Tarjei Dale

Ninette om livet på hjemmebane: – Jeg har hatt lyst til å hive ham ut flere ganger

ENGASJERTE: Både Tarjei Dale og Ninette Carin Myhra Dale har et hjerte for dem som enten har, eller i ferd med å, havne utenfor. Foto: Ole Martin Møllerstad

 11.03.23 14:33

 Ole Martin Møllerstad

SKIEN: Det å leve med en i overkant engasjert ektemann, kan by på noen prøvelser. Heldigvis brenner både Ninette Carin Myhra Dale (38) og Tarjei Dale (40) for de samme tingene.

 For abonnenter

– Jeg kom hjem med blomster etterpå da.

Tarjei Dale smiler forsiktig og ser bort på konen sin.

– Men det var fordi noen hadde sagt at du burde gjøre det. Du hadde ikke tenkt på det selv.

Begge ler.

Det kan nemlig, i alle fall innimellom, gå litt over stokk og stein hjemme hos familien på Bakken i Skien. Denne gangen var det dugnad på klubbhuset til Skiens Grane, breddeklubben som den tidligere toppspilleren Tarjei Dale er i overkant engasjert i. Hele familien var stede, og stemningen var god. Da Ninette, som en av de siste som var igjen i dugnadsgjengen – godt utpå kvelden – ymtet frampå om ikke de skulle reise hjem snart, kom det fra Tarjei: «Men det er jo styremøte etterpå».

Noe han, styredeleren selv, hadde glemt å informere om.

– Da var jeg rimelig oppgitt, for det var seint på kvelden, noen skulle forskjellige steder, ungene på skolen dagen etter og vi måtte handle for det var ikke mat i huset. I tillegg sto hengeren full av kvist på utsiden som jeg måtte stroppe og ta med meg. Alt var kaos, også hadde ikke Tarjei gitt beskjed. Jeg gikk inn på klubbhuset, slo i benken der og sa at «han kan dere få gratis av meg», forteller hun.

Ny latter.

«Prosjekthjerne»

Det bobler i Tarjei Dale. Ideene er mange, og ønsket om å få gjennomført er stort. Både mens han spilte toppfotball i klubber som Odd, Pors, Sogndal og Notodden FK, men enda mer etter endt karriere, har han brent for bekjempelse av utenforskap. Enten det gjelder i nærmiljøet, på skolen eller på fotballbanen.

Han har jobbet i barnevernet, på asylmottak, på Stigeråsen skole, Moflata skole, Hjalmar Johansen videregående skole og på Mæla ungdomsskole, i tillegg til et titalls prosjekter i inn- og utland.

40-åringen har vært med på å doble antall medlemmer til bydelsklubben Skiens Grane de siste årene ved å gjøre den om til en sosial møteplass der fellesskap og inkludering trumfer resultatfokus.

Alle skal med, og alle skal bli sett. Uansett.

I tillegg har han den siste tiden blitt kjent som en av ressurspersonene bak «Mæla trygghetsteam» ved Mæla ungdomsskole, og vært med å starte opp Bakken nærmiljøsenter der han selv er daglig leder.

FOR ALLE: - Bakken nærmiljøsenter er for små og store, forsikrer Erik Sergio Skogen, Tarjei Dale - daglig leder, Gisle Lunde og Gabriel Stephen. De står utenfor klubbhuset til IF Skiens Grane i Oscarsgate på Bakken, hvor nærmiljøsenteret skal være. Foto: Arkivfoto: Dan Hagen

For å nevne noe av det hverdagene går til.

– Jeg tror nok jeg har en «prosjekthjerne». Samtidig er jeg også litt ustrukturert, så jeg tipper det er flere som kjenner meg fra skoletida som stusser litt når de ser meg nå. Jeg var jo et litt surrehode på skolen. Men ja, jeg føler kanskje jeg har et talent for å drive med denne typen prosjekter, men ikke skriv at jeg sier det, da.

– Jo, det må du skrive. For han har det. Virkelig. Han er eksepsjonell flink til det han driver med, skyter kona inn.

– Å finne noe du mestrer, og som samtidig gir mye mening, er veldig givende. Det er jo forsking på det, som sier at hvis du gjør noe for andre så får du lykkefølelse. Og det opplever jeg veldig mye i hverdagen min. «Problemet» er bare at når du kjenner på den følelsen, så får du bare lyst til å gjøre mer og mer. Man blir veldig gira av det. Døgnet skulle gjerne hatt dobbelt så mange timer.

– Det er nok å ta tak i, for å si det sånn.

