Thea Aas

Theas smertemareritt: – Ingen hadde trodd det siden jeg var så ung

KAN SMILE IGJEN: Thea Aas hadde ni måneder med smerter. En operasjon ble redningen. Foto: Hans Eivind Øygarden

 03.11.23 15:51

 Hans Eivind Øygarden  Kristian Holtan

SKIEN: Thea forteller om så store smerter at hun besvimte på jobb. Den store lidenskapen hadde hun gitt opp, men nå kan Thea Aas (21) bare smile igjen. Endelig orker skiensjenta å fortelle om den lange og tøffe veien tilbake.

Det har vært mye følelser, nedtur etter nedtur, fryktelige smerter, tårer og spørsmål om det ikke snart kunne bli bedre.

Men det ble aldri bedre. Sykepleierstudenten nektet likevel å gi opp, Thea møtte opp på jobb i praksisperiodene.

– Jeg ville jo fullføre studiene på normert tid, men det var tøft. Jeg spiste smertestillende i åtte måneder, men det hendte likevel at jeg svimte av på jobb, forteller hun.

Nå er også fotballspilleren Thea tilbake, og søndag, hjemme mot Mjølner, kan hun og Odd-jentene endelig sikre opprykket til 1. divisjon.

Etter to nesten-opprykk vil det være en stor opptur, og ekstra spesielt for Thea, 21-åringen som har jobbet seg tilbake etter at hun endelig fikk operasjonen som snudde alt.

Foto: Hans Eivind Øygarden

Vil hjelpe andre

Vi treffer henne hjemme i Snipetorp, der hun bor med mamma og pappa.

Nå vil hun dele sin historie og sine erfaringer i håp om at det kanskje kan hjelpe andre i samme situasjon. For to prolapser og en bukning er ikke vanlig for en 20 år gammel jente.

Men det skjedde altså for Thea.

– Da jeg var skadet, så kjente jeg ingen som hadde hatt samme skade. Jeg kunne ikke få noen tips, eller snakke med noen som kunne dele erfaringer. Hvis noen er i samme situasjon som meg, kan de lese om det her eller snakke med meg, forteller 21-åringen.

Mye følelser

Det ble et emosjonelt øyeblikk for alle og enhver da Thea Aas endelig kom tilbake på fotballbanen tidligere i år.

– Vi trodde vel egentlig ikke at hun ville komme tilbake, men Thea har vist en vanvittig vilje og utholdenhet.

Det sier styreleder i Odds ballklubb kvinner, Karianne Resare.

Etter en treningsleir i februar 2022, på Kypros, startet smertemarerittet for Thea, og hun spilte sin siste fotballkamp 31. oktober 2021.

Ett år senere, i oktober i fjor, så man ingen annen utvei enn operasjon. To prolapser i korsryggen var grunnen til smertene.

Operasjonen var vellykket og 3. juni denne sommeren var Thea tilbake på banen for Odd i 2. divisjon, åtte måneder etter operasjonen og vel halvannet år etter at spissen spilte sin forrige kamp.

– Jeg tror det kom noen tårer hos fysioterapeuten da hun kom tilbake på banen, sier styreleder Resare.

– Det kan jeg bekrefte. Det så alle, ler Odd-fysio Anita Beitdokken.

TILBAKE: Thea Aas tilbake der hun trives best, på banen for Odd. Foto: Kristian Holtan

– Man kommer så tett på. Jeg har fulgt henne veldig tett etter hennes ønske. Og det er sånn idretten er. Man ønsker at spillerne skal komme tilbake, og jeg vet hva hun har lagt i det og hvor mange meldinger og samtaler vi har hatt, forklarer Beitdokken.

Tårer har det vært mye av, men nå i det siste; gledestårer. Søndag kan veien tilbake krones med opprykket som er så etterlengtet.

Fra operasjonen og fram til comebacket, har fysioterapeuten passet på at alt har gått riktig for seg.

– Det er hun som har gjort jobben, men jeg har stått over henne på idiot-kjedelige øvelser. Så da hun kom tilbake, klarte jeg ikke å holde meg, sier Beitdokken.

– Nedturen var stor da det endte med operasjon. Vi gjorde alle prosedyrer og man ønsker jo ikke at det skal ende der. Etter sommeren i fjor gikk det skikkelig dritt. Det var noen komplikasjoner, så vi måtte ta det. Så har det nesten bare gått riktig vei. Alt har gått veldig bra, og hun har vært så dedikert i arbeidet med å komme tilbake, sier Odd-fysioen.

– Ingen hadde trodd det

Thea Aas tar oss med tilbake til Kypros og de første smertene for vel halvannet år siden.

