Peter Kovacs

Husker du ham? Nå har livet tatt en ny retning

FAMILIEMANN: De siste årene har livet tatt en ny vending. Nå handler alt om livet som småbarnsfar. Foto: Privat

 09.12.24 06:01

TA -  Ole Martin Møllerstad

TØNSBERG: Han var elsket og fryktet – til og med hatet. Nå har Péter Wiik-Kovács (46) landet. Og fått et helt nytt liv.

Han ruver fortsatt. Til og med i nybygget han og kona Melissa Wiik-Kovács nylig har flyttet inn i.

Og der er det høyt under taket.

– Velkommen, vil du ha kaffe?

Péter Wiik-Kovács ser tilsynelatende like veltrent og skarp ut som i glansdagene. Uten at det nødvendigvis kom som noen overraskelse. Han som tross alt «peaket» da alle andre var på vei ned. Eller hadde sluttet.

Han som var så seriøs og nøye med alt han foretok seg at til og med lagkameratene syntes det ble i overkant. Men det betalte seg.

Så hvorfor forandre oppskriften da?

På stuegulvet ligger en lang turnmatte.

– Her turner vi og jentene. Eller mest dem, da, forteller han.

Fikk revansje

At det er aktivitet, og turn, hjemme hos familien Wiik-Kovács er som forventet. Med to foreldre som begge har vært idrettsutøvere på høyt nivå, er det helt naturlig at barna blir eksponert for det å bevege seg.

Det var faktisk turn i starten for han også. Og håndball. Å sparke til ballen startet han ikke med før han var 14 år. Til tross for at faren hans var fotballspiller.

Han startet sent, men ble raskt ettertraktet. Mannen som til slutt strakte seg nesten to meter over bakken ble tidlig spiss og gjorde seg bemerket. Etter en rundreise i eget land, havnet han etter hvert i finsk fotball. Og videre derfra til Tromsø.

I 2006 og 2007 spilte han i Strømsgodset, under Dag-Eilev Fagermo. I 2008 fulgte han treneren sin til Odd.

– 2007 var et ganske tøft år for meg. Moren min døde, i mai det året, så hele sesongen ble litt amputert for min del. Samtidig tenkte jeg at et miljøskifte kanskje ville gjøre meg godt. Dag-Eilev var ny trener i Odd, og fortalte meg at rollen min – om jeg kom dit – ville bli den samme som i Godset.

GOD KJEMI: Dag-Eilev Fagermo og Peter Wiik-Kovacs hadde et godt samarbeid. Foto: Ole Martin Møllerstad

– Han ønsket å spille 4-3-3, slik jeg var vant til, og det var allerede gode spillere der som Morten Fevang og Tommy Svindal Larsen – blant mange andre – så de hadde et kjempelag. Jeg følte jeg måtte hoppe på, og det ble jo suksess. Jeg trivdes veldig godt i Odd, forteller han.

2008 ble en skikkelig revansj, både for han og for laget. Odd rykket opp igjen til eliteserien og Peter Wiik-Kovács ble toppscorer med hele 28 mål i alle turneringer.

– Vi hadde et godt lag, med mange sterke personligheter. Det likte jeg veldig godt. Det er litt norsk å måtte pakke inn meningene sine, men i den gruppa – og med den treneren – var det veldig direkte tilbakemeldinger. Det passet meg veldig godt. Dag-Eilev var veldig tydelig og fortalte meg hva jeg måtte gjøre for å spille. Det var enkelt å forholde seg til. For meg, med den bakgrunnen jeg har, fungerte det veldig godt.

Seriøs som få

Han bodde i Drammen, og pendlet til Skien. Siden Kenneth Dokken, også han ny i 2008, hadde tilholdssted i Lier kjørte de sammen til treningene på Falkum.

Men et par ganger i uka, minst, sov han over i Telemarks hovedstad. Enten hos lagkompis Morten Fevang eller hos assistent Jan-Frode Nornes.

Ifølge Fevang selv, spiste den store ungareren han nesten ut av huset.

