Erik Holtan er tilbake: – Jeg får si som Jesus: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Ting har blitt gjort og jeg kaster i alle fall ikke den første steinen

PÅ HJEMMEBANE: Erik Holtan er tilbake i Skien og Telemark. Han er også tilbake i bankjobb og klar for en helt ny utfordring. Foto: Hans Eivind Øygarden

 22.02.23 16:33

 Hans Eivind Øygarden

SKIEN: Oppturene er mange, og nå er han tilbake – på den andre siden av bordet. – Jeg håper og tror jeg har noe å bidra med, sier Erik Holtan (53) som innrømmer at det er én ting han skulle vært foruten.

 For abonnenter

Etter noen år vekk, er den tidligere keeperhelten, norgesmesteren og kapteinen tilbake i Skien. Det er her han har hatt noen av sine beste stunder. Og nå skal han igjen bidra for klubben som har betydd mest for ham.

Erik Holtan og samboeren kjøpte i fjor sommer hus på Venstøp i Skien, men det er i Seljord han jobber mesteparten av tiden. I tillegg er 53-åringen, som leder for bærekraft og sponsorat i Sparebanken Din, litt på kontoret i Bø, i Skien og på møter rundt om i fylket.

Det blir noen timer i bil. Men der trives Erik Holtan. Akkurat som han gjør i den nye jobben.

– Det har jeg lengtet etter

– Det er ryddigere og mer normale arbeidstider. Det har jeg lengtet etter. Koronaen var en plage for mange av oss, og jeg ble ikke lei av fotball, men jeg ble lei av å være på jobb hver dag og hver helg, i tillegg til lite ferie. Så kom denne muligheten og den nye jobben som jeg synes er veldig spennende, forteller han.

Derfor ga Erik Holtan seg i Sarpsborg 08, der han i løpet av seks år var alt fra toppspillerutvikler til assistenttrener og keepertrener.

Det var på tide å slutte med fotballen.

HØYDEPUNKT: Holtan ble cupmester med Odd i 2000.Foto: Morten Holm / SCANPIX

Men så kom valgkomiteen til Odd på banen. Erik Holtan ble tent og nå er han innstilt som styremedlem før årsmøtet 28. februar.

– Jeg hadde jo bestemt meg for å slutte med fotball, men etter intervjuet med Ola (Larsen), Frode (Johnsen) og Erik (Holmberg) ble noe tent i meg. Klubben hadde lyst til å ha meg med, og Odd har vært en stor del av livet mitt. Jeg har alltid vært spiller eller trener, og nå synes jeg det blir veldig interessant og lærerikt å bidra fra styresiden. Jeg sa ja med stor ydmykhet, men jeg både håper og tror at jeg har noe å bidra med, forteller han.

Det er som Odd-keeper de fleste husker Erik Holtan. Der var han med på den store oppturen fra 1995 til han i 2005 forlot Odd til fordel for Moss og det som etter hvert skulle bli et meget spesielt valg. Men unge Holtan var også med på Kongsvingers eventyr da det ble sølv, bare bak suverene Rosenborg, i 1992 og europacupspill mot selveste Juventus året etter.

Han ble cupmester med Odd i 2000, var med på det første opprykket i 1998, ble kåret til årets keeper i 2002 og fikk seks landskamper.

Etter tre år i Moss, kom Erik Holtan tilbake som kretsansvarlig i Telemark. Da jobbet han tett med Odd og var med og startet opp det som etter hvert fikk navnet «Telemarksmodellen».

ANGRER: Holtan angrer på at han stilte for Bryne i opprykkskampen mot Odd.

Sier som Jesus

Men det er også én ting Erik Holtan helst ikke vil bli husket for, men som han stadig blir mint på.

