Vetle Odden

Kledde seg naken foran Dag-Eilev Fagermo: – Det ble et kalabalikk uten like

GLADGUTT: Vetle Odden har hatt en innholdsrik karriere, både på og utenfor banen. Foto: Ole Martin Møllerstad

 01.12.23 05:55

 Ole Martin Møllerstad

PORSGRUNN: Han var et balltalent av de sjeldne. Og et naturlig midtpunkt i garderoben. Det har blant annet sikret Vetle Odden (47) fire opprykk, en advokat for livet og en stående invitasjon til å gifte seg i Heddal stavkirke.

«Liv og røre», «gladgutt», «ikke akkurat A4», «balltalent», «engasjert» og «en atlet som spilte med hjertet utenpå drakta».

«Ville ikke byttet ham med noen».

Det er bare noen av karakteristikkene fra tidligere lagkamerater og trenere.

Det er ikke alle som har det talentet, å stort sett utelukkende frambringe smil hos andre. Vetle Odden er en sånn en.

Hadde det vært skrevet eventyr om ham hadde tittelen antakelig vært: «Fotballspilleren som ingen kunne målbinde».

For eksempel da han en gang hadde en krangel med Dag-Eilev Fagermo på treningsfeltet:

– Vi drev med formasjonstrening, også gjorde jeg en feil. Da kalte han meg en «rødhåra jævel», eller noe sånt. Jeg kikket på han og sa: «Jeg fikk to valg da jeg ble født, jeg, enten lite hår, som deg, eller rødt, og du ser hva jeg valgte», forteller han og smiler.

Tre timer dusjing

Det har blitt noen konfrontasjoner opp gjennom karrieren, og flere av dem med Dag-Eilev Fagermo. Først under tiden i Pors, og senere da Akkerhaugen-mannen hentet ham til Notodden FK. Duoen hadde gjensidig respekt for hverandre, men også et slags elsk/hat-forhold.

Mer om det senere.

Fotballkarrieren startet nemlig på Sundjordet. Urædd kom først inn i bildet da han, som 12 år gammel gutt, ble oppdaget hjemme i hagen på Eidanger mens han spilte fotball. Naboen var nemlig trener for en talentfull gjeng Urædd-spillere, med Ronny Deila i spissen, og dermed ble det overgang.

– Jeg var jo ikke helt stueren på den tida, og gikk noen «smårunder» i gata, men etter at jeg startet i Urædd begynte fotballen å bety alt. Jeg husker at det første jeg gjorde hver dag etter skolen, var å ringe Ronny. Vi møttes før fellestreningen og spilte fotball, gjennomførte økta, og så ble vi igjen etterpå. Vi trente med forskjellige lag også, de som til enhver tid befant seg på den gamle grusbanen på Kjølnes. Sånn var det bare den gangen. Også var det tre timer dusjing etter det.

– Det var litt av en ungdomstid, smiler han.

Etter hvert som de ble eldre, og begynte å spille juniorfotball, ble bestekompisen Ronny flyttet opp på a-laget og forsvant senere til Odd. Seks-syv av de andre på laget fikk også prøve seg på a-laget, men ikke Vetle. Men etter den påfølgende vinteren var forsvarsspilleren den eneste av juniorene som var fast hos seniorene.

– Så mye kan en vinter gjøre, husker han.

Det året ble også Odd-trener Lars-Borgar Waage varslet, og kom for å se på Urædd. Da ble enda et porsgrunnstalent klar for skiensklubben.

Forhandlet med millionær

Han debuterte for Odd i juni 1994. Drøye to år senere spilte han sin siste kamp. Det endte på 20 offisielle kamper og ett mål i den hvite og sorte drakta. Da gikk han og Bent Tommy Larsen, som de første i historien, fra Odd til Pors gjennom det nye samarbeidsprosjektet Grenland fotball.

– Jeg var rett og slett ikke god nok. Jeg var ung og lovende, ja, men akkurat da jeg var der startet satsingen og klubben hentet inn spillere Bård Borgersen og Erik Pedersen. Jeg hadde mer enn nok med å tilpasse meg nivået. Jeg fikk noen sjanser, og jeg og Ronny spilte faktisk sammen i forsvaret mot Strømsgodset i 1995, noe som er et fint minne å se tilbake på, forteller han.