– Jeg spiste mye, og gjør det fortsatt, smiler han.

– Men takk for den, Morten, ler han.

Da trioen Fevang, Dokken og Wiik-Kovács delte samme tak, var det forskjeller. Mens de to førstnevnte levde et mer normalt liv, gikk den store spissen og la seg rett etter sporten på TV2, rundt 21.30, hver kveld.

Så sto han opp grytidlig, og spiste sin første frokost. Da de to andre våknet, ble det frokost nummer to.

– Det er helt sant. Sånn var det, smiler han.

– Jeg vokste opp på den måten. Jeg måtte stå opp tidlig hver dag, siden foreldrene mine skulle på jobb, så da forsto jeg at jeg måtte legge meg tidlig også for å få nok søvn. For meg er søvn den beste restitusjonen. Å få så mye søvn som mulig før klokka 24, er viktig. Og med fotballen, eskalerte det. Jeg skjønte hvor viktig det var.

– Og sånn er det fortsatt. I går for eksempel, la Melissa og jeg oss klokken 21.00, smiler han.

Lønn for strevet

Det første året ble altså en braksuksess, og det fortsatte å flyte både for ham og for laget i comebacket i eliteserien i 2009. Laget endte på fjerdeplass, og ungareren nettet totalt 21 mål.

Så, sommeren 2010 kom det et tilbud på bordet som var for godt til å takke nei til. I en alder av 32 år, ville nemlig den belgiske storklubben Lierse ha ham.

– Jeg var 32 år, og sa til Dag-Eilev at jeg ønsket å prøve meg der. Han var skeptisk, for han hadde ikke mange alternativer til meg i laget. Det var litt fram og tilbake, men til slutt sa han ja. Det kunne blitt annerledes om Odd hadde tilbudt meg en femårskontrakt. Da kunne jeg blitt værende.

HATET: Da Peter Wiik-Kovacs satte ballen i mål bak en skadet Håkon Opdal i 2009, ble det bråk. Bergenserne har fortsatt ikke glemt scoringen, og 46-åringen blir stadig påmint det omdiskuterte øyeblikket. Foto: Arild Hansen

Etter halvannen sesong i Belgia, returnerte han til Norge på nytt. Strømsgodset, med Ronny Deila som i sjefsstolen, var på vei opp og fram.

– Jeg husker Ronny ringte meg da jeg var i Belgia, og ville ha meg hjem. Jeg kjente han jo både fra Viking- og fra Godset-tiden, og han hadde akkurat samme system som Dag-Eilev. I tillegg var Melissa akkurat ferdig i Wolfsburg, og på vei hjem til Oslo. Timingen var god.

Der ble han seriemester og toppscorer i eliteserien.

Selv er han overbevist om at han var på topp i den perioden. Midt i 30-årene.

Annonse

– Jeg var veldig bevisst gjennom hele karrieren, med restitusjon og mat, samt at jeg aldri rørte alkohol. Jeg styrte også unna søtsaker. Kent Hallstensen, som var ernæringsansvarlig i Odd på den tiden, innførte også en lavkarbodiett som fungerte veldig godt for meg. Han var ganske avgjørende, faktisk.

– Var det slitsomt å leve på den måten?

– I starten var det litt slitsomt, med valg av matvarer og det å prioritere søvn, men etter hvert ble det en vane. Og da ble det lett å følge. For meg har det hjulpet mye å ha Melissa, som også var fotballspiller, for hun skjønte greia. Hun var veldig disiplinert hun også.

Nei til retur

Etter Godset-tiden var han faktisk igjen aktuell for Odd. Dag-Eilev Fagermo ville nemlig gjenforenes. Nok en gang.

– Jeg snakket med Dag-Eilev i 2015, da Godset-kontrakten var på vei ut, og det sto mellom Odd og Sarpsborg 08, husker jeg. Han ville ha meg, men til slutt endte jeg på Sarpsborg 08. Odd hentet da i stedet Olivier Occean. Men det var nære, det var det. Og sett i ettertid var det kanskje feil å velge Sarpsborg, men sånn er det. Det er ikke alltid så enkelt der og da, forteller han.

