André Södlund

Den tidligere Odd-spilleren prøvde å ta sitt eget liv: – Jeg stjal sovepiller fra klubben

Livet som fotballspiller virker glamorøst, men baksiden av medaljen snakkes det sjeldent om. Tidligere Odd-spiller André Södlund stjal sovetabletter for å holde ut i hverdagen.

FOTO: TOR HENRIK STENSLAND

Tor Henrik StenslandSportsjournalist

Tidligere Odd-spiller André Södlund møter Varden noen få dager etter at han har lagt opp fotballkarrieren som 25-åring. Etter fire år med angst og depresjon måtte han finne på noe nytt.

Han kom til Odd i 2018, og det var da problemene startet for den sprudlende 25-åringen.

Ville ikke til Odd

Södlund ble hentet til Odd som kantspiller, en posisjon han aldri hadde spilt i før.

– Mye av bakgrunnen for det jeg har slitt med er at jeg egentlig ikke ville til Odd. Det høres kanskje teit ut, men jeg føler at jeg ble skvist gjennom til klubben. Så er det vanskelig når man er såpass ung, og jeg klarte ikke å stå imot de som mente det var best for meg, forteller han.

– Jeg fikk ikke spille så mye som jeg hadde ønsket, og jeg ble solgt inn som en kantspiller, noe jeg absolutt ikke var. Jeg