Han kom som et av landets største talenter, med hele 47 aldersbestemte landskamper bak seg og flere av dem som kaptein. Etter 3,5 år i tysk fotball, først for Mainz og så for Stuttgart, der han stort sett var tilknyttet andrelagene, skulle unggutten få en restart på karrieren sin i Odd.

I slutten av juni skrev han under på en treårsavtale i Skien, og 1. august ble han offisielt spilleklar.

Nå – tre måneder etter at han først ankom – har det ikke gått helt etter planen. 21-åringen står oppført med kun 55 minutters spilletid i eliteserien.

Han startet sin første og eneste kamp i Bodø, i 7-0-massakren på Aspmyra.

Der ble han tatt av etter 55 minutter.

– Det har vært litt opp og ned. Jeg skulle gjerne spilt litt mer enn det jeg har gjort fram til nå. Det startet jo veldig tøft med kampen i Bodø. Vi er jo et lag, selvfølgelig, men det var ingen god start for min del. I tillegg kom Vebjørn Hoff inn i laget omtrent på den tiden, så da skjønte jeg at det kunne ha konsekvenser for min del. Laget har også gjort det ganske bra den siste tiden også, noe som er veldig bra. Vi er inne i en god stim nå, syns jeg, forteller han.

Han innrømmer at det ikke har gått helt etter planen så langt.

– Det har vært litt frustrerende. Jeg hadde jo et håp og en tanke om å tilbake til Norge og spille med en gang og gjøre det bra, men fotball er ikke alltid så enkelt. Jeg må bare sørge for at mine prestasjoner er så gode at jeg kan komme inn og spille fast på laget og bli en viktig spiller.

Han debuterte for Fredrikstad allerede som 16-åring, og kort tid etter – som 17-åring – ble han hentet til tysk fotball. Nå er han glad for å være tilbake i Norge.

– Folk tror at det er mye mer spissere albuer og flere drittsekker i tyske garderober enn her, men det er det ikke. Det er mer egoisme, kanskje. Det er det riktignok overalt, også her, for sånn er det i fotballen. Men egoismen er kanskje enda tydeligere der. Man har kompiser og bryr seg om folk, men man klarer kanskje ikke sette seg inn i andres situasjon. Hvis jeg spiller for eksempel, så bryr jeg meg ikke så mye om kompisen min ikke gjør det, hvis du skjønner. Vi var gode venner, men man tenkte på seg selv først og fremst. «Hvis ikke jeg spiller, er det krise», på en måte.

– Her er det litt mer ektefølt at man unner hverandre godt. Selv om spillere her også tenker på seg selv, og vil opp og fram. Det er sånn gamet er. Jeg vil også det, forteller han.

Å gå fra en by, som Stuttgart, med 650 000 innbyggere, til Skien, har også vært en overgang.

– Hehe, det er en forskjell. Men sånn er det uansett hvor du flytter, tror jeg, at du trenger litt tid på å tilpasse deg og komme inn i en ny hverdag. Men den har jeg kommet i gang med, og hver gang jeg er borte herfra gleder jeg meg til å komme tilbake igjen hit og på trening. Det er en god følelse, sier han som kjente Joshua Kitolano, Josef Baccay og Fillip Jørgensen fra før gjennom aldersbestemte landslag – i tillegg til Paco.

Etter noen litt trøblete uker, føler han nå at han nærmer seg noe. Om han starter mot Kristiansund søndag, er imidlertid usikkert.

– Jeg tror at jeg har trengt litt tid. Jeg hadde ikke spilt skikkelige kamper siden mai før jeg kom hit – uten at det skal være en unnskyldning. Jeg vil jo opp på et høyere nivå enn jeg er nå. Jeg føler selv jeg begynner å komme i en ganske bra rytme nå, også i andrelagskampene. Jeg har ikke spilt jevnt med 90-minuttere på ganske lang tid. Man kan trene så mye man vil, men det er noe med den flyten og følelsen man har når man spiller kamp uke inn og uke ut. Jo mer du spiller, jo bedre blir følelsen. Paco sa jo da jeg kom at «denne spillertypen har vi ikke i laget fra før», så jeg er ivrig etter å komme i gang og bidra for a-laget. Det er noe jeg forventer utover høsten også, at jeg kan være mer med de siste seks kampene.

– Hvor nært føler du at du er laget nå?

– Jeg føler at laget vårt er blitt ganske satt nå. Det er selvfølgelig litt kjedelig for oss som sitter på benken, og ønsker å bidra mer. Det er vanskelig å si, jeg må bare ta sjansen når jeg får den. Jeg klarte ikke det da vi var i Bodø. De gutta der hadde jo spilt for å være med i Champions League, og det er det nivået jeg har lyst til å spille på, så det var en lekse. Det har vært frustrerende, men jeg gjør det jeg kan for å komme inn på laget, sier Thomas Rekdal.