Det ble altså bare med 2,5 sesong i Odd. Likevel har han flust av gode minner.

– Det er ikke sånn at det er én kamp, eller en sesong som sitter i, men det er mer reisen og laget jeg var en del av. Tommy Svindal Larsen var fantastisk, husker jeg, samt Morten Fevang, Jacob Sørensen, Bentley og Arni Gautur Arason i mål. Blant mange andre. De var lette å spille sammen med, og vi hadde mange morsomme kamper. Trenerne var også gode. Kravstore, men dyktige, sier han som endte på 95 kamper og 61 mål for Odd.

STOR STJERNE: Da Peter Wiik-Kovacs tok avskjed med Odd-supporterne sommeren 2010, gikk han opp på tribunen for å takke blant andre Rune Eikeland. Foto: INGE FJELDDALEN

Han følger fortsatt med, og har selvfølgelig et ekstra øye på hva som skjer i Skien.

Nå står klubben akkurat der da han selv ankom for 16 år siden. Og skal forsøke å ta seg tilbake til eliteserien.

– Det er fullt mulig å få til en opptur igjen, slik vi fikk til, men da må klubben ha skikkelig retning på alt, sier han.

– Da vi var i 1. divisjon, med det laget vi hadde, visste vi nesten at det vi ville rykke opp. Troppen var så sterk, med gode spillere og personligheter, men nå er jeg mer usikker, sier han.

Trives som pappa

Som toppfotballspiller har man ofte et veldig smalt fokus. Alt står og faller på en selv, jobben man selv legger ned for å være best mulig forberedt både til trening og kamp.

Og i Wiik-Kovács' tilfelle tok han jobben veldig seriøst.

Nå, de siste årene, har han virkelig måttet snu om på tankegangen og prioriteringene. Nå er det heller barna Valéria (4) og Vasilia (1) som kommer først i rekken.

– Å bli pappa er det fineste som kunne skjedd meg. Du forandrer deg så fort som menneske. Småting som tidligere kunne være irriterende, bare forsvinner. Livet forandrer seg veldig fort, smiler han.

NY HVERDAG: Peter Wiik-Kovacs har lagt fotballen bort. Nå handler alt om familien og de to små barna på hjemmebane. Foto: Ole Martin Møllerstad

Nå kombinerer han livet som småbarnsfar med å være gym- og tysklærer i en 80 prosent stilling i Tønsberg. Ved siden av studerer han, og jobber blant annet med en masteroppgave i tysk.

I år har han også forsøkt seg som fotballtrener for Tønsberg FK i 5. divisjon, men ga beskjed etter denne sesongen at tiden ikke strekker til.

– Det er veldig interessant, for jeg sa til Melissa for ti år siden at «når jeg legger opp, skal jeg i alle fall ikke bli lærer eller fotballtrener». Så ble jeg begge deler, ler han.

Å bli hovedtrener igjen, ser han ikke for seg. Han ser heller på kona Melissa som det store treneremnet i familien, og kunne godt tenke seg å være med henne på et nytt prosjekt – lik det de hadde i Sandefjord kvinner sammen. Men da må det være på dagtid. Med to små jenter på hjemmebane, går det ikke at begge er trenere på kveldstid.

– Jeg har ikke store ambisjoner om å være hovedtrener. Jeg vil heller hjelpe henne, for hun er mye mer analytisk enn meg. Jeg kan godt hjelpe en spiss med å score mål – for eksempel – men hun ser ting fortere ute på banen. Jeg er mer assistenttypen. Hun har Åsgårdstrand nå, i 4. divisjon, som er fint for å holde trenerbiten ved like, men jeg håper hun får andre sjanser etter hvert.

– Hadde vi fått til noe sånt, med trenerjobb sammen på dagtid, hadde det vært kult, sier Peter Wiik-Kovács til slutt.