I Pors begynte ting å sitte litt bedre. Der fikk han spille fast, og utviklingen skjøt igjen fart. Såpass at den hardt satsende klubben Hønefoss kom på banen.

TIL PORS: Her fra da Vetle Odden var tilbake i Pors etter oppholdet i Hønefoss. Foto: TA arkiv

– Jeg reiste til Hønefoss for å møte klubben sammen med Bjørn Heidenstrøm. Han måtte med, for jeg hadde aldri vært i forhandlinger tidligere. Jeg husker han sa at «uansett hva det blir snakket om nå, så sier du verken ja eller nei, bare at du må ta det med meg først». Etter hvert kom vi til noen summer. Jeg tror det var snakk om 25 000 kroner i måneden, pluss fri bil. Plutselig sier han eieren, som var mangemillionær: «Hva er det som skal til da for at du signerer da?» Jeg hadde jo ikke sagt verken ja eller nei gjennom møtet, etter beskjed fra Bjørn. Da kikket jeg bare på Bjørn, og de ble enige om et par tusen kroner til, ler han.

– Det ble en helt annen verden, da. Da var jeg proff, og årene der var de beste sesongene mine. Da fikk jeg konsentrert meg fullt og helt om fotballen, forteller han.

Veide seg naken

Etter hvert lengtet han hjem, og da var turen kort tilbake til Pors igjen. Først med Knut Nilsen som hovedtrener, og så under Dag-Eilev Fagermo og Tor Arne Sannerholt.

Pors-tida kulminerte også med et opprykk til 1. divisjon i 2004, hans tredje i karrieren på det tidspunktet.

Noen historier ble det også. Som da kvartetten Dag-Eilev Fagermo, Tor Arne Sannerholt, Richard Jonasson og Vetle Odden delte bil til en bortekamp i Ålesund.

– Det ble en del snakk om helse og kosthold på den turen, siden jeg og Jonassen slet litt med vekta. Det som er så bra, er at Tor Arne satt jo fremst i bilen og røyka tett mens hele denne samtalen pågikk. De to trenerne hadde uansett tenkt å prate med oss om mat, og mente at vi bare skulle hive i oss en flaske vann og spise et eple hver gang vi ble sultne. «Kan det være så jævlig vanskelig», spurte Tor Arne mens han satt og dampet. Plutselig så vi et svært gatekjøkken-skilt langs veien. Dag-Eilev var sulten, og svingte inn. Da spurte jeg selvfølgelig: «Hadde det smakt med en flaske vann og et eple nå, gutter?»

Det endte med at samtlige bestilte seg en 250 grams hamburgermeny.

Sånn var det på den tiden.

TRENERDUO: Dag-Eilev Fagermo og Tor Arne Sannerholt trente Pors sammen. Foto: Arild Hansen

Odden innrømmer at han hadde del problemer med å holde matchvekta gjennom karrieren. Og da veiing sto på programmet, gikk han tidvis til utradisjonelle grep.

– Jeg måtte inn på kontoret for å bli veid, og jeg visste jo at dette ikke kom til å gå bra. Jeg husker jeg kom inn og Tor Arne satt der og røykte som vanlig, for han var sikkert like nervøs som meg. Jeg tok av meg klærne, ned til boksershortsen, og gikk oppå, men så at den nåla på vekta ikke akkurat pekte i min favør. Men før Dag-Eilev rakk å se, så flekka jeg av meg bokseren også. Nåla rikket seg imidlertid ikke, og sto selvfølgelig på akkurat det samme punktet, ler han.

– Da ble det et kalabalikk uten like, og jeg fikk ikke lov til å trene med laget, men måtte sette meg på ergometersykkelen et par dager. Men når søndagen kom, så startet jeg kampen. Så det var litt dobbeltmoral, smiler han.