Det var da Bryne opplevde en keeperkrise før kvalifiseringskampene i 2006. Mot Odd. Moss og Erik Holtan takket ja til et rekordkort Bryne-lån og den tidligere Odd-helten kunne ha stoppet nettopp Odd og sendt dem ned i 1. divisjon. Det skjedde ikke, Odd vant 10-1 over to kamper, men:

– Jeg hadde aldri gjort det igjen. Det sitter langt inne å si det, men det var dumt av meg og jeg skulle gjerne vært foruten. Men jeg har gjort dette og jeg må leve med det, sier han ærlig og fortsetter:

– Jeg må innrømme at jeg var småspent da jeg begynte i fotballkretsen og vi skulle samarbeide med en toppklubb - og det selvsagt var Odd. Men det gikk veldig fint. Jeg får fortsatt høre det, som da jeg i fjor ved med på en oldstars-turnering med andre tidligere Odd-spillere. Jeg blir mint på det i ny og ned, vær trygg, sier Erik Holtan i dag.

Han ønsker ikke å snakke noe mer om detaljene rundt det kontroversielle valget.

– Jeg har lite lyst til å prate mer om det. Jeg får si som Jesus: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Ting har blitt gjort og jeg kaster i alle fall ikke den første steinen.

Som Sarpsborg-trener har han hatt Odd som motstander de siste seks årene. Erik Holtan har latt seg imponere av snuoperasjonen.

– Jeg var jo ikke positivt overrasket da Odd var motstander, men vi er mange som ble overrasket over ballskikkeligheten i laget. Det har kommet inn en ny trener som er hardtarbeidende, seriøs og flink og vi var flere som syntes Odd overpresterte med 5. plass i fjor. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så bra så fort, men det har blitt gjort en veldig god jobb, så får vi håpe den utviklingen fortsetter, sier 53-åringen som ikke ser for seg noe comeback som trener.

– Det tviler jeg på, jeg trives innmari godt i banken.

 Nå er han på vei inn i toppledelsen

Flyttet tilbake i juni. Nå kan han bli valgt inn i toppledelsen.

TILBAKE: Erik Holtan kan være på vei inn i Odds ballklubb igjen. FOTO: NILS-TORE OLSEN

Nils-Tore OlsenSportsleder

De fleste i Telemark har nok hørt om Erik Holtan, keeperen som voktet buret for Odd fra 1995 til 2005 – og som i høyeste grad var med da Odd vant cupfinale nummer tolv i 2000. I 2002 mottok han Kniksen-prisen som «Årets målvakt».

I juni skrev Varden at Odd-legenden hadde sagt opp sin stilling som assistenttrener i Sarpsborg 08, fått en bankjobb i Telemark og har kjøpt hus i Skien.

Innstilt av valgkomiteen

Mandag ettermiddag la Odds ballklubb ut årsrapporten i forkant av det kommende årsmøtet. Der ligger også innstillingen til det neste styret (se faktaboks). På den listen står Erik Holtans navn.

– Hvis jeg blir valgt inn, så blir det en ny opplevelse. Jeg har alltid vært på «andre» siden som spiller eller trener. Det blir jo en kul ting, tror jeg.

– Og det blir spennende å se om man kan bidra. Den siden har jeg jo ikke sett før, hvordan tingene fungerer. Jeg gleder meg, hvis årsmøtet vil ha meg med, legger han som startet i en nyopprettet stilling hos Sparebanken din i Bø til.

– Jeg jobber med bærekraft og sponsoratet. Jeg startet 1. september.

