin på åtte måneder.

– Hvordan er det å ikke få dekket adrenalinbehovet? Går det an å forstår at det kan smelle litt for fotballspillere som legger opp?

– Å ja, ja ja. Ikke tenk på det. Jeg tror nok kona mi merker det der mest. Jeg har hatt et behov for å bevege meg i mye større grad, og jeg har ikke blitt trøtt. Jeg har ikke hatt en god natts søvn på åtte måneder, ler han oppgitt.

På lørdag kom smellen. Endelig fikk han kjenne på adrenalinet igjen, og da medførte en skikkelig krasj dagen etter.

– Jeg krasjet skikkelig på lørdag, etter kampen. Da adrenalinet forsvant, herregud. Jeg kan se for meg at det er som å druse på med en runde med sterke stoffer, for så å kjenne at dopaminet forsvinner. Det var spesielt, forklarer 28-åringen.

GLAD: Følelsen av å ta på seg drakta igjen kommer han ikke til å glemme med det første. FOTO: TOR HENRIK STENSLAND

Markedsavdelingen

De siste månedene har han bidratt i klubben på en helt annen måte. Utallige skolebesøk for å promotere klubben, og bidrag i markedsavdelingen. På fredag fikk han endelig bevist for barna at han faktisk var fotballspiller.

– Det var mange unger på StarBil-tribunen, som det var kult å møte. Jeg har vært på sinnssykt mange skolebesøk de siste månedene, og de har ikke trodd på at jeg faktisk spiller i Odd. De har trodd jeg jobber i markedsavdelingen, så var fint å bevise for dem at jeg faktisk er fotballspiller, ler han.

Alle som har truffet han under perioden har nok trodd at han tar det ganske så bra. Det har han gjort også, men midtstopperen innrømmer at det har vært noen tøffe bataljer med fysio Anders Braastad.

– Det har vært bedre enn fryktet. Jeg tror lagkameratene tenker "wow, du er bare blid og fornøyd", mens når jeg har jobbet en til en med Anders er det langt mer frustrasjon. Det blir mye likt, og det gjør vondt, så gjør det mer vondt så løsner det plutselig en dag. I den smertebiten så bygger det seg opp frykt, og man blir redd for om man ikke er på rett vei, sier han og fortsetter:

– Da reagerer jeg ofte med sinne, og det går utover Anders. Verken lagkamerater eller kona har kjent på sinnet, men Anders. Stakkars. Vi har bygget opp et spesielt bånd, og nå vet han hvilke knapper han skal trykke på, og hvilke han skal holde seg unna. På bryllupsreisen min snakket jeg mer med han enn med kona.

JOBB: De siste månedene har han hjulpet til i markedsavdelingen i klubben, og han har også sneket seg ut på banen etter kamp for å ta imot hyllesten. FOTO: TROND R. TEIGEN / NTB

Avansert

Når mer eller mindre alt i kneet ryker er det mange ting man tar for gitt som må læres og trenes opp på nytt.

– Ikke for å være overdramatisk, men det er jo samme opptrening som folk etter bilulykker. Jeg måtte jo lære meg å gå igjen. Tre måneder med å forsøke og sette seg ned på en stol, og så opp igjen, det er brutalt, sier han.

Han kan ikke få roset sin «partner in crime» nok. Det er ikke kona, men Anders Braastad.

– Anders er spesiell der. Vi har gått litt rundt anbefalingene. Anders og jeg har prioritert det man kan gjøre ute på feltet. Da har jeg følt meg inkludert, og vi begynte tidlig med ting som var mulig. Vi har pushet grenser. Jeg har hatt noen småreaksjoner, men da har vi bare skrudd litt tilbake. Det har gått veldig bra, og slag i slag. Jeg unngikk et ordentlig tilbakefall, som mange får. Flaks og flink.

MOROMANN: Solholm Johansen er en sitatmaskin av rang, og er aldri kjedelig etter kamper i mixedzone. FOTO: TOR ERIK SCHRØDER / NTB

– For dum

Han var redd for om han var på riktig på vei, men frykten for at han skal skade seg på nytt kjenner han ikke på.

– Jeg er for dum til å ha frykt. Jeg tenker ikke noe på det. Det er mer det å ikke holde igjen, for jeg er ikke redd for at det skal skje. Ting er fortsatt litt vondt, men ikke smertefullt. Det er noen bevegelser og ting som må knekkes i gang.

Han beviste på sin aller første trening at han ikke legger noen mellom til tross for det lange avbrekket.