Fest for frivillige

Han understreker flere ganger at han ikke er noen «helgen», at det er mange andre som også gjør et strålende stykke arbeid med barn og unge på Bakken og i sentrum. Frivillige som står på for at andre skal ha det bra. Frivillige som sørger for at blant annet idrettsklubber kan holde det gående.

Denne måneden er han for eksempel med å arrangere frivillighetsfest for alle ildsjelene i Skiens Grane.

– Jeg er opptatt av at det skal være «poppis» å jobbe som frivillig, sier han.

– Det er så viktig å verdsette det arbeidet de legger ned. For uten dem, kan du bare legge ned de mange klubber. Vi har en mann i Skiens Grane for eksempel, Kai, som har vært med i 43 år. Den jobben han har lagt i alle disse årene, kan du bare ikke verdsette nok. Det går ikke an å regne på det. Han har jobbet gratis i alle disse årene, og fortsatt kom han ned på årsmøtet vårt denne uka, selv om han takket av i styret, med gratis lyspærer. Da blir man ganske ydmyk. Det er sånne som han holder hjula i gang i norsk idrett, sier han.

Samtidig må noen også legge til rette for dem som jobber gratis. Derfor er også partnerne til «hjelperne» invitert på fest.

TALENT: Tarjei Dale var en viktig brikke da Odd gikk seirende ut av kvalikkampene mot Bryne høsten 2006. Foto: BÅRD SPERRUD

– De viktigste frivillige er jo ofte de som legger til rette for at andre kan jobbe gratis. Sånn som her hjemme da, så styrer Ninette og ordner her på kveldstid mens jeg er ute på møter. Når jeg kommer og sier: «Sorry, jeg må ut i dag også», så kommer det gjerne noen gloser tilbake men hun tar jobben likevel. Det har vi hatt mange runder på. Men mange glemmer akkurat det, at det er de hjemme som muliggjør at andre kan være ute og ta den frivillighetsjobben, sier han.

En kule varmt

Og selv om paret er omtrent like engasjerte i sosialt arbeid, og viktigheten av det, skal også en familiehverdag gå opp med fire unger på hjemmebane. Tvillingene på sju år, datteren på 12 og sønnen på 15 år, skal følges opp.

– Du trenger ildsjeler, men de går tomme de også. Vi, for eksempel, har jo ikke all tid i verden, heller. Ja, vi er «energifolk», men vi har egentlig nok med fire barn i de alderen de er i nå. Så det blir mye logistikk her hjemme. Han eldste driver med elitefotball, hun nest eldste med elite cheerleading, også har tvillingene masse aktiviteter også. Det er noe hele tiden, sier Ninette.

Og da, når begge et «ja-mennesker», mannen er en nerd som kona kaller han, og som gjerne vil se ting gjennomført – helst i går – så kan det gå ut over logistikken hjemme.

Og da kan det gå en kule varmt.

– Jeg holder det litt inne i meg, når jeg har et eller annet jeg må gjøre på kveldstid, for jeg orker ikke alltid den «krigen» hjemme. I alle fall hvis jeg kommer dagen før med et eller annet jeg må neste dag. Eller timen før, som også har skjedd, smiler Tarjei.

– Jeg kan bli illsint, og har hatt lyst til å hive ham ut flere ganger, repliserer Ninette.

– En familie som vår krever at man er to voksne, men samtidig vet jeg viktigheten og verdien i det han og mange andre gjør for lokalsamfunnet. Min umiddelbare tanke blir ofte, når sånne ting skjer, at: «Nei, det går ikke!» Etter å ha fått tenkt meg om, ender det imidlertid med: «Ok, stikk da. Jeg fikser det».

– Hun har gitt meg beskjed om bare å flytte ned på klubbhuset flere ganger, smiler Dale.

– Skal ikke være sånn

Paret er heldigvis enige om de meste. Hva som er viktig, og hvordan de vil at barna skal vokse opp. Og de bruker hverandre som sparringpartnere, gjerne over noe godt i glasset på kveldstid.

– Vi elsker folk begge to, og det å skape sosiale arenaer. Å lage noe fint for barna våre er viktig, og vi har kjempegode relasjoner til vennene deres og foreldrene. Hjemme hos oss er det åpent hus. Alle er velkomne. Her kommer de, gjør lekser, hjelper de mindre barna, spiller fotball – og «sloss». Det har blitt en greie, som vi får utrolig mye igjen for, sier Ninette.

TO MÅL: Tarjei Dale scoret to mål mot Sandefjord i juni 2007, og fikk da seierskyss av Ninette i mixed zone etter kampen. Foto: BÅRD SPERRUD

– Samtidig er vi ekstremt heldige. Vi har barn som mestrer idretten sin. Det er fælt å si, selvfølgelig, men jeg er så glad for at eldstemann er god i fotball. Ikke fordi han nødvendigvis skal bli proff, men fordi han har blitt sett. Han har vært med i gjengen hele veien, mens man ellers i barne- og ungdomsfotballen ser at mange blir skrelt av. Det samme gjelder for så vidt for meg også, da jeg vokste opp. Det er fælt at det skal være sånn, sier Tarjei.