Disse er innstilt til en styreplass i Odds ballklubb

Valgkomiteen har lagt inn følgende innstilling:

Leder: Bernt Ove Søvik 1 år Ikke på valg

Nestleder: Mona Christoffersen 2 år Gjenvalg, ny rolle

Styremedlem: Øystein Slemdal 1 år Gjenvalg

Styremedlem: Knut Helge Hagen 1 år Ikke på valg

Styremedlem: Peter Preben Prebensen 2 år Gjenvalg

Styremedlem: Kathrine Nakken 1 år Ikke på valg

Styremedlem: Erik Holtan 2 år Ny

Varamedlem: Inger Johanne Skaadel 2 år Ny

Klump i magen

Holtan debuterte for Odd 9. oktober i 1988, da Odd tapte 0–2 hjemme for Fyllingen i 2. divisjon avdeling A. Etter det spilte han 288 kamper for Odd og 6 A-kamper for Norge. I mellomtiden hadde han fire sesonger i Kongsvinger under deres storhetsdager. Hele hans voksne liv har dreid seg om fotball.

Til Varden sa han at valget om å ikke lenger jobbe i toppfotballen var tøff.

– Jeg hadde modnet det litt over tid, egentlig gjennom koronaperioden. Akkurat i det jeg sa opp, så kom det en stor klump i magen. Det er jo fotball jeg har drevet med i hele mitt arbeidsliv. Ja, jeg har tatt lærerutdannelse og hatt noen sponsorjobber for banken da jeg var i Odd, men hele mitt aktive yrkesliv fram til 53 år har vært innen fotballen.

Valgkomiteen har bestått av: Erik Holmberg, Ola Larsen, Gro Havenstrøm Johannessen og Frode Johnsen.

Publisert: tirsdag 21. februar 2023 kl. 07:00

 Tok med bussjåføren opp til kongen: – Selvsagt skulle Walther bli med

LEVERER FORTSATT: Erik Holtan har på nytt slått seg til ro i Skien og Telemark. Her forteller han om en innholdsrik karriere, temperamentet og oppturene. – Det var styrken min og svakhet min. Og hvis du tar bort svakheten, så tar du bort litt styrke også, sier 54-åringen. Foto: Hans Eivind Øygarden

 11.12.23 05:51

 Hans Eivind Øygarden

SKIEN: Det har blitt mange feiringer og enda mer moro. Erik Holtan (54) har opplevd det meste, fått bussjåføren opp til kongen og sagt unnskyld mange ganger. – Jeg håper at også jeg har blitt klokere med årene, sier bankmannen og den tidligere Odd-helten.

– Har du vunnet i Lotto? spør vi.

– Dessverre, svarer han og tar en slurk av kaffen.

Vi snakker om valgene han har tatt, hvor heldig, og dyktig, han har vært. Det har vært som å vinne i Lotto hver gang, men millionær er han ikke - selv om han tjente gode penger som en av fylkets aller største helter.

Erik Holtan spoler tilbake.

– Jeg har blitt roligere og jeg har blitt tålmodig, og jeg håper jeg er klokere nå enn for 30 år siden.

Fortsatt kan 54-åringen bli kjent igjen, men nå er det bare gøy.

I en lang prat med TA, hjemme hos Erik og samboer Maj-Britt Dahl på Venstøp i Skien, får vi høre om det meste.

Det blir ikke plass til alt denne gangen heller, men det kommer muligheter for mer - selv om den tidligere helten egentlig ikke har lyst til å snakke så mye om seg selv.

Samtidig er ikke Erik Holtan typen som liker å si nei, så da sitter vi her da - med kaffe og muffins og blir servert den ene historien etter den andre.

Det handler fortsatt om samhold. For kaptein Erik var det helt naturlig å ta med bussjåfør Walther da kongepokalen skulle løftes en høstdag på Ullevaal i 2000. Erik Holtan er fortsatt opptatt av inkludering og samhold.

– Ble jo like gærn't

– På den tiden, det var jo et brytningspunkt, og man var fortsatt avhengig av masse frivillighet. Og Walther Gjertsen var fast bussjåfør, innleder Erik Holtan og fortsetter:

– Fra den første turen jeg var med Odd i 1988, og helt til 2005, kjørte Walther bussen. Jeg satt foran og røyka med ham. Det gjorde andre også, men det får de svare for selv. Da vi kom hjem fra treningsleir sto alltid Walther der, ut med hånda og ventet på den faste kartongen han skulle ha. Det var det jeg måtte betale, sånn var det bare. Han forventet en kartong røyk, men det regnestykket gikk jo i pluss.

