Sigurd Helliksen

Kamper for Odd

Kamper Inn Ut Tid Mål Gult kort Rødt kort
10 0 0 900 0 0 0

Kamper for Odd fordelt på turneringer

Turnering Kamper Inn Ut Tid Mål Gult kort Rødt kort
Pokalkamp 1 0 0 90 0 0 0
Privatkamp 8 0 0 720 0 0 0
NM 1 0 0 90 0 0 0

Karriere

Dato Turnering H/B Lag Mot Resultat Bytter Tid Mål Kort
HISTORIKK

Ytre venstre: SIGURD HELLIKSEN
Sigurd ble født 08.11.1881 i Kristiansand og var blant de yngste på laget. Far Håkon Helliksen var kontorfullmektig. Både far og mor Louise Marie f. Asbjørnsen var fra Kristiansand.
I 1891 bor de i Kristiansand. Far Hakon Hjalmar Helliksen er fullmektig ved mølleforretning, hustru Louise Marie hjemmeværende. Barna: Alfred f.1878, Helene Marie f.1880, Sigurd f.1881, Rolf f.1883, Louise f.1886 og Ingrid f.1890.
De hadde et kortere opphold i Skien og bodde da på Snipetorp. Han ble konfirmert i Skien kirke i 1896. Sigurd bodde i 1910 i Sarpsborg og var da Korrespondent ved Hafslund.
Han gifter seg 12.04.1911 i Trefoldighetskirken i Oslo med Ingrid Svendsen fra Larvik, datter av stasjonsmester Nikolai Svendsen. Sigurd er korrespondent, bosatt på Hafslund hovedgård.
I 1912 får de datteren Rigmor, bor da i Kirkegt. 4b i Sarpsborg. I 1915 får de sønnen Sjur Sigurdsøn. Da bor de i Sannesundsv. I 1916 kommer Ulf. De flytter ofte. Nå bor de i St. Mariegt. 98
Sigurd Helliksen blir i Sarpsborg og dør der 25.11.1973 og er også gravlagt der.
Ved 90-årsdagen i 1971 skrev Sarpsborg Arbeiderblad:
En kjent mann i Sarpsborg, Sigurd Helliksen, St. Maries gt 96, er 90 år i dag. Alltid når han tidligere har rundet år har han nedlagt forbud mot omtale, noe som ikke skjedde denne gang, og vi synes denne store milepelen bør nevnes.
Han hadde forskjellige yrker og var preget av sin rett-fram-linje, noe han fikk følge i tyskernes konsentrasjonsleirer. Hans humør klarte ikke nazistene å knekke.
Han har kunstneriske anlegg og hadde nådd langt i skrivekunst, men beskjedenhet om egen innsats gjorde ham tilbakeholden når det gjaldt utgivelse. det går mange hilsener til den fortsatt åndsvåkne Sigurd Helliksen.
I dødsannonsen 26.11.1973 står det vår inderlig kjære far, svigerfar, vår snille beste far og svoger Sigurd Helliksen, sovnet stille inn i dag, 92 år gammel. Sarpsborg 25.11.1973
Barna heter Rigmor, Sjur og Klas. Det er i tillegg fire barnebarn.
Sigurd Helliksen - In memoriam
Vår utrettelige og trofaste venn Sigurd Helliksen er gått bort. Gjennom sitt lange liv - han var 92 år 8. november - møtte han rikelig både motgang og medgang, men han tok alle livets tilskikkelser med den suverene sinnsro som var særpreget for ham. Bak hans ofte sarkastiske og skarpe form skjulte det seg et varmt, ømt og alltid hjelpsomt sinn.
Mange av oss lærte ham først å kjenne under krig og okkupasjon. Det var helt naturlig at Sigurd Helliksens steile, uforsonlige og aktive opptreden snart førte ham i konflikt med okkupasjonsmakten, og han ble da også arrestert, sendt til Grini, derfra til Nord Norge og så til konsentrasjonsleir i Tyskland hvor han var i 2 1/2 år. Skjønt han her ofte var meget skrøpelig fysisk sett, beholdt han sin ukuelige optimisme og forvissningen om at vi skulle komme levende tilbake til Norge. På denne måten og ved sin alltid uselviske hjelpsomhet og gavmildhet var han til livgivende trøst og skapende tro for alle sine medfanger. Hjelpsomhet og ærlighet var de karakteristiske trekk ved Sigurd Helliksen, og han var det i alle situasjoner - og uten tanke på seg selv. Han var en sann mester i å uttrykke seg både skriftlig og muntlig. Etter oppholdet i Tyskland var det mange som ikke orket å be om den hjelp og støtte som de så sårt trengte, og som rettelig tilkom dem - da var det Sigurd Helliksen som tok seg av deres sak. Det opprørte hans sterke rettferdighetssans, og han var uimotståelig når han påtok seg noe. Derfor er det også mange som ikke vil glemme ham for det store og verdifulle arbeid han da utførte.
Vi vil alle minnes Sigurd Helliksen med stor glede og dyp takknemlighet. - Gamle fangekamerater (Sarpsborg Arbeiderblad 27.11.1973).
hans evne til å uttrykke seg brukte han til det siste. I begravelsen minnet soknepresten til slutt om de gode minneord som var skrevet av avdøde og takket for hva han fikk være for sine og for alle som lærte han å kjenne.


Debut: 29.06.1900

Siste kamp: 02.09.1900