Jan Tore Thorsø Amundsen

Odd-profil truet med kniv og frastjålet bilen: – Det gikk kaldt nedover ryggen min

DRAMATIKK: Jan Tore Amundsen fikk seg en uhyggelig opplevelse for noen år siden. Foto: Vestfold interkommunale brannvesen/Tønsbergs Blad

 07.12.23 05:56

 Kristian Holtan

OSLO: Jan Tore Amundsen (40) flyttet til Oslo-området etter at han var ferdig i Odd og Notodden. Han har hatt det veldig fint i hovedstaden, kanskje med unntak av den dramatiske sommerkvelden i 2016.

– Jeg er veldig glad for den perioden jeg hadde med fotball, men nå elsker jeg A4-livet. Jeg spilte til jeg var 36 år og ofret mye med alle helgene med kamper og trening. Nå får jeg tid til andre ting. Nå kan jeg være med kompiser og familie på turer, og jeg kan sove lenge på en lørdag uten at alt må planlegges rundt fotballen, sier Jan Tore Amundsen.

Den tidligere Odd-spilleren er bosatt på Grefsen sammen med kona Malina og datteren Maia (3). I februar kommer det et nytt tilskudd til familien når en liten fotballgutt ser verden for første gang.

Småbarnspappaen har jobbet i det samme entreprenørfirmaet siden 2012. Han startet altså mens han fortsatt var aktiv på banen.

– Det er et kjempeselskap å jobbe for, og de lot meg drive med fotball ved siden av. Firmaet bygger strømnett, og området mitt er rundt Jessheim, så det passet perfekt med fotball i Kisa, sier han.

For etter at Dag-Eilev Fagermo kom til Odd og ga ham flis i baken, reiste Jan Tore videre i 2009. Et alvorlig beinbrudd, kombinert med at han hadde tatt steget ned til Notodden (to perioder) og FK Tønsberg, bidro til at han fullførte ingeniørstudiene på tre år.

Han flyttet til Oslo for å starte i full jobb, og spilte samtidig fotball i Strømmen og senere Ull/Kisa.

– Det fungerte veldig bra, sier Jan Tore, som møtte kona i 2016 og giftet seg tre år senere.

Dramatisk bilran

Livet i Oslo-området har for det meste vært lykkelig, men sent på kvelden 23. juni 2016 var det ikke like gøy å være Jan Tore i storbyen.

Den dramatiske hendelsen ble omtalt i mediene, men hvem som var den fornærmede kom aldri på trykk.

«Ull/Kisa-spiller frastjålet bil», skrev Romerikes Blad den påfølgende natten.

– Jeg skulle hente kona på Oslo S sent på kvelden. Jeg står parkert ved rundkjøringa midt på Oslo S - hvor det går folk rundt hele tiden, påpeker Jan Tore, før han fortsetter:

– Så kakker det på vinduet og en mann stikker hodet inn. Før jeg vet ordet av det, holder han en kniv mot seteryggen og sier at han skal ha bilen.

– Det gikk kaldt nedover ryggen min, minnes 40-åringen.

DELER: Han var anonym da hendelsen i Oslo skjedde i 2016, men nå går Jan Tore Amundsen med på å dele tyveri-historien. Foto: Ole Martin Møllerstad

Jan Tore forteller at han var full av adrenalin og skjelven i kroppen - usikker på hvordan han skulle håndtere situasjonen.

– Det var mange ting som gikk igjennom hodet mitt. «Skal jeg skrike ut?» Men man vet jo ikke hvordan vedkommende reagerer. Han hadde kniv. Jeg sa han kunne ta bilen. Planen var å spille fotball i noen år til, og jeg ville ikke at en kniv i skuldra skulle ødelegge for det, sier Jan Tore.

Han tror gjerningsmannen var ruset, men forteller at alt gikk relativt rolig for seg.

– Jeg fikk lov til å ta ut en del ting jeg hadde i bilen. Jeg hadde blant annet en dress der, humrer han, og tilføyer at det var ingen som reagerte på opptrinnet og heller ikke brøt inn.

– Det gikk noen personer rett bak, men det er i Oslo som alle andre steder; folk tenker på seg og sitt.

Gjerningsmannen suste av gårde fra Oslo sentrum med bilen som hadde Ull/Kisa-logo på siden. Igjen på sentralbanestasjonen sto en smått forfjamset Jan Tore og ringte politiet som fikk sendt ut en etterlysning av bilen.

Satte fyr på bilen

– De klarte ikke å stoppe ham, men morgenen etter fant de bilen i Tønsberg. Hjulene var punktert og han hadde satt fyr på bilen. Jeg vet ikke helt hvorfor han gjorde det, sier Jan Tore.