Tok seg av Bjørnsen

Han var en gladgutt, og en av de viktigste spillerne på Pors fra 2000-2004. Totalt fikk han 135 kamper og scoret 15 mål for de blå fra Vessia, hvis vi også inkluderer året i 1997.

Han hadde alle muligheter til det, men var aldri noen «nesa i sky-type». Det ligger ikke i Vetle Oddens natur. Da mangeårig hjelpemann på Pors, Ronny Bjørnsen, for noen år tilbake fortalte historien sin i TA, om hvordan han etter å ha havnet i feil miljø ble tatt inn i varmen på Pors stadion.

«Det var mange som hjalp meg da jeg kom til Pors. Vetle Odden var spesielt flink, husker jeg. Han så nok på meg om jeg ikke hadde dagen, og tok meg litt til side og spurte hvordan det gikk. Det ble noen samtaler med han», fortalte Bjørnsen da.

– Det var veldig hyggelig sagt av ham, sier Vetle Odden og blir plutselig en anelse blank i øynene.

– Jeg bryr meg om mennesker. I tillegg er jeg følsom, veldig følsom, selv om jeg kanskje ikke alltid framstår sånn, sier han.

RØDT IGJEN: Vetle Odden ble utvist for andre gang på en uke i 2005. Dommer Tom Harald Hagen viste Odden det røde kortet etter at Pors-stopperen sparket Moss' Rob Friend. Foto: TA arkiv

– Når man er i en fotballklubb på den måten, så er man også i en familie. For meg er en materialforvalter like viktig som spissen. Jeg husker vi hadde Øyvind Asdal på Pors, blant annet, og det er kanskje ikke så mange spillere som blir invitert inn på rommet til materialforvalterne. Også er det en annen fordel, og det er at hvis du er venn med materialforvalteren, så mangler du aldri utstyr, smiler han.

Å ta seg av ungdommer som har havnet utenfor er også jobben hans den dag i dag. Siden 2004 har han jobbet som nattevakt på institusjoner for ungdom mellom 13 og 18 år.

– Jeg bryr meg og jobber med mennesker nå også, og man kan aldri bli god nok på det. Jeg er nok kanskje litt mer bevisst, og plukker opp signaler hos andre på en annen måte. Jeg visste jo at Ronny hadde hatt det litt tøft, og det er ikke alltid like lett å komme inn i et fotballmiljø. Det kan være røft. Det kan være kommentarer og annet som blir slengt, og har man hatt det tøft så er kanskje ikke ironi den beste medisinen. Men det er veldig gledelig at Ronny fortsatt er i og rundt Pors, det må jeg si, sier han.

Hjalp prest langs veien

I desember 2004 ble han kjøpt fri av kontrakten sin, og havnet i Notodden FK. Der fikk han en god lønn, og kunne igjen leve av fotballbanen. Banedekket var godt, noe som også gjorde underverker for det vonde kneet hans. I tillegg var det en by og et lag som han bare har godord å si om.

Han bodde fortsatt i Porsgrunn og pendlet til Notodden sammen med Andreas Nyhaug flere ganger i uka. Nyhaug ble senere en av fylkets mest kjente forsvarsadvokater.

Også over Valebø ble det noen historier. Blant annet en kræsj og en utforkjøring.

– Andreas sa til meg den gangen at «du har advokat for resten av livet ditt». Jeg har ringt han et par ganger i ettertid, men det har ikke vært noe alvorlig, altså, smiler han.

På en av disse turene til Notodden fikk han seg også en prest for livet.

HISTORISK: Her fra da Notodden FK tok sine første tre poeng i 2. divisjon. Vetle Odden sammen med Paal Christian Alsaker og Kenneth Bårdseng. Foto: Martin K. Andersen

Én gang stoppet han nemlig for en annen bil som hadde kjørt ut over Valebø. Det viste seg – etter hvert – å være en prest i Heddal stavkirke. Etter mye om og men, og med en bergingsbil som hadde kjørt motsatt av hva de trodde, noe som førte til en lang dag bak rattet, fikk Odden som takk for tålmodigheten følgende beskjed:

«Hvis du skal gifte deg noen gang, så bare ta kontakt med meg. Da skal jeg ordne det i Heddal».

