Hans Børge Lien Pettersen

Plakaten jentene sto med, fikk Hans Børge til å rødme: – Det var flaut

LANGESUND-ITALIENER: Hans Børge Pettersen Lien fikk kallenavnet Baggio midt på 90-tallet. Foto: Kristian Holtan

 19.12.23 05:58

 Kristian Holtan

Langt hår, solbrun, moteriktige klær og knallgul BMW. Ikke rart jentene lå langflate etter «Baggio».

Hans Børge Pettersen Lien (53) var stilfull i sine yngre dager.

Og er det ennå.

Litt gråere i luggen, men fortsatt upåklagelig antrukket når TA møter ham på Farstad i Skien.

Kanskje ikke så rart at han i 1994 fikk kallenavnet Baggio etter den tidligere italienske fotballstjernen.

– Geson var en mann som klarte å få litt oppmerksomhet. Han døpte meg om til Baggio uten å si det til meg. Han ringte PD, og sa: «Jeg har en jækla god sak til dere. Baggio er i Porsgrunn», ler Hans Børge.

Han sperret opp øynene da han så overskriften om at Baggio var i byen. Til hans store overraskelse handlet artikkelen om ham.

– Det gikk fort fra jeg het Hans Børge til Baggio, smiler han.

Gullring i begge ørene

Navnet har fulgt ham hele veien. Og gjør det ennå.

– Det er bare moro.

– Stammer det fra Dino eller Roberto?

– Roberto. Henning Berg spurte meg faktisk om det etter at vi spilte mot Blackburn. Han var mest irritert på Dino, som akkurat hadde scoret målet som gjorde at Norge røk ut av VM. Han syntes det var mye bedre at jeg var Roberto.

Daværende Pors-trener Geson sørget også for at navnet ble med da Hans Børge gikk fra Pors til Alta.

– Geson ringte opp til avisa der og sa ifra. Alle lurte på hvem denne Baggio var og når han skulle komme.

– For anledningen hadde jeg spart litt lengre hår og tatt gullring i begge ørene - for å være helt sikker på at de skulle få det riktige inntrykket. Jeg kom inn i garderoben med den looken, og Tor Sara sa: «Å ja, har vi fått en sånn oter på laget». Det er et uttrykk de bruker på folk som går rundt og sjekker damer.

PAR: Kristi sjarmerte Hans Børge da han spilte i Alta, og paret holder fortsatt sammen. Foto: Privat

Den nye lagkameraten hans hadde nok ikke helt feil. For Hans Børge fant sin kone, Kristi Storhaug, i Alta.

– Ved den ene inngangen til stadion kom det en vakker dame gående mot meg. Hun var helt... Jeg var jo fri og singel og tenkte: «Hun må jeg få kjøpt noe til på kroa». «Herregud så vakker», tenkte jeg. Riktig nok veldig inspirert av Whitney Houston og Dance with somebody, for krøllene sto alle veier. Men da tenkte jeg at det var et jævlig bra valg å reise til Alta. Genialt, ler Hans Børge.

Men han måtte smøre seg med tålmodighet.

– Hun var ikke av den sosiale typen den gang. Hun lå hjemme og sov i Gakori (bydel i Alta) eller dro til kjæresten i Honningsvåg, så hun var jo aldri på kroa. Jeg traff henne ikke igjen før to år etterpå, men da gikk det bare noen måneder før vi ble sammen. Det har vært en fantastisk reise, smiler 53-åringen.

Paret er bosatt i Langesund og har barna Brede (25) og Siri Marie (20).

Fikk egen fanklubb

Baggio er født på Rjukan, men flyttet til Langesund som fireåring og ble skikkelig Langesund-patriot.

– Jeg kan krabbe ut på skjæra. Da jeg var yngre var det jordnøtt-olje for å bli ordentlig brun. Kunne steke egg på magen ute på fjellet der. Det var den gangen. Nå er det faktisk solkrem, ler Hans Børge.

Og vi kan ikke slippe kallenavnet og det dandy utseendet riktig ennå.

For mens Hans Børge spilte i Pors sjarmerte han jentene på Vestsida.

– Jeg hadde to jenter som var veldig fan av meg. De hadde «Baggio - I love you» på plakat.

– Rett og slett en fanklubb?

– Veldig fanklubb. Jeg syntes det var flaut. 23 år og fanklubb på sida, humrer han.

BRØDRE: Hans Børge sammen med storebror Robert. Brødrene spilte sammen i tre klubber. Her fra tiden i Odd. Foto: Privat

– Istedenfor å gå bort og si «hei og hå» og takke, prøvde jeg å skygge dem. Da jeg kom til kamp i min gule BMW krøp jeg liksom ned i setet, for de sto ved siden av veien med et skilt da jeg kjørte forbi. Jeg syntes det var pinlig. De bodde sikkert nedi bakken der, for det var der de lå. Jeg husker de var på kamper også, og sto borte ved gjerdet.

