Ola Larsen

Stjernemegleren glemmer det aldri: – Det haglet spritflasker

SELGER MYE: Ole Larsen er en av de mest kjente meglerne i Grenland. Foto: Ole Martin Møllerstad

 22.03.25 18:00

 TA - Ole Martin Møllerstad

SKIEN: Ola Larsen (60) har solgt for flere milliarder. Og – med begge hendene – reddet seg ut av noen kinkige situasjoner.

Det er noen sånne «fiksere». Folk med et godt rykte, som gang etter gang har vist at de fikser biffen, uansett vanskelighetsnivå, og som raskt peker seg ut som en «go to man».

Ola Larsen har blitt en sånn en.

For når noe stort skal selges, et næringsbygg for eksempel, begynner det fort å lyse og kime i nettopp hans telefon. Til slutt ender det ofte med et bilde i avisa.

Med ordet «solgt» et eller annet sted i tittelen.

– Det er en givende jobb. Vi som jobber på mye provisjon blir målt hver eneste uke og måned. Leverer vi ikke, tjener vi ikke penger. Men får man en fot innenfor i næringsmegling, er det noe annet enn å jobbe med enn boliger. Det går veldig mye på erfaring, sier Ola Larsen som har jobbet mot større bygg siden 2000.

– Det er ikke så mange næringsbygg i Grenland jeg ikke kjenner til, sier han.

Flyttet som 16-åring

For mange er han altså megleren. Men for en annen del av befolkningen, de som fulgte fotballen på 1980- og 1990-tallet, er han Odd-keeperen.

Nordlendingen med hanskene.

– Selv om jeg er gammel, er det mange som husker at jeg spilte fotball. Det er rart, for det er over 25 år siden jeg var i aksjon for Odd, smiler han.

At han endte opp nettopp her, i Skien, er imidlertid ganske så tilfeldig.

For det er få naturlige veier, i alle fall for en 16-åring, fra Båtsfjord (70,6 grader nord) til Telemarks hovedstad.

PÅ PRØVESPILL: Ola Larsen fikk sjansen, etter hjelp fra Geir Karlsen, som prøvespiller i Aston Villa på midten av 1980-tallet. Foto: TA

– Jeg var en ganske bra fotballspiller hjemme, og så var det en lærer i Båtsfjord som het Are Stokstad, som senere ble konsernsjef i Amedia. Faren hans hadde vært formann i Odd, så han tok kontakt med klubben og de syntes det var interessant å få meg hit.

Og vips, så var det i boks. Han flyttet sammen med broren, og startet på Brekkeby videregående skole.

– På tiden var jo også Geir Karlsen, mitt store forbilde, i klubben. Jeg traff ham første dagen etter ankomst, og jeg fikk også trene med a-laget på direkten, forteller han.

Straffe i krysset

Han spilte mest på juniorlaget i starten, selv om han også fikk stå noen treningskamper for a-laget. Den offisielle debuten kom 26. mai 1983, i cupen hjemme mot Tjølling.

Det året ga også Geir «Dovregubben» Karlsen seg, og Ola Larsen ble førstekeeper i en alder av 18 år.

Totalt ble det 151 kamper mellom 1983 og 1998.

Ett mål står han også med, på gamle Odd stadion 21. juni 1987, i 5-0-seieren over Fredrikstad.

HJALP TIL: Ola Larsen har hjulpet Odd mange ganger - også etter at offisielt la opp. Her sammen med Tommy Svindal Larsen. Foto: Per Åge Eriksen

– Det er det beste straffesparket som sannsynligvis er tatt på Odd stadion. Klin oppe i bøylen, smiler han.

– Vi sto og skjøt straffespark dagen før denne kampen, og jeg la den i det samme krysset hver gang. Akkurat der vi skjøt var det nemlig en liten forhøyning, så det var lett å få luft under ballen. Når det er sagt, så tok jeg mange straffer opp til junioralder, og har sikkert 30 mål fra krittmerket.

– Jeg tror bare det er to Odd-keepere som har scoret i nyere tid. Rune Almenning Jarstein og meg, forteller han.

Flyskrekk

Han la egentlig opp i 1994, da den sivile jobben begynte å ta mer og mer tid, men gjorde sporadiske gjesteopptredener helt fram til 1998. Også senere stilte han opp på treningsfeltet da det var keeperkrise.

– Høydepunkter? Hvis jeg sitter og tenker på det, så fikk jeg jo med meg semifinalene mot Viking i 1984. Det var i det hele tatt mange artige cupkamper i den perioden. Vi slo jo for eksempel både Moss, med Einar Aas, og Strindheim med flere senere Rosenborg-profiler – blant annet Gøran Sørloth.

– Mot Viking klarte vi 1–1 mot dem hjemme, men røk i omkampen i Stavanger. Vi ble skikkelig kjørt, og lå under 1–0 til pause. Vi hadde faktisk et mål inne vi også, uten at det ble dømt. Og da de fikk en mann utvist, var vi i ferd med å snu oppgjøret. De scoret imidlertid et klokkerklart handsmål, og så to til helt på slutten. Det var helt vilt i Stavanger etter kampen, med publikumsrekord og 16 000-17 000 på tribunen. Jeg har aldri vært med på noe lignende. Det haglet brennevinsflasker inn på banen, og publikum stormet banen flere ganger også, smiler han.

Fire opprykk og tre nedrykk endte han med.

I tillegg til et prøvespill i Aston Villa.