– Det begynte å gjøre vondt i ryggen, men jeg tenkte bare det var fordi det var litt uvant bane, gressko og en dårlig seng. Jeg kom hjem, og smertene satt fortsatt skikkelig i ryggen. Vi er vant til å trene nesten hver dag, og jeg merket at det hindret meg veldig. Jeg dro til fysio, naprapat og alt mulig, men de kunne ikke fortelle hva det var. Jeg ble henvist til MR og da fant de to prolapser og en bukning. Ingen hadde trodd det siden jeg var så ung, sier hun.

Thea forteller videre at ryggen ble mye verre, og det begynte også å stråle nedover i leggen.

– Jeg gikk rundt som en 90-åring, og følte meg skikkelig fanget i en gammel kropp, sier hun.

Men på jobb, i en 80 prosent stilling i praksis som sykepleierstudent, ville hun.

– Hvordan klarte du det?

– Det var helt forferdelig, egentlig. Jeg måtte spise smertestillende, jeg var blant annet på en nevrologisk avdeling og følte at jeg like godt kunne vært innlagt der. Det var ikke noe godt det, men jeg ville heller ikke ha flere studieår enn jeg måtte. Da var det bare å bite tennene sammen, svarer hun.

Fotball var ikke noe tema for jenta som setter fotballen foran det meste her i livet.

– Jeg klarte ikke å kjøre bil engang, og måtte bli kjørt til og fra jobb.

I starten var det ikke snakk om noen operasjon siden hun var så ung og legene trodde at prolapsene ville tørke inn av seg selv. Men slik gikk det ikke. Løsningen, redningen kom først da en ny MR, etter åtte-ni måneder, viste at den ene prolapsen hadde forkalket. Da måtte det opereres, og dagene ved Oslofjordklinikken, i Sandvika, glemmer hun aldri.

Plutselig var smertene vekk.

– Nevrokirurgen der sa at dette var en «må-operasjon», og at hvis ikke man gjorde det innen 12 måneder, så kunne det blitt kronisk. Det var veldig deilig å komme til en som jeg følte så meg og tok meg ordentlig på alvor.

I oktober i fjor ble Thea Aas operert.

– Da var jeg i praksis helt fram til tirsdag, og så opererte jeg onsdag. Jeg besvimte på jobb, for det var så smertepreget. Det var skikkelig heftig, men etter operasjonen ble det umiddelbart bra. Jeg merket det da jeg lå i sykesenga, at, oi, nå har jeg ikke den nervesmerten.

– Hvordan var den følelsen?

– Det var helt fantastisk. Jeg fikk ikke sove på kvelden, jeg måtte ha smertestillende og tok det hver dag i åtte måneder. Da jeg våknet igjen var det som et helt nytt liv.

Etter operasjonen måtte hun være forsiktig de første tre månedene. Det begynte med korte turer utenfor leiligheten.

– Jeg gikk tur på utsida her, en kilometer om dagen, men det gikk gradvis oppover. Da ble jeg litt optimistisk med tanke på å spille fotball igjen. Da jeg var skadet, så tenkte jeg at jeg ikke kom til å spille igjen.

– Det var veldig tungt, ikke bare det fysiske, at det gjorde vondt, men også det mentale, at du får på en måte aldri fred, minnes skiensjenta.

Tre måneder etter operasjonen, altså januar i år, kunne hun begynne å løpe litt igjen.

– Da var Anita, fysioen min, veldig fin å ha. Hun har vært en viktig støttespiller på veien tilbake.

I mai var hun tilbake i sin første kamptropp.

– Det var veldig spesielt. Jeg husker da jeg fikk min første kamp, ja da klarte jeg ikke å holde igjen tårene og jeg så folk rundt meg ble veldig rørt også.

Til sommeren er hun ferdig utdannet sykepleier, og Odd-spissen vil gjerne fortsette med fotballen.

– Egentlig er fotball førstepri for meg. Så det er sånn, jeg tenker fotball først og så jobb ved siden av.

– Og på søndagen skal det bli opprykksfest?

– Det er jo det vi håper på, men vi skal heller ikke tenke for mye på det eller planlegge fest. Vi har levert en veldig bra sesong, og det er mye følelser som kommer ut hvis vi klarer det på søndag, avslutter Thea Aas og smiler.

PS! Odd kvinners viktige hjemmekamp mot Mjølner søndag, har avspark allerede klokka 11.30 på Skagerak arena.

JAKTER OPPRYKK: Det har blitt mye følelser for Thea og de andre Odd-jentene. Søndag kan det toppes med et etterlengtet opprykk. Foto: Kristian Holtan