MED KONGEN OG POKALEN: Walther Gjertsen, bussjåføren gjennom så mange år, ble med opp og fikk løfte kongepokalen 29. oktober 2000. Foto: Tom Riis

– For hvis vi gikk tomme for øl, som etter cupfinalen, så hadde han fylt opp hele bussen. Jeg tror det var 17 kasser. Fra den ene cupfinalen til den andre, så hadde styret i 2002 sagt at vi ikke kunne ha det sånn når vi kom til Skien denne gangen. Men Walther og jeg var jo kamerater, og han sa at de hadde hatt razzia på bussen og tømt den for øl på lørdagen - i tilfelle det skulle gå bra. Da blunket han til meg og sa: «Erik, de kjenner ikke alle rommene i bussen», så det ble jo like gærn't da vi kom hjem den gangen også, ler Erik Holtan.

At Walther var en del av laget, det fikk han virkelig oppleve etter cupfinaleseieren.

– Han er vel den eneste bussjåføren som har hilst på kongen og tatt imot kongepokalen. Vi var en fin gjeng, så vi sa at han måtte bli med opp, du er en del av dette du også. Så Walther hilste på kongen og tok imot kongepokalen. To år etterpå kom det en ny regel som sa at det var kun spillere og trenere som skulle gjøre det. Så vi har sannsynligvis innført en regel. Men Walther, så langt jeg vet, er den siste bussjåføren som har tatt imot kongepokalen.

Lillebror ville ikke flytte

Den tidligere Odd-helten var kaptein da det ble et så etterlengtet opprykk i 1998 og en like kjærkommen kongepokal i 2000, men Erik Holtan var også han som mistet kapteinsbindet, var seg selv og traff på valgene gang etter gang etter gang.

54-åringen kaller det Lotto og litt tilfeldigheter. Men først og fremst var han god, en fargeklatt, han tjente gode penger og har sagt unnskyld mange ganger.

Nå er han hjemme igjen. Moss ble Skien, Kongsvinger, Falkum, Moss på nytt og nå Venstøp.

Men fortsatt Skien.

Det er her han hører hjemme. Med samboer Maj-Britt, to egne barn og tre bonusbarn er han tilbake. Der han hadde det best.

Sangen sier at Erik Holtan har fire armer. Det har han ikke. Men han kan snakke for fire, og han mener mye.

HØYDEPUNKTER: Erik Holtan ble cupmester og rykket opp, og han er ikke i tvil om hvem som har vært best. Foto: Morten Holm / SCANPIX

Egentlig er Erik Holtan fra Moss, og egentlig ville han ikke flytte til Skien, men pappaen hadde fått en fin jobb i Havnevesenet og tok med seg kone og storebror til Skien.

For lillebror, 17 år gamle Erik, ble igjen i Østfold i et år. Han skulle jo bli fotballspiller. Eller keeper. Det ble klart tidlig.

– Vi trengte en keeper på miniputtlaget, og alle pekte på meg og sa «Erik». Da syntes jeg det var veldig stas. I ettertid har jeg lurt på om det var fordi jeg var så dårlig utpå, sier han og ler.

Tilbake til flytting og Erik som ville bli i et høytflygende og godt Moss-miljø, ledet av trenerlegenden Nils Arne Eggen.

– Jeg nekta jo å flytte i starten, jeg ville bli fotballspiller, og satt litt på benken under Nils Arne Eggen på nivå to det året. Da var jeg juniorspiller, og jeg sa at det er uaktuelt å flytte til Skien. Jeg var 17 år, ungdommelig og viljesterk.