– Jeg er egentlig fornøyd med den karrieren jeg hadde, og fikk med meg mye. Selv om det er mange kamper man aldri glemmer, er kameratskapet kanskje det viktigste. Da vi spilte mot Viking for eksempel, og det offisielt var 8000 innenfor portene, men i realiteten langt mer. Mot Moss, et par år senere og med mange tusen på tribunene, sto jeg i mål og Roger Engh kom bort til meg – rett etter at Erik Pedersen hadde blitt utvist og det ble bråk ved sidelinjen. Vi lå under 1–2 eller 1-3, og Engh sa at «se rundt deg nå, dette kommer vi aldri til å oppleve igjen», ser han.

– Jeg husker også et av opprykkene våre, og vi kom med småfly til Geiteryggen. 500 mennesker hadde møtt opp, og kapteinen kretset over flyplassen. Tor Erling Hogstad hadde så flyskrekk, husker jeg, og da flyet ble lagt over på siden i rundene over flyplassen ropte han: «Slutt, slutt!»

Latter.

Startet på nytt

Han valgte altså å prioritere jobb framfor fotballen, omtrent i det han var i ferd med å starte på de – i alle fall aldersmessig – beste årene som keeper.

Han startet i bank i 1985, og ble eiendomsmegler i 1988.

Da begynte det altså å balle på seg.

– Det var egentlig helt tilfeldig at jeg havnet som megler. Jeg jobbet i bank, og kunne sikkert arbeidet med økonomi et sted, men fikk utdannelsen gjennom jobben. Jeg startet å selge boliger, og gjorde det i ti år. Rundt 2000 startet jeg med næringseiendommer, forteller han.

MEGLER: Her er en yngre Ola Larsen i forbindelse med en sak der han skulle selge det gamle DNB-bygget. Foto: Tom Erik Holland

Han var sjef for næringsmegling i DNB i Telemark, Vestfold og Østfold fram til 2016.

– DNB bestemte seg for å kutte ut alle distriktskontorene. Det betød at de i den avdelingen jeg hadde ansvaret for, ble sagt opp rett og slett. Det kom overraskende, husker jeg, i og med at vi var den nest største avdelingen og alltid leverte overskudd. Vi var større enn Bergen, Stavanger og Trondheim – for eksempel.

Da valgte han og noen andre å starte opp Q4 eiendomsmegling. Og ansatte mange av de tidligere kollegaene i DNB.

Det har blitt en stor suksess.

– Vi har nok et driftsresultat på rundt 90 millioner siden oppstarten, så vi har solgt eiendommer for noe rundt 15 milliarder. Et normalår for oss, er å selge eiendommer for 1,5-2 milliarder kroner. Det har vært god butikk, og sånn sett kan vi godt sende en stor takk til DNB, smiler han.

Store overskudd

Selv har han solgt for 3-3,5 milliarder siden starten i Q4.

– Hva har vært det morsomste salget?

– Den største er Fakkelgården på Lillehammer. Den solgte jeg for 260 millioner.

– Hva får man i provisjon for et sånt salg?

– Den går jo til firmaet, men når man selger en sånn eiendom så er det en prosentdel, det er det, sier han hemmelighetsfullt.

Selv sitter han på en eierandel på rundt 23–24 prosent i selskapet som de siste årene har levert årsresultater på 5,2 millioner, 9,5 millioner, 16,6 millioner, 6,8 millioner og 5,7 millioner.

Nå teller de 11 ansatte.

Selv er han daglig leder for selskapet som har kontorer i Skien, Sandefjord og Tønsberg.

Selv sitter han stort sett alene på sitt kontor i Torggata i Skien sentrum.

– Om det er ensomt? Nei. Hvis man har noe å gjøre, så er det greit. Det er veldig rolig her, så da får jeg mye gjort. At jeg sitter her, som daglig leder, og de andre er i Vestfold, er ikke noe problem. De andre er selvgående, og kommunikasjon tar vi på mail og teams.

Ikke pensjonist

Han har og er fortsatt engasjert i Odd. Han har vært styremedlem, varamedlem og nå sitter han i valgkomiteen.

Han la også ned et stort arbeid som leder av prosjektgruppa for det som etter hvert ble Skagerak arena.

– Vi var en gruppe på fire som la ned mye tid. I ettertid har det vist seg å være veldig viktig for Odd som klubb. Hvis den stadion ikke hadde blitt bygget, hadde det vært vanskelig å etablere seg i eliteserien, sier han.

HJALP TIL: Ola Larsen i forbindelse med byggingen av Skagerak arena. Foto: INGE FJELDDALEN

I tillegg holder han seg i gang på klubbens c-lag, og trener et par ganger i uka.

– Jeg har vært med på NISO-cupene i Oslo noen ganger også. Der ser man at de som en gang var gode, ikke er så gode lenger, ler han.

Han holder seg altså aktiv fortsatt, selv om han for et par uker siden fylte 60 år.

– Jeg har ikke hatt noe fest. Jeg tror ikke det blir noen stor markering senere, heller. Jeg var jo på bursdagsfesten til Roger Engh, som fylte like før meg, så det får holde, sier han.

– Jeg var i Spania på dagen jeg fylte, og hadde en bedre middag sammen med kona og noen venner. Da jeg fylte 50, var vi 30 stykker i København. Det var noe annet. Det ble en heftig feiring, smiler han.

Å trekke seg tilbake, å få noen litt mer rolige dager sammen med kona Anita, samt sønnene Marius (24) og Mats (21) har han heller ingen planer om.

– Jeg har ingen planer om å gi meg – ennå. Jeg har et hus i Spania som jeg er i, men jeg kan ikke tenke meg å være der permanent. Det tror jeg blir litt kjedelig. Kona har jobb på sykehuset, og er dessuten et par år yngre enn meg, så jeg ser ingen grunn å slutte. Jeg kunne sikkert pensjonert meg, men man bør ha noe å gjøre – syns jeg.

– Å bare gå hjemme og sture, det vil jeg ikke, sier Ola Larsen til slutt.