– Jeg gikk rett i firkanten og kjørte en sklitakling. Jeg er ikke helt normal der, så det er ikke snakk om å holde igjen noe.

Jobben

– Åtte måneder uten det aller artigste du vet, hvordan har det vært?

– Åtte måneder? Hva mener du? Jeg har hatt sex det siste halvåret altså, spøker han, slik han pleier.

– Nei, altså jeg tenker at jobben min også er i gymmen. Det å spille kamp hadde jeg gjort gratis, men vi får jo også betalt for å ha det kjipt, og vi får betalt for å være skadet. Sitte nede i en bunker i to måneder for å sykle intervaller fire ganger om dagen. Jeg mener det er slike ting vi får betalt for, forklarer han.

Han har virkelig ikke vært alene om det å være skadet. Gymmen har tidvis vært fylt til randen.

– Det er mange som har vært i samme bås som meg, og det har vært litt fint, på en måte. Vi har hjulpet hverandre på veien. "Gruppe 3", som vi kaller oss nå. Vi har hatt egne fester, og forsøkt å gjøre det beste ut av det.

BAUTA: Dersom Solholm Johansen kommer tilbake på nivået han var på før skaden har Odd en kraftig forsterkning i egen tropp. FOTO: TROND R. TEIGEN NTB SCANPIX / NTB

Imponert

Han har kjent på hele følelsesspekteret de siste månedene, men den stoltheten han føler ovenfor jobben hans selv, og resten av «Kjellerlaget» har gjennomgått er noe som skiller seg ut.

– Jeg må si jeg er ekstremt imponert over gjengen som har vært skadet. Jeg er ikke overrasket over meg selv, fordi jeg vet at jeg er sterk i hodet, men jeg ble sjokkert over at vi var 5–6 stykk som var like syke i hodet nede i gymmen. Den ene har pushet hardere enn den andre, og vi har trukket hverandre opp, sier han og fortsetter.

– Først og fremst er jeg stolt over jobben jeg har gjort, så er jeg imponert over det som har skjedd i gymmen. Espen, Andre og Steffen har opplevd det aller mest man kan i norsk målestokk. De kommer tidligst, de drar sist, og jobber steinhardt for å rekke den ene ekstra kampen.

Bar bakke

Spesielt en mann har imponert han. Zacharia Mugeese. Han har ikke ønsket å snakke med pressen. Angrepsspilleren fra Ghana har vært langt nede, og slitt både med sine egne skader, og dødsfall i familien hjemme i Ghana. Det er kanskje ikke så rart han har vært knapp med sine ord utad, men innad har han vist en enorm styrke.

– Zakky har hatt et skadehelvete siden han kom hit, og masse motgang utenfor banen. Likevel er han i gymmen 3–7 timer hver eneste dag, uten vinduer. Kun knallhard jobbing, og han har ikke familie her. Han står så godt i det, og det gjør at jeg blir veldig ydmyk, sier Solholm

– Hvordan da?

– Jeg setter meg i en fin bil, kjører en time til kona, familie og foreldre. Det eneste kjipe for meg er at jeg ikke kan spille kamp, men ellers så har jeg det så utrolig fint. Så har du han: alt faller på hans skuldre. Blir ikke han noe, så står alt på stedet hvil hjemme. Det er en dedikasjon som smitter over, svarer han.

Utfordrer

Før skaden var han virkelig på gang. Han hadde fått tid til å bli en mer spillende stopper, og han var på sitt aller, aller beste.

– Jeg var på et veldig bra sted før jeg ble skadet, og jeg håper jo å komme meg tilbake dit. Jeg kan mekanismen i fotball. Om jeg kommer tilbake på det nivået så må jeg være så ærlig å si at jeg fortjener å spille. Så er det nok litt naivt å tro at jeg skal være det etter tre treningsuker. Midtstopperrollen handler om tillit, og så er spørsmålet når jeg får bygget opp det. Jeg har jo ikke spilt fotball på åtte måneder.

Han kommer til å trenge tid, og han ble aldri hentet av Kenneth Dokken. Treneren har knapt nok sett han spille kamper, uten at det plager han.

– Jeg er jo ikke Dokkens spiller, enda. Vi har ikke snakket så mye sammen heller. Jeg har jo egentlig vært Anders sin spiller. Så vet jeg at jeg er i planene til klubben videre, for jeg har jo halvannet år igjen av kontrakten, sier han avslutningsvis med et glis.

Publisert: mandag 1. juli 2024 kl. 20:01