– Så ble det et kompromiss at jeg spilte ut sesongen, i Moss i 86, og så flyttet jeg hit. Ikke visste jeg at jeg skulle vinne i Lotto egentlig, for da kom jeg inn i et godt oddemiljø på nivå tre og to og jeg fikk den plassen til slutt, for mange, mange, mange, mange år siden.

Opptur på opptur

Men Erik Holtan måtte videre og beskriver timingen med militæret og spill i Kongsvinger som perfekt.

– Der hadde jeg fantastisk tur med timinga. Du må selvfølgelig være god selv, men samtidig så er det en bråte med tilfeldigheter, og det har jeg tenkt masse på i ettertid. Jeg kom inn i et miljø som var ungt og veldig bra, og det gikk jo kanonfint, mimrer han som sto bak et stort Kongsvinger-lag som tok sølv bak Rosenborg i 1992 og spilte europacup mot selveste Juventus året etter.

Erik Holtan ble i Kongsvinger i fem år.

– Da tenkte jeg at nå skal jeg vel ikke bli proff - og ikke bli landslagsspiller, så jeg må ha meg en utdannelse og søkte på lærerskolen.

Dermed ble det flytting hjem til familien i Skien og studier på Notodden.

- Jeg kunne spille for Odd i det som i dag er Obos-ligaen og slippe studielån. Jeg ville ha noe å falle tilbake på, men plutselig ble alt helt annerledes.

For han skulle bli både landslagsspiller og godt betalt proff - i Odd.

– Jeg sa det til spillerne i Sarpsborg 08 for noen år siden. Det er to ting som var bedre før, og det var lønningene og fotballforståelsen.

– Tjente du bra som fotballspiller?

– Ja, det gjorde vi til slutt. Starten av 2000 var jo en gulltid, og fram til finanskrisen i 2009 var det veldig bra, svarer 54-åringen.

Oppturene skulle bare fortsette. Først med et historisk og etterlengtet opprykk til eliteserien i 1998, så cupfinaleseier i 2000 og en ny, men tapt cupfinale i 2002. Erik Holtan fikk seks a-landskamper og mottok Kniksen-prisen som årets keeper i 2002.

– Vi rykker opp, og vi får en reise som er veldig gøy, minnes han.

Han er først og fremst kjent som en god keeper, frittalende og i sentrum.

Etter noen år som trener i Sarpsborg 08, er han tilbake i Odd. Nå handler det mest om bank, som bærekraftsansvarlig og sponsorsjef i Sparebanken din Telemark, samtidig som han sitter i Odd-styret.

– Det måtte være vanskelig å reise fra det som var i Kongsvinger på den tida?

– Ja, det var dritvanskelig. Skulle jeg fortsette karrieren? Det var sånn jeg husker at jeg tenkte. Da begynte det å bli ganske bra, syntes jeg selv. Så veide utdannelsen og nest øverste nivå høyt.

– Og nok en gang treffer du på valget?

– Ja, og det merket jeg jo ganske kjapt, Lars Borgar (Waage) hadde tatt over, fått gjort noe med treningskulturen, det var helt annerledes enn den klubben jeg dro ifra. Det ble kvalik i 96, en trøblete sesong i 97, og så rykket vi opp i 98. Man merket jo det at her er noe på gang, minnes Holtan før han tar for seg de optimale høydepunktene.

– Det er jo øyeblikksgleden som er stor, og cupfinalen er selvfølgelig det aller største. Men å rykke opp med Odd, som hadde vært ut av det store, gode selskapet i så mange år, ja hvor stort det var, skjønner du virkelig først når du sitter der på opprykksfesten. Det synes jeg var veldig moro, og det er en helt spesiell greie å rykke opp. Det er da du får du lønn for strevet.

– Ble det opprykksfest?

– Ja, så til de grader.

– Hvilken fest var best, cupfinalefesten eller opprykksfesten?

