Knut Oddvar Seland

Se og Hør møtte opp i bryllupet: – Vi måtte danse brudevalsen på kirketrappa

KLUBBIKON: Knut Seland lot seg ikke flytte på, og regnes som en av de store i Odds historie. Foto: Kristian Holtan

 20.12.24

 TA - Frode Berg

SKIEN: På 1980- og starten av 1990-tallet smalt det - og det skikkelig til tider. Det fikk Knut Seland (59) merke.

Klubblegenden Knut Seland herjet for Odd i mange år, og det var oppturer og nedturer om hverandre. Odd var et stabilt «heislag» mellom 2. og 3. divisjon på 1980-tallet den gang laget prøvde å krige til seg nok poeng på gressmatta på Falkum, som var omkranset av løpebanen belagt med rødgrus.

Gimsøy-gutten startet opp i Odd som 6-åring, og angriperen debuterte som 16-åring for A-laget til Odd 20. mai 1982.

– Jeg ble godt tatt imot av spillergruppa den gangen, kanskje spesielt av av Tor Erling (Hogstad). Han ble også senere min forlover, så det ble et livslangt kameratskap Det var ikke bare-bare å komme inn i garderoben på den tida. Det var jo faste plasser og sånt, men det gikk egentlig veldig fint for min del, forteller Knut Seland.

Han spilte sin siste kamp i Odd-trøya da Eidsvold Turn ble slått 5-2 i oktober 1993. På den tiden fikk han med seg 234 kamper og 80 mål - begge deler sender ham et godt stykke oppover adelskalender i klubben både hva gjelder antall kamper og mål.

STORSCORER: Knut Seland.

Legendariske Jeja Gundersen topper målstatistikken med utrolige 179 mål, et antall som høyst sannsynlig aldri vil bli slått. Knut Seland er på tiendeplass med 80 mål, mens spillere som Morten Fevang og Frode Johnsen har henholdsvis 89 og 87 mål. Rett bak Seland følger solide Odd-navn som Kjell Magne Holte, Ove Ødegård og Peder Tørdal.

På antall kamper er Steffen Hagen den ubestridte eneren med vanvittige 565 kamper - nestemann på lista er Fevang med 423 kamper. Knut Seland er på 20. plass med 234 kamper, samme antall som Tor Arne Sannerholt.

– Jeg tenker ikke på slike statistikker og bryr meg ikke så mye om det, men det er klart det er hyggelig å være der, kommenterer 59-åringen, som lar statistikk være nettopp det: statistikk for historiebøkene.

Kamp for Odd-historien

De første årene hans på seniorlaget var en berg og dalbane for klubben med nedrykk i 1982 og opprykk i 1983. I 1984 var Odd nyopprykket fra 3. divisjon, men det skulle vise seg at 1984 ble en blytung sesong - i seriespillet. Nytt nedrykk ventet utpå høsten da Brumunddal, Odd og Lyn endte rett bak Bærum på sikker plass.

Men i cupen viste Odd seg fra en helt annen side. Etter å ha slått Bryne i kvartfinalen, ventet selveste Viking hjemme i semifinalen - en kamp som har satt seg i Odds historiebøker. Stavanger-laget kjempet om seriegull og NM-gull da de kom til Skien med blant andre keeperfenomenet Erik Thorstvedt mellom stengene og Svein Fjælberg i forsvaret.

Foran nesten 9000 tilskuere på Falkum detonerte Odd nesten den ultimate «David mot Goliat-cupbomben», men måtte nøye seg med uavgjort 1-1 også etter ekstraomganger.

– Det var en fantastisk opplevelse, og det største vi hadde vært med på. Vi var veldig nære det helt store. Vi ledet 1-0 til det gjenstod rundt ti minutter, men det holdt ikke, minnes Seland, som hadde flere ungdomslandskamper for Norge de årene.

Odds lag i den historiske kampen var: Ola Larsen, Tom Bukta, Tom Erik Loraas, Kurt Strand, Lars Petter Røise, Tor Erling Hogstad, Bård Nilssen, Hans Ole Groa, Knut Seland, Brede Halvorsen og Ulf Moen. Inn fra benken kom Vegard Aase og Tony Cheek.

Uavgjort hjemme betød omkamp i Stavanger, og der var Viking for sterke og vant 4-0.

– Jeg mener å huske at vi hadde en ball i mål på stillingen 0-0, men det ble avblåst for offside. En offside veldig mange var uenige i.

SKIENSPATRIOT: Knut Seland. Foto: Frode Berg

Seland var stabilt god gjennom flere år, noe som ble lagt merke til utover Skiens grenser. Klubber som Vålerenga og Sandefjord var på banen, men Seland lot seg ikke flytte på. Vålerenga ble på interessestadiet, mens Seland var på prøvespill i Sandefjord.

– Jeg scoret hattrick i den kampen, så interessen ble ikke mindre da. Sandefjord kunne vært aktuelt og jeg vurderte det seriøst, men jeg var egentlig inngrodd i Skien og hadde ikke lyst til å flytte på meg. Samtidig hadde jeg ikke de store drømmene på fotballbanen.

Ble æreskjelt av Pors-fansen

Odd hadde gjennom 1980-tallet og starten av 1990-tallet en rekke lokaloppgjør mot erkerival Pors. Det var oppgjør der det luktet svidd og smalt skikkelig innimellom, også fra tribunen. For det var alvor i kampene mellom Odd og Pors.

– Jeg ble æreskjelt mer enn én gang av Pors-supporterne på haugen i de lokaloppgjørene, forteller Seland - i dag med et smil.

– Morten (Eriksen) og Per (Karlberg) er to av mine gode venner i dag og vi er på fotballturer innimellom, men den gangen hadde de ikke stort til overs for meg og lot meg få høre det. Det var en tøff tone den gang, ler han.

Av massevis av dueller Seland har hatt opp gjennom årene, var flere av dem mot Pors' hardhaus Erik Skredtveit i midtforsvaret.

– Han var tøff, og tok det som kom - bokstavelig talt. Jeg har sagt til ham at han prøvde å sparke akillessene mine tvert av mange ganger opp gjennom årene, men tidene forandrer seg og i dag er vi gode arbeidskolleger på ABB.

ODD-LAGET: Odd i 1987. Seland til venstre i bildet.

Opp og ned- igjen

Etter å ha kjempet litt rundt i fotball-Norge mot mer avsidesliggende klubber og steder i mange år, rykket Odd opp fra 2. divisjon i 1991. Seland ble toppscorer med 14 mål. Men klubben var ikke klar for spill på landets nest øverste nivå, og 1992 ble en ny nedtur og nedrykk igjen. Seland ga seg i Odd etter sesongen 1993, etter å ha blitt lagets toppscorer med 11 mål. Odd endte da på 4. plass, mens Åndalsnes rykket opp til 1. divisjon.

Da Seland ga seg i Odd allerede som 28-åring, gikk veien til kameratgjengen i Skotfoss, som på den tida og og flere år framover hadde et lag med solide, lokale spillere og som hevdet seg godt i lokalfotballen.

– Det var en perfekt klubb for meg de årene, og jeg har massevis av gode minner og gode kamerater fortsatt fra de årene, forteller 59-åringen, som spilte hele ti sesonger i Skotfoss før han ga seg i 2004.

I Skotfoss er det mange gode minner fra banen, men like mange fra utsiden av banen. Hver påske dro blant annet Skotfoss på treningsleir til syden. Det var gode økonomiske tider for klubben årene etter at Skotfoss-gutten Frode Johnsen ble solgt fra Odd til Rosenborg, og det dryppet flere millioner ned på Skotfoss.

– Det var treningsleirene sine. Vi hadde mye moro, smiler Seland.

Det var ikke alltid det gikk etter planen:

– Noen ganger ble det kanskje mer sosialt enn avtalt på forhånd. Treneren vår, Lars Petter (Røise), hevnet seg på oss med mye heade-trening på treningsøkta morgenen etter. Da var det «payback-time» fra trenerapparatet, så det var noen som sleit skikkelig på de øktene der.

SKOTFOSS: Seland spilte for Skotfoss etter tiden i Odd. Foto: Telemarksavisa

Av mange høydepunkter i Skotfoss-drakta var utvilsomt møtet med Vålerenga i cupens første runde i 2004. Oslo-storheten med blant andre Kjetil Rekdal på laget kom til Skotfoss i 2003. Skotfoss stilte med 38 år gamle Knut Seland i midtforsvaret.

– Det var stort for både spillerne og klubben. Spesielt artig var det med VIF-klanen på besøk, forteller Seland, og fortsetter:

– I ettertid ble det sagt at flere av supporterne ikke fant fram til banen i tide og kom for sent. Man skal jo nesten være litt lokalkjent for å finne banen på Skotfoss, sier han med et smil.

Fulltreff også utenfor banen

På banen hadde Seland mange fulltreffere, og utenfor banen ble det fulltreff da han som 22-åring møtte Siri Eftedal. Eftedal hadde kommet fra Larvik til spill i Gjerpen, og idrettsheltene på hver sin arena ble et par - et lokalt par i stjerneklassen.

– Vi har aldri sett på det på den måten, men at vi var som et vanlig par der det klaffet, sier Seland.

Før de ble et par tok håndballinteressen seg opp hos unge Seland.

– Det ble noen håndballkamper da ja, ler han. Samtidig var Siri på plass på tribunen da Odd spilte.

Siri og Knut møttes på by'n - da byens lysløype på kvelds- og nattestid bestod av legendariske utesteder som Hawk, El Bravo og etter hvert Dailys.