Som tidligere toppspiller er han bekymret for retningen fotballen er i ferd med å ta.

– Fotballen er kanskje den største samfunnsaktøren vi har i Norge. Det er et stort ansvar. Mange foreldre og barn setter sin lit til at en plass i klubben skal gi dem en gode oppvekstvilkår. Det er både fint og skummelt å tenke på. Fotballen kan være er samlende, inkluderende og integrerende, men kan også bidra til det motsatte. Det har jeg sett mange eksempler på de siste årene. Er det slik at fotballen er i ferd med å miste sin identitet og verdi, til fordel for talent og pengejag? Er det norske samfunnet tjent med at alle kluter nå settes inn for å selge spillere for seks milliarder de neste seks årene? Hvordan ser vår største samfunnsaktør ut i 2028? spør han.

– Må roe ned

Det går på inn- og utpust. Tarjei forteller om prosjekter han har vært del av, ting som foregår nå og andre tiltak som er på planleggingsstadiet. Det er så mye han har lyst til å få til å få til.

Innimellom gjør Ninette «snakketegnet» med fingrene sine. Hun kjenner mannen sin.

Tarjei bare smiler.

Samtidig er de klare på at ting må roes litt ned etter hvert.

HEI SVEIS: Tarjei Dale etter å ha blitt matchvinner i en treningskamp mot Tjølling i 2004.

– Jeg får litt dårlig samvittighet, det gjør jeg. Jeg sliter jo litt med å bare legge bort ting. Jeg må til bunns i saker. Samtidig føler jeg at jeg har tatt noen så steg på det området. Men å fortsette i samme tralten, tror jeg ikke går i lengden.

– Jeg savner å ha egentid, det gjør jeg, for jeg bruker all fritiden min på disse prosjektene her. Det får noen konsekvenser. Jeg strekker strikken med Ninette og familien også. Det krever mye, det gjør det, sier Tarjei.

Det er snart 18 år siden de traff hverandre for første gang.

– Vi er heldige som fant hverandre, fortsatt er forelsket og har det veldig bra. Det er ikke gitt. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd, jeg. Hun gir meg mye, også tid, litt for mye tid også – ifølge henne. Det har blitt mye. I alle fall de siste årene. Jeg prøver å gå litt ned på enkelte ting, men engasjementet er så stort og det så mange muligheter. Når man har kommet litt i posisjon, får politikere på banen, med klubben, nærmiljøet, og sentrum ... man ser hele tiden nye ideer og muligheter.

– Skal ikke redde verden

Selv om han må roe litt ned, ta del i litt færre prosjekter framover, så er han klokkerklar på at han vil fortsette å jobbe for å forhindre utenforskap – ikke minst med det forebyggende aspektet.

– Jeg er ikke opptatt av å redde verden, men bidra med det jeg og vi kan. Jeg håper kanskje å få enda mer posisjon etter hvert også, slik at jeg kan få gjort enda mer. Men da må jeg kanskje inn i politikken, og det vet jeg ikke om er helt meg. Da må jeg spille på lag med enkelte, men jeg foretrekker å spille på lag med alle, sier han.

HOLDER SAMMEN: Tarjei og kona Ninette har holdt sammen i snart 18 år. På hjemmebane på Bakken har de fire barn. Foto: Ole Martin Møllerstad

– Hadde det ikke vært fint å ha skaffet seg enda en ting å holde på med?

– Da hadde jeg sagt takk for meg og ha det bra, svarer Ninette og ler.

Han skal fortsatt få ha sine kveldsaktiviteter. Det er enklere å si ja til at mannen stikker av når formålet og arbeidet er så bra og så viktig for så mange.

– Det hadde kanskje vært enklare å si fra hvis han drev med aksjer eller lignende på kveldstid?

– Men da hadde jeg i alle fall hatt råd til vaskehjelp her hjemme, smiler hun.

– Det er ikke økonomisk vinning her, det er det ikke. Hadde jeg brukt tida på aksjer, hadde jeg kanskje vært rik nå. Det tror jeg imidlertid ikke hatt gitt meg noe.

– Vi har så vi klarer oss her hjemme. Vi har sikkert en gjennomsnittlig norsk lønn, men vi har det kjempefint. Penger har aldri vært drivkraften, og da hadde jeg ikke overlevd det her heller, sier Tarjei Dale til slutt.