Til Tønsbergs Blad uttalte operasjonsleder ved vestfoldpolitiet, Anne Meyer, følgende etter å ha funnet den brennende bilen:

– Det var ingen personer i nærheten av bilen. Vi fikk først melding om at bilen var punktert, så kom det melding om brann. Bilen var blitt ranet til seg med kniv i går kveld. Bilen skal åstedsundersøkes, så dette blir en sak der politiet i Tønsberg må samarbeide med Oslo, sa Meyer.

Jan Tore forteller at de etter hvert fikk has på gjerningspersonen, og at det endte med rettssak.

– Han sto bak mer som hadde skjedd på Oslo S, men han trengte ikke å sitte inne. Han ble dømt til et narkoprogram, så jeg stusset litt over det. Ikke veldig stengt, for å si det mildt, mener 40-åringen.

Hendelsen preget den tidligere Odd-spilleren en liten stund i etterkant.

– Jeg har fått mange spørsmål om hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, men jeg tror det er mange som hadde gjort det samme i en sånn situasjon. Det var ikke ålreit. I tiden etter så låste jeg døra på bilen, men så går det over, sier han.

– Jeg fikk høre fra en lagkamerat at hvis han noen gang skulle stjålet en bil, så hadde han tatt min. Han mente at jeg ser så snill og godtroende ut, sier Jan Tore, som kan le av den dramatiske hendelsen nå.

– Jeg hadde en dritbra bilavtale som jeg mistet. De hadde ikke flere biler å levere ut, ler han.

– Var det det aller verste?

– Ja, nesten. 2000 kroner i måneden for en ny Audi A3, flirer porsgrunnsmannen.

Talentfull skøyteløper

Jan Tore Amundsen vokste opp i Porsgrunn i en brødreflokk på fire, og senere fem med atpåklatten. Det gikk mest i fotball, men det kanskje ikke alle vet, er at han også var en talentfull skøyteløper.

– Jeg var ikke så verst, sier Jan Tore, som tok et valg i 15-16-årsalderen om å satse på fotballen.

– Fotball var morsommere, men selv om mange mener skøyter er en kjedelig sport, er det ikke så ille, mener han, og forteller at han har 40,8 på 500 meter. Den rekorden ble satt i 18-19-årsalderen - etter at han hadde begynt å satse for fullt på fotball.

– Jeg gikk noen løp innimellom også etter at jeg sluttet, forteller han.

IKKE-FOTBALLIVET: Her er et bilde på hva man vanskelig får til i et fotballiv. Hele Rolf og Marie Amundsen-flokken med etterkommere samlet på Grand Canaria i oktober i år. Foto: Privat

Han spilte for Sundjordet og Urædd i oppveksten, og da han ville ta steget til Odd som juniorspiller, fikk han faktisk nei.

– Jeg var førsteårs junior og prøvespilte for Odd på vinteren, men jeg kom ikke med i stallen. Jeg var ikke god nok. Jeg var dårlig på første trening, og det var 25 spillere der, så det var litt kaos, minnes Jan Tore.

Avslaget fikk han fra Brede Halvorsen, som var juniortrener i Odd på den tiden.

– Har han fått høre det i ettertid?

– Det håper jeg virkelig, ler Jan Tore.

– Men han var ganske ydmyk da jeg kom inn året etter. Jeg husker han sa: «Man kan ta feil av og til».

Toppårene i Odd

– Sommeren etter ville de ha meg opp til Odd, og da var det nesten rett inn på andrelaget til Morten Rønningen, forteller Jan Tore, som signerte sin første kontrakt med førstelaget i 2001.

– Det var et høydepunkt. Jeg fikk spille med og mot de beste. Jeg slo igjennom i 2005, 2006 og 2007. Laget slet, men det var helt fantastisk å få være med på den tiden der, sier porsgrunnsmannen, som husker godt debuten hjemme mot Tromsø da han sikret straffesparket som sørget for Odd-poeng.

STJERNEMØTE: Jan Tore plager Stabæk-stjernen Alanzinho i 2007. Foto: Birte Ulveseth

– Jeg husker jeg var fryktelig nervøs før den kampen, sier Jan Tore, som kanskje fikk sitt aller største øyeblikk i Odd-drakta i 3-2-seieren hjemme mot Vålerenga i 2005.

– Vi lå under 2-0 tidlig, men kom tilbake. Jeg scoret 2-2-målet - med venstrebeinet. Det er det eneste Tippeliga-målet jeg scoret. Også husker jeg Olof (Hvidén-Watson) satte inn 3-2 på slutten.

Under glansdagene i Odd, som endte med 92 opptredener på førstelaget, holdt han stadig Somen A. Tchoyi ute av startelleveren.

– Jeg husker ikke helt hvordan det var, og vi spilte en del sammen også. Men jeg var i slag de årene der, smiler Jan Tore, som vil trekke fram to andre spillere som de beste han har spilt sammen med.

– Når det gjelder smartness, vilje, og det å være komplett, må jeg si Tommy. Jeg må ta med Jarstein der også. Han har et ekstremt vinnerhode.