– Det var det siste han sa før han lukket døra. Jeg kjørte opp til han en siste gang, rullet ned ruta og sa: «Du bør ikke være redd, jeg ringer nok ikke med det første», ler han.

Ga seg som trener

Dag-Eilev Fagermo forsvant etter hvert videre, og Jan Halvor Halvorsen kom inn som hovedtrener på Notodden. Da fikk Odden være med på enda et opprykk.

Sommeren 2006 gikk imidlertid ferden videre igjen. Odden slet med en kranglete kropp, og hadde akkurat fått seg fast jobb i Bufetat. Han bodde tidvis i bilen, og til slutt gikk det ikke lenger. Karrieren ble derfor avsluttet i Tollnes.

Etter endt karriere forsøkte han seg som trener. Først samarbeidsklubben i Bamble, LSF, så Urædd (flere opphold), Pors, Skotfoss og Tollnes.

De siste årene har 47-åringen imidlertid knapt vært å se i telemarksfotballen.

MOT HVERANDRE: Vetle Odden og Pors spilte treningskamp mot Ronny Deila og Odd. Foto: PD

– Noe av det som tok piffen av meg, da jeg og Tor Arne trente Tollnes sammen, var den manglende respekten. Tor Arne har spilt på toppnivå i så mange år, og er helt eminent på feltet, men når en 16-åring nærmest står og ler når han forklarer hvorfor man ikke skal flikke akkurat her, eller hvorfor det er viktig at mottaket skal gå innover i banen, om vinkler og lignende ting, da var begeret tomt. Hadde alle de som flikket ballen videre i stedet holdt på den kula, så hadde lagene deres vært hundre ganger bedre. Vi håndterte det der og da, men det var noe med den opplevelsen som gjorde at vi begge trakk oss tilbake.

Og han har ingen planer om å komme tilbake til treneryrket.

– Jeg føler jeg har kunnskap, og kunne bidratt med mye, men jeg har ikke lyst. Å bruke masse ting på forberedelser, når det ikke er interesse, er håpløst. Jeg tror ikke jeg kommer tilbake. Nå jobber jeg mye, og har et bra forhold på hjemmebane. Det holder for meg. Jeg trodde aldri den dagen skulle komme, men jeg er rett og slett ikke interessert lenger, sier han.

Tøff jobbhverdag

Som spiller opplevde han mye. Opprykk med Odd, Hønefoss, Pors og Notodden FK. Likevel er den en følelse av at Vetle Odden kanskje ikke fikk optimalt ut av talentet han hadde.

– Høydepunktet var nok å rykke opp med Hønefoss. Da var jeg på topp selv også. Opprykkene med Notodden FK og Pors var jeg også sterkt delaktig i, men med Odd var det annerledes. Da var jeg ikke en så sentral av laget. Men det er masse annet også. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker, og fått gode venner. I tillegg var det jo stort å spille midtstopper sammen med Ronny for Odd mot Strømsgodset. Det er et fint minne, og noe jeg aldri glemmer.

– Jeg føler vel at jeg har bidratt både på og utenfor banen. Så kan man spørre seg hvorfor det ikke gikk enda lenger. Jeg føler selv jeg har hatt en ok karriere. Jeg har vel av og til følt meg i så god form at jeg kunnet bidra på et høyere nivå, men sånn ble det ikke. Hønefoss-tiden var nok den beste sånn sett.

Nå bruker han heller tiden på jobb og på hjemmebane. Å jobbe med ungdom med forskjellige utfordringer på institusjon krever også sitt. Man må være hardhudet.

Og der er det ikke alltid han klarer å målbinde de han jobber med.

– Jeg er god på ikke å ta med meg jobben hjem. Det er noen få ting jeg aldri glemmer, men stort sett er jeg flink til å legge arbeidsdagen min bak meg når jeg går ut døra. Det som er verst, er det som handler om jenter og overgrep, og folk som ødelegger seg. Verden er mye hardere enn den var tidligere. Dessverre, sier Vetle Odden til slutt.