– De må jeg nesten sidestille. Det var like gærn't begge deler, sier han, smiler og fortsetter:

– Det som er litt morsomt er at i 98 så hadde Mets åpnet. Jeg fikk en avtale som jeg aldri fikk senere, fri bar. Det er jo foreldelsesfrist på frist dette, men jeg hadde faktisk fri bar hver gang jeg holdt nullen.

– Det fikk jeg ikke året etterpå, så du kan jo tenke deg selv hvordan de søndagene var. Opprykkskampen vinner vi 4-0 over Raufoss, og den regningen fikk jeg aldri se, sier han og smiler godt.

DEN LILLE OG DEN STORE: Han har blitt kåret til årets keeper og både vunnet og tapt cupfinaler. Foto: Hans Eivind Øygarden

Lærer på opprykksfest

Erik Holtan forteller videre at han også jobbet litt som lærer på den tiden. Og akkurat denne mandagen, høsten 1998, var det planleggingsdag og opplegg med en filosof i Ibsenhuset. I opprykksrusen møtte han samvittighetsfullt opp klokka ni. Der var både keeperheltens mamma og resten av Skien kommune.

– Der kom jeg i joggebukse og en blind en kunne se at jeg hadde vært på fest. Mutter'n kom bort og sa «jeg er flau» og så bare gikk hun. Hun så jo at dette ikke var bra, og det var det heller ikke. Men så var det noen kolleger av meg som sa at jeg kunne sette meg helt bak og ta en kopp kaffe. «Vi skjønner deg godt, vi». Så hva jeg fikk med meg av den filosofen fram til lunsj, det er jeg veldig usikker på. Men jeg håper ikke jeg snorka for mye på bakerste rad.

Det gikk ei kule varmt, både på trening og i kamper.

– Det var sånn jeg var. Vinnerviljen er så stor at du går over lik noen ganger. Men det jeg på en måte forsvarer meg med, og forklarer det med og som gjør at jeg kan leve med det, var at det var aldri vondt ment. Det var bare et overengasjement i et sinnssykt ønske om å vinne. Amin Askar sa en gang at det er så rart med Erik, for som spiller og trener er han to vidt forskjellige mennesker.

– Det spørs hvilken rolle du har, og er du leder må du være mye roligere i gjerningsøyeblikket.

– Men du var jo leder som kaptein også?

– Ja, men som spiller får du noen slag i trynet. Du lever midt i det, adrenalinkicket er der, så da er det kortere vei fra hjerne til kjeft. Men som trener har du et helt annet ansvar, og da må du være roligere i pauser, du må være roligere i treningsarbeidet, du må ha en litt annen metode.

– Måtte du si unnskyld mange ganger?

– Ja.

– Både motspillere og medspillere?

– Motspillere dreit jeg stort sett i. Sa jeg unnskyld til dem, så var det egentlig for å slippe represalier etterpå, det var en taktikk.

Erik Holtan har utallige historier, som den gangen Ronny Deila ga klar beskjed om hvor stor idiot og lite pedagog kapteinen egentlig var. Holtan var egentlig enig.

– Vi vinner 2-1 på overtid og da er det vi to som jubler sammen. Da er alt glemt, sier Erik Holtan.

– Du skjønner noen ganger, etter kampen, at dette ikke var lurt. Men du må leve med det, og det var styrken min og svakhet min. Og hvis du tar bort svakheten, så tar du bort litt styrke også. Nei, ingen er ideelle, og jeg synes det er ubehagelig å tenke på innimellom, men så må du bare lære deg å leve med at det er faktisk sånn det var.

– Det jo konkurranse, ikke sant? Du har 90 minutter på deg, og du har ikke tid til å prate. Det er ikke noe sånn «hva mener du om det?» Nei, det har vi ikke tid til. Så det får vi ta etterpå, og det gjorde vi jo. Det er bare sånn idretten er laget.

Bulken på do og «Påskeopprøret»

Kongepokalen fikk en solid bulk på festen. Ifølge Erik Holtan er det ingen tvil om hvem som hadde skylden.

