Fullt navn: Bjarne Trygve Gulbrandsen
Han ble født i Larvik 16.04.1889. Hans far Anton Gulbrandsen kom fra Ringerike og moren Laura Mathilde f. Kristiansen fra Vestre Toten. Familien flyttet til Skien da Bjarne var 10år og han ble konfirmert i Skien kirke 1904. Da bodde de på Brekkeby.
I 1907 debuterte han for Odd og skulle etter hvert bli en av våre store spillere. Han var bl.a. kaptein da Odd ble Norgesmestere i 1913. Han spilte da på midtbanen. Han fikk også med seg tittelen i 1915 og spilte en landskamp for Norge i 1913.
I 1912 skriver Varden om han da han før en viktig kamp ble flyttet opp igjen i løperrekka etter noen kamper som half:
Bjarne Gulbrandsen er en av de løpere det står respekt av blant motstanderne. Han er rolig og besindig i de mest spennende øyeblikkene, spiller bra med hode og ben og han skudd på mål er gode og kraftige. Han har i tillegg flere års erfaring fra løperrekka og bruker også sine medspillere, hvis han selv er stengt, alt sammen egenskaper, om vil komme godt med i denne kampen, som søndagen byr på.
I 1910 var han 21 år og bodde sammen med familien, hans foreldre og tre søsken i Munchsgate 257. Han var kontorist i trelastfirma. En søster Magnhild f.1887, Gunvor f.1899 og Lilly f.1901
I 1916 giftet han seg i Oslo Domkirke med Astrid Oluffa Gundersen fra Sannidal. I dødsannonsen etter Bjarne er det nevnt to døtre og 4 barnebarn.
Bjarne Gulbrandsen ble en sentral skikkelse i norsk fotball, Han var visepresident under en annen Odder, Per Skou i perioden 1929-1934 og president i 1934-1936.
Han døde i Oslo 29.08.1966 og er gravlagt på Vestre Aker i Oslo. I den forbindelse skrev Sixten følgende minneord i Varden:
Disponent Bjarne Gulbrandsen, Oslo døde plutselig i går. Han var født her i byen (det riktige skal være Larvik), men reiste for mange år siden til hovedstaden. Han fikk ansettelse i det store firmaet Storm- og Bull, hvor man i en lang rekke år nøt godt av hans klokskap og innsikt i den viktige og betydningsfulle gjerning han var satt til.
Så sent som fredag kveld var Bjarne Gulbrandsen i full sving i Norges Fotballforbunds banefondskomite i et møte sammen med presidenten Odd Evensen, Carl Christiansen, Harald Evensen, Paul Svendsgård og Nic. Johansen. – opplagt og i godt humør som vanlig.
Som Skiensgutt ble også Bjarne Gulbrandsen i ung alder grepet av fotballinteressen, en hobby han var opptatt av like til sin død. Han var med på Odds mesterskapslag i 1913 og 1915, og deltok en gang på landslaget. Det var for øvrig i 1913 – et av de store år for Odd og norsk fotball. Odd hadde det året slått det engelske laget Dartford og vunnet over det danske B93. Til kampen mot Sverige, som ble spilt på det gamle Bislet, den eneste landskamp som ble spilt der, stilte Norge opp med syv Odd-gutter. Videre var Urædds populære Lille-Karl Pedersen med på laget. Resultatet ble uavgjort 1-1, og det hører med til historien at Per Skou sørget for den norske scoringen – på straffespark.
Senere skulle Bjarne Gulbrandsen bli en av våre dyktigste fotballadministratorer. Etter å ha vært medlem av Norges Fotballforbunds styre var han i årene 1934-36 forbundets president. Han sto således ved roret da Norge erobret bronsemedaljer i de olympiske sommerleker i Berlin i 1936. I en lang rekke år var han medlem av forbundets banefondskomite, som nevnt, og det var også i denne komiteen han var i fullt arbeid like til han gikk bort. For sine fortjenester for fotballsporten innehadde Bjarne Gulbrandsen en rekke utenlandske utmerkelser.
Personlig var Bjarne Gulbrandsen et strålende menneske, en kjempe i ordets videste forstand. Hans interesse for Odd og fødebyen Skien var stadig usvekket. Hans mange venner her i byen vil motta budskapet om hans bortgang med vemod.
Vi tar også med det som sto i Varden etter begravelsen i Vestre Krematorium i Oslo:
Disponent Bjarne Gulbrandsen ble bisatt i Vestre Krematorium i Oslo fredag, under meget stor deltagelse. Rolf Rollefsen, Bredo Henriksen, Harald Aarhus, Arne Tingberg og Ragnar Pedersen sto fanevakt under idrettsforeningen Odds florombundne fane.
Det var pyntet med katafalkdekorasjoner og blomsteroppsatser og kranser og buketter fra familien, direksjonen i A/S Stormbull, venner i A/S Stormbull, Thies & Co A/S, Skiferplategrossistenes landsforening, Dansk/Norsk Union, Bærum Jernopplag A/S, Norges Fotballforbund, Idrettsforeningen Odd, Wall Board Fabrikkenes Felleskontor, Odd Ballklubb, A/S Kirkevang, Kirsten og Johan Dahl m.fl.
Sogneprest Sverre Eika, Ris, forrettet og talte over beretningen om Emmausvandrerne. – «Vi føler alle smerte over å ha mistet Bjarne», sa sognepresten. «Vi minnes ham i sport, arbeid og blant venner. – Denne vakre mannen, med de lyse øynene og det varme smilet, som alltid hadde noe trygt og godt med seg. Han var og ble den samme for oss alle sammen. Odd, Skien har i dag bragt inn til båren Odds fane som en hilsen fra hjembyen og klubben for vennskap og trofasthet.»
Sogneprest Eika takket for alt som avdøde hadde ydet for idretten i og utenfor Odd, og hilste og takket fra Skien, venner i Oslo, og fra familiens krets, som har mistet så meget. Han lyste fred over hans minne.