– Når det er sagt, så er det mange spillere jeg er stolt over å ha spilt sammen med.

LAGKAMERATER: Fra v: Rune Almenning Jarstein, Jacob Sørensen, Jan Tore Amundsen, trener Arne Sandstø, Knut Rønningene og Nat Borchers. Foto: Inge Fjelddalen

Wikpedia-siden hans er han imidlertid ikke spesielt stolt over.

– Er det noen kamerater som har vært inne og redigert der?

– Man skulle tro det, ler Jan Tore.

For på Wikipedia står det følgende: «I en kåring av flere norske nettaviser, ble Amundsen rangert som Tippeligaens tredje dårligste spiller i 2007-sesongen, bare slått av sine to lagkamerater Fernando de Ornelas og Zbynek Pospech».

– Jeg har fått høre det tidligere.

– Det står ikke at jeg ble årets spiller i Odd i 2005. Men jeg har i hvert fall en Wikipedia-side, da, humrer han.

Iskaldt Fagermo-svar

Etter at Odd rykket ned fra eliteserien, kom altså Dag-Eilev Fagermo inn som trener. Da gikk det mot slutten for Jan Tore i skiensklubben.

– Jeg fikk beskjed om at de ikke hadde så bruk for de defensive kvalitetene mine i 1. divisjon. Jeg ble sittende på benken i hele 2008. Jeg var 25 år og tenkte at jeg måtte spille. Jeg gikk til Fagermo og sa at jeg måtte finne meg en ny klubb om dette fortsatte. «Ja, da gjør du det», var det iskalde svaret jeg fikk.

– Jeg følte meg i bra form, men det går på selvtilliten når man ikke har tillit. 2008 ble en fryktelig tung sesong. Jeg startet vel én kamp, borte mot Moss, og ble byttet ut etter 30 minutter.

Jan Tore angrer ikke på at han forlot Odd etter sesongen.

– Det var ikke noen vei utenom, sier han som da signerte for Notodden i 1. divisjon.

Han har mange gode minner fra årene i Odd, også de utenomsportslige. I starten fikk han merke hierarkiet da han som førsteårs seniorspiller var med på treningsleir til La Manga.

– Vi var en gjeng som tok taxi til Murcia for å ta oss en bytur. En av de faste spillerne hadde drukket for mye og ble dårlig, og jeg fikk beskjed om at jeg var nødt til å ta taxi tilbake til hotellet med ham. Det var ikke noe stein, saks, papir der. Jeg var førsteårs og fikk den jobben, ler Jan Tore.

INN OG UT: Jan Tore Amundsen fikk kun tre minutter på banen da dommer Per Ivar Staberg sendte ham i dusjen. Foto: Bård Sperrud

Han ler også av en episode i en kamp mot Lyn i eliteserien. Jan Tore hadde akkurat kommet inn som innbytter.

– Jeg fikk to gule kort på tre minutter rett etter jeg kom inn. Folk i gata sang «To gule på tre minutter». Det må ha vært norgesrekord på den tiden, smiler han.

40 år og superstjerne

Etter årene i Odd ble det altså to perioder i Notodden og én sesong i FK Tønsberg, før han flyttet mot hovedstaden og spilte for Strømmen og Ull/Kisa.

– Hvordan var det å ta steget ned til Notodden?

– Det føltes som om man hadde mislyktes litt. Jeg hadde vært på toppnivå og måtte ned. Det føltes som om man tok et steg tilbake. Jeg var ikke fornøyd med det, selv om Notodden er en fin klubb og jeg hadde en fin tid der.

OPPRYKKSJUBEL: Lars Lien (i bussen), Jan Tore Amundsen (til v.), Andreas Granerud (til h.) og de andre Notodden-spillerne feiret opprykk. Foto: Trond Kaasa

Tidligere i år fylte Jan Tore 40 år. Et skikkelig selskap ble det også - til slutt.

– Jeg skulle arrangere selskap, og inviterte en del folk på middag, men nesten ingen kom. Ingen av brødrene mine. Så viste det seg at de hadde planlagt overraskelsesfest helgen etter, så da ble jeg lykkelig igjen, flirer han.

Jan Tore holder seg fortsatt i form og løper en del sammen med kompiser, deriblant tidligere odder, Martin Wiig. Litt fotball blir det også tid til.

– Jeg ble kretsmester i år faktisk. Jeg fikk tre kamper med Ull/Kisa M34, syverfotball uten offside. Det var akkurat nok kamper, sier den tidligere superstjernen.

For det er superstjerne han er hjemme i heimen.

– Jeg spøker litt med kona og sier er superstjerne i Grenland. Jeg har sagt at jeg blir stoppet på gata og sånn når jeg er hjemme. Og som riktig er, blir jeg ikke trodd, ler Jan Tore Amundsen.