– Det er Arne Sandstø.

– Hvordan skjedde det?

– Han tok den med seg på do, på bussen på vei hjem, snubla i trappa og så ble det en bulk. Det var jo veldig fint, for det er jo ingen som tør å ta trener.

Holtan hadde også sine runder med trener Sandstø - som den gangen, i 2003, da han mistet kapteinsbindet.

– Plutselig var du ikke kaptein, hva skjedde?

– Ja, det var «Påskeopprøret», det, som det ble kalt. Jeg var forbanna. Akkurat da var jeg sur på Arne. Vi hadde fått noen dager fri i påska, og jeg hadde ordna med noen venner som skulle komme på besøk. Men plutselig fikk vi ikke fri og det ble bytta på et par ganger, og da kokte det litt i kålen. Hver dag var det bytting av treningstider. Er du sikker på at det blir trening i morgen, sa jeg - og gikk, forteller Holtan og fortsetter:

– Går du nå, så skjer det et eller annet, sa Arne.

– Det driter jeg i, sa jeg, og dro hjem fra treninga. Det ble ikke godt tatt imot av verken trenere eller andre lagkamerater, så da mista jeg det kapteinsbindet, men jeg fikk det tilbake året etterpå.

– Det var fryktelig dårlig håndtert av meg. Du oppfører deg ikke sånn, og vi har prata om det etterpå, er godt forlikte og har det veldig hyggelig sammen når vi treffes.

– Så i ettertid skjønner du at han tok fra deg kapteinsbindet?

– Absolutt, jeg tror det var riktig også, smiler han i dag.

– Det var helt greit, og for meg hadde det ikke noe å si, sånn sett. Jeg var den jeg var uansett.

Mediene, derimot, fikk sjokk da unggutten Jan Gunnar Solli plutselig var kaptein.

– Arne og jeg pratet i telefonen om hvordan vi skulle løse dette. Vi måtte i alle fall ha en lik historie ut. Jeg husker ikke akkurat hvordan det ble, men jeg tror vi var sånn tålelig samstemte og jugde så det ljoma etter.

– Hvem er den beste spilleren du har spilt sammen med?

– Da tar jeg bort landslaget. Det er egentlig ikke så veldig vanskelig. Det er så mange jeg liker, men den absolutt beste, ikke den viktigste, men den beste, det er Somen Tchoyi. Han hadde noe som ingen av oss andre hadde, han så løsninger som jeg knapt så bakfra på banen, det var veldig spesielt. Ellers har jo Sannerholt alltid vært en veldig god og viktig spiller. Ronny ikke minst, og alle i den gjengen var fantastiske fyrer.

Geir Karlsen, Rune Almenning Jarstein eller Erik Holtan.

– Hvem er den beste keeperen i Telemark gjennom tidene?

– Det står mellom to, men siden jeg er en gammel mann, eller en voksen mann, og glad i historie, så blir det Geir Karlsen. Han hadde sine 32 landskamper og Rune har 72. Det kan være at jeg har hatt større betydning med tanke på å ha spilt lenger i Odd, men de to står klokkerklart øverst for meg.

– Så tror jeg kanskje historien vi vise at Rune har hatt en større og bedre karriere, bedre over lang tid og flere landskamper, men for meg som vokste opp med, og så på, Geir Karlsen, så er det stort å møte ham, være hjemme hos ham og se på utklippsbøker. Jeg blir fortsatt litt starstrucked når jeg møter «Dovregubben».

– De heltene som var helter da du var åtte ni år, de skal få lov til å være det ut livet.

Han hadde en liten periode som lærer og i GS-banken, men til slutt ble valget enkelt.

– Jeg bestemte meg, jeg kan ikke ha to jobber nå. Det går ikke. Da var jeg blitt nesten 30, og det du merker når du er 30, er at du må faktisk hvile litt mer. Da jeg var 22 så var det en cola og sove i fire timer, så var det i orden.

– Hvordan er det når du blir 50?

– Det er helt jævlig, svarer 54-åringen og ler godt.

– Det funker jo, men knær og skuldre er dårlig. Egentlig har jeg kommet greit ut av det, men det er noe skavanker, det er det.

– Hvordan er det å være en del av styret i Odd?

– Jeg var spent, men det har vært veldig moro. Jeg har alltid sittet på andre siden, og ment at styret skulle bruke mer penger på lønn og kjøpe flere spillene. Og så plutselig hopper jeg over på andre siden og ser at det er noe som heter økonomi her, ja. Vi må jo få det til å gå rundt. Det har utrolig interessant og lærerikt og givende å være på den siden.

LEGENDE: Erik Holtan, og de voksne gutta, gjorde mye for å få Svein Inge Nikolaisen på besøk. Det ble dagens høydepunkt.

Dagens halvtime

Vi kommer tilbake til karrieren, treningsleirer og mange og lange timer på hotellrom. Da var det om å gjøre å få til noen daglige høydepunkter. Legenden av en materialforvalter, Svein Inge Nikolaisen, var et sosialt midtpunkt. Å få ham på besøk reddet dagen. Derfor la Erik Holtan og romkameraten, Morten Knutsen, en plan.

– Vi visste jo at Svein Inge var glad i akevitt, så vi kjøpte en flaske og lot den stå på rommet. Hver gang han kom på besøk fikk han en «stänkare». Ingen andre skulle røre flaska, og han kom jo allerede på dag én. Vi spør om han vil ha, og han spør om presten har bok, forteller Erik og ler.

Slik gikk det dag etter dag, en «stänkare» om dagen, ikke noe mer.

– Til slutt spør Svein Inge om denne flaska egentlig bare er hans og vi svarer ja, men du får den ikke med deg. Den skal stå her. Dette var den morsomste halvtimen vi hadde løpet av døgnet.

– Jeg håper at det å prate med folk aldri forsvinner

På mange måter kan han savne det å være trener også, spesielt i ukedagene. Men det å være opptatt 48 helger i året, gjør valget ganske enkelt.

Nå har han valgt en jobb i banken, som ansvarlig for bærekraft og spons i Sparebanken din Telemark. Det blir litt reising i Telemark, men det er som regel fri om kveldene og i helgene.

– Det har vært en kjempefin reise. Jeg var ydmyk i starten - og ennå. Du kommer jo inn i en litt annen verden enn det du er vant til. Selvtilliten var ikke veldig stor i starten der, men nå har jeg jobbet her i 14 måneder, og jeg synes det går bedre og bedre.

Han ser også mange likhetstrekk med fotballen.

– Vi må jobbe med kultur. Vi må dra i samme retning, alle sammen. Der mener jeg at jeg har noe å bidra med, og det synes jeg er helt likt med fotball. Det er så mange likhetstrekk i en bankorganisasjon og en fotballgruppe. Vi ønsker å gjøre det så godt som mulig alle sammen, sier Holtan og fortsetter:

– Jeg tror og håper at Sparebanken din Telemark kommer til å være en bank for hele fylket på et eller annet tidspunkt. Vi åpner også snart et kontor på Notodden, i tillegg til de vi allerede har i Seljord, Åmot, Bø og Skien. Vi prøver å være en veldig fin bank, med tanke på alt fra åpningstider til at vi er lette å treffe og vi skal forhåpentligvis bli enda bedre på det med service, at du kan komme og droppe inn og prate med folk. For folk trenger det å møte hverandre. Mange håndterer nettet veldig bra, men noen må også inn og prate med folk. Jeg håper at det å prate med folk aldri forsvinner.

– Når skal renta ned?

– Så fort som mulig. Det er det beste for alle, både for banken og for oss.

I KONGSVINGER: Erik Holtan og Geir Frigård.