– Vi var ofte der og hadde mye moro der. Gjerpen-jentene likte også å kose seg ute på byen, og Siri og jeg møttes der, forteller Knut, og understreker:

– Vi var seriøse og fløy ikke på byen før kamp, men var glade i å samles etter kamper. På vinterstid trente vi av og til opp mot syv ganger i uka ved siden av full jobb, så vi la mye i fotballen selv om vi også var godt kjent i byens lysløype, smiler 59-åringen.

Da Knut og Siri giftet seg i 1996 var ukebladet Se og Hør på plass for å dekke begivenheten.

– Se og Hør var med i kirka. De hadde blant annet med noen grammofoner der de spilte brudevalsen. Vi måtte danse brudevalsen på kirketrappa for Se og Hør. Jeg er ingen stor danser, og konsentrerte meg voldsomt. Den var nok ganske stiv den brudevalsen, men jeg kom meg gjennom, ler han.

Sammen har Knut og Siri døtrene Kaja og Sanne. De er begge studenter og bosatt i Oslo. Pappa Knut har et stort ønske og håp for fremtiden:

– Jeg håper de flytter hitover etter hvert, men vi får se, sier pappa og hjemmekjære Knut, skienspatriot på sin hals.

Noen vondter

I dag har Knut Seland noen vondter her og der.

– Det skyldes nok en del fotballen. Jeg spilte enormt med kamper de første årene da jeg kunne spille både på gutte-, junior-, ungdoms- og seniorlaget. Gutte- og juniorlaget ville ha meg med i viktige kamper, samtidig som jeg spilte på seniorlaget. Det ble enormt mye, og det var ingen som passet på belastningen den gangen slik det er nå. Jeg tror også det var med på avgjørelsen om at jeg ga meg som 28-åring, jeg var rett og slett litt mett allerede da, sier Seland, som også har noen spesielle opplevelser fra vintertreningene på 1980-tallet:

– Vi byttet ut knottene med ispigger på vinteren. Det var ikke helt trygt. Jeg minnes det var en av keeperne våre, Ole Flåto, som fikk en støvel med ispigger rett i ansiktet. Det var ikke bra. I tillegg var det tynne såler på skoa, så det tok på for både føttene og kroppen.

TRIVES PÅ RISING: Seland og familien har bodd strategisk plassert på Rising. Foto: Frode Berg

Skien til evig tid

Mange av de tidligere lagkameratene til Seland har holdt sammen på C-laget og old boys-laget i Odd.

– Det er jo garderoben og alt som skjedde der man savner mest fra fotballen. Der var det samhold og et godt miljø. Der har vi vært heldige i Odd også i ettertid. Vi har beholdt det unike miljøet vi hadde, og det setter jeg utrolig stor pris på. Det er verdifullt. Mange av oss som var i Odd på den tida der (1980-tallet) var skiensgutter. Det betød jo også at mange av de samme folkene bor eller bodde i Skien også etter fotballen. Sånn er det jo ikke i dag. På den tida var det jo nesten en begivenhet da det kom inn noen fra Bamble! Robert og Hans Børge Lien Pettersen kom «helt» fra Bamble, og det ble nesten sånn «Oj!»

Knut Seland hadde i sine yngre dager en plan om å flytte til Oslo for å bli politi. Slik gikk det ikke. Etter å ha hatt sommerjobb på ABB, gikk ferden videre til militæret. Før han satte kursen av gårde fikk han forespørsel fra personalsjefen på ABB om han var interessert i jobb da han kom tilbake fra militæret. Det sa han ja til, og har vært trofast til ABB - som til Skien - gjennom 40 år som arbeidstaker.

– Det er en veldig bra arbeidsplass der jeg stortrives, sier Seland, som bor på Rising i Skien - kun en bitteliten gåtur fra ABB på den ene siden og en kort pasning fra Gjerpenhallen og Gjerpen-skolene, der døtrene gikk, på den andre siden.

– Vi bor strategisk plassert. Det er helt perfekt, både nå og da jentene var barn og ungdom her hjemme, smiler Seland om huset de kjøpte i 2000.

MANGE GODE MINNER: Knut Seland i aksjon i glansdagene.

Fotballinteressen er fortsatt stor hos Knut Seland. Han får med seg de aller fleste Odd-kampene hjemme på Skagerak arena, og følger sitt favorittlag Liverpool tett med et par årlige turer og kamper via TV-skjermen. Senest var han på Liverpool - Manchester City 1. desember.

– Det var en helt enorm stemning, kanskje det beste jeg har opplevd der borte.

Interessen for Liverpool FC kom tidlig, allerede da han var seks år.

– Foreldrene mine kjøpte en Liverpool-drakt med nummer syv «Keegan» på ryggen. Vi hadde visst nok noe slekt i Liverpool også. Så da drakta kom, Liverpool hadde Keegan og Toshack på topp og jeg hadde slektninger fra Liverpool, var det ikke noe tvil. Det måtte bli Liverpool.

Og det måtte nok kanskje vært Liverpool FC som kom på banen, hvis noen klubber noen gang skulle fått skienspatrioten Knut Seland vekk fra byen i sitt hjerte.