– Jeg skylder dem nesten en unnskyldning for manglende oppmerksomhet. Det hadde vært artig og møtt dem nå. Jeg burde hatt det mer moro, og gitt dem drakta eller noe, selv om materialforvalterne sikkert hadde blitt forbanna, smiler Hans Børge.

Ikke bare var det plakat. Det var også parfymerte kjærlighetsbrev som ble sendt til klubben.

– Det var heldigvis ikke stalking.

– Alltid vært en kvinnebedårer?

– Nei, jeg var jo bare 1,72 høy på en god dag, ler Baggio.

Brifet med mobiltelefon

Etter spill i LIF, Odd og Pors, dro han altså til Alta der han hadde funnet et interessant studie han kunne kombinere med fotballen.

Men det ble med kun én sesong i nord.

Hans Børge savnet skjærgården.

– De spurte de om jeg skulle spille der neste sesong. «Ja, det er interessant, men jeg må hjem til Langesund i sommer, for jeg må på de skjæra. Jeg må ha mine uker der, men jeg får helt sikkert lov til å trene med Odd», sa jeg.

– «Nei, det er ikke greit. Du må være her oppe hele sommeren», svarte de. Jeg så for meg sommeren i Finnmark med mygg og jeg vet ikke hva. Det skulle jeg i hvert fall ikke. «Det gidder jeg ikke», sa jeg.

Hans Børge var ifølge storebror Robert Lien Pettersen den første i Langesund med mobiltelefon. Robert forteller at Hans Børge ikke hadde råd til å ringe ut med telefonen, og at han fikk streng beskjed av Hans Børge om å ringe ham på gitte tidspunkter.

Rett og slett så Hans Børge kunne brife med at han hadde mobil.

– Det er å dra det litt langt, men det er alltid noe sannhet der ute, ler Hans Børge.

MOBIL TYPE: Hans Børge ler av en historie servert av broren hans, om at han var den første i Langesund med mobiltelefon uten at han hadde råd til å bruke den. Foto: Kristian Holtan

– Det var stas å være tidlig ute med mobiltelefon. Det er sant at det var en greie. «Helst ring når jeg er på stranda og ute på det skjæret».

– Det kostet jo faen meg 600 kroner timen å ringe, så man hadde ikke råd til å ringe ut. «Men ring meg da». Så betalte mora og faren min regninga. Det ble nok en greie; meg og telefonen.

– Det var viktig å ha et image, men det var jo litt fjollete, flirer Hans Børge.

Forskjellige etternavn

Brødrene spilte sammen i både LIF, Odd og Tollnes. Under tiden i Odd satt Hans Børge på med Robert til trening, og ifølge sistnevnte var det grunnen til at de stort sett kom for seint.

– Det var godt det ikke var bøter for å komme for seint på den tiden, smiler bror Robert.

Hans Børge og Robert er sterkt uenige i hvem som var den beste spilleren av de to. Robert takket i sin tid nei til eliteseriespill i Moss, mens Hans Børge aldri fikk sjansen på toppnivå. Men det var nesten.

– Jeg bodde hos Erik Holtan da jeg var på prøvespill i Kongsvinger. Per Brogeland ringte og sa: «Vi signerer deg». Etter en stund ringte jeg ham og spurte når vi skulle møtes. «Sorry, vi har signert Christer Basma. Stallen er full».

– Da burde jeg gått til en annen klubb. Da ødela jeg et momentum.

STJERNEMØTE: Hans Børge sammen med Blackburn-manager Kenny Dalglish etter Pors' kamp mot Blackburn i 1994. Foto: Privat

Storscorer Chris Sutton imponerte i det oppgjøret.

– Jeg husker han nikket både ballen og keeperen i mål, og jeg tenkte: «Det er tøft i Premier League altså». Jeg har aldri vært så sliten etter en kamp, for du merket at de var et par og førti hakk over deg, sier Baggio.

– Du var litt starstruck og skjønte ikke helt hvorfor de skulle komme hit. Men Geson er Geson, og han ordner opp. Det var en stor dag. Det var veldig kult. De var ikke mer superstjerner den gangen enn at man fikk tilgang til dem, og etterpå var det bankett.

Banketten med Kenny Dalglish' Blackburn gikk relativt rolig for seg. Mer heftig var det da Wimbledons «Grazy gang» var på besøk.

– Det var verre med Wimbledon. Da var det «leid» inn damer, og Vinnie Jones kom med øl i hånda og gettoblaster'n over skuldra. Det ble ikke så stor fest på meg, og jeg tror de holdt på lenger. De hadde jo et image å ta vare på, smiler Hans Børge, som under kampen fikk seg en albue av nevnte Vinnie Jones.

– Det er ikke alltid du synes det er greit å få en albue midt i trynet, men når det er fra Vinnie Jones, så tenkte jeg at det går an å leve med.

Idylliske turer

Hans Børge reiste etter hvert til Hønefoss og spill i Liv/Fossekallen.

– Der spilte jeg med Erik Hagen. Jeg fikk merke hvorfor han senere ble kalt «Panzer-Hagen».

– Jeg var ikke så ivrig på å heade. Jeg hadde briller i oppveksten, og lærte meg aldri å treffe ballen riktig. Tenkte jeg skulle opp og nikke på trening, og plutselig lå jeg 20 meter bortafor. Da hadde Hagen bestemt seg for å si ifra at han var på trening. Jeg bare føk bortover. Da markerte han seg ganske greit, smiler Hans Børge, som likevel fikk en god tone med «Panzer-Hagen» på midtbanen.

Karrieren fortsatte i Tollnes der Hans Børge var med på å ta laget fra 3.- til 1. divisjon. Han roser nylig avdøde Tom Tvedt for det gode samholdet som ble skapt i klubben.

– Tom Tvedt, verdens hyggeligste fyr. Det var veldig trist at han døde nå. Vi var så sosiale, og Tom lærte meg alt om salg. Han var en fabelaktig, snill og god fyr.

– Han satte sitt preg på Tollnes med sin personlighet. Det var en sosial klubb, og vi skulle kose oss. Vi var på treningsleir 16 dager til Bali der den første økta var firkant i et kvarter på en gressbane som helte nedover. Og vi reiste til La Manga og til Kypros. Det sosiale samholdet var en del av kulturen, sier Hans Børge.

Et godt eksempel på det, var da Tollnes skulle møte et dansk lag til treningskamp på Ayia Napa.

– Danskene ville flytte kampen fra fredag til lørdag, og vi hadde allerede bestilt bankett og fest fredag. Men den gjennomfører vi, ble det sagt. Banketten er minst like viktig, mente Tom og ledelsen. Og vi havnet på fylla. Dagen etter spilte vi kampen. Og fytti helvete. Jeg løp ut på sida og spydde som faen midt under kampen, og den danske benken lurte på om det hadde blitt litt mye Tuborg dagen før. Ja, sa jeg, og løp inn og fullførte kampen. Jeg tror ikke Morten Rønningen (trener) så at jeg var ute og spydde engang, ler Hans Børge.

Mesterprosjekt

Hans Børge Pettersen Lien jobbet tidligere i Vekst i Grenland, men for to år siden startet han i Proventia. Kort fortalt hjelper selskapet gründere og idéhavere i oppstartsfasen.

– Et fantastisk sted for gründere, start ups og innovasjonsprosjekter, sier Hans Børge.

FOOTBALLMASTER: Hans Børge og Teo Luisa da duoen viste fram Footballmaster for en del år tilbake. Foto: Jørgen Steffensen

Ved siden av har han jobbet med å utvikle og kommersialisere The Footballmaster, som ifølge han selv og andre er verdens mest effektive fysiske treningsapparat for å trene opp viktig basisteknikk i fotball for unge fotballspillere.

– Nå skjer det ting. Etter store utvikling og-produksjonsproblemer er det endelig på vei ut i verden. Vi har et stort selskap i Tyskland som produserer og distribuerer det ut i Europa og Footballmaster blir ett av fire produkter de satser på i USA hvor vi har patent, forteller 53-åringen.

For noen år siden var han på et businessmøte i Albania i forbindelse med Footballmaster. Videoen av at en spiller og direktøren i klubben han besøkte testet Footballmaster, fikk 50 millioner visninger allerede før Hans Børge reiste hjem til Norge.

Blid og fornøyd satte Hans Børge seg på flyet, klar for å avreise.

– Jeg satt på flyet i Albania og tenkte «Jeg mangler etter eller annet. Helvete, kofferten». Med Mac og alt. Jeg sa til flyvertinna at jeg var nødt til å gå inn på flyplassen igjen. De callet det opp og det kom en svær buss og hentet meg. Så ble jeg fraktet inn og fikk hentet kofferten som sto igjen på Tax Free'n, ler Hans Børge.

Det mange kanskje ikke vet, er at han også har en kort karriere som DJ på Tordenskiold - og som dørvakt.

– Jeg var dørvakt én dag på et utested i Alta. Det var røffe forhold i Finnmark, så det fikk holde med den ene gangen. Jeg legger ikke det ved på CV-en når jeg søker jobb, humrer han.

Selv om Hans Børge har mye å pusle med, tar han seg også tid til litt fotball. Nå spiller han på laget med det vakre navnet Gymsalheltene, i Langesund.

– Det er en broket, hyggelig forsamling som spiller gåfotball, ler Hans Børge.

– Vi skal delta i en romjulsturnering i Honningsvåg, men jeg klarte jo å få strekk på første trening etter åtte måneder. Formen er god, så jeg spiller hvis jeg ikke er skadet, smiler han.

Og kjenner vi Hans Børge rett, møter nok publikumsmagneten opp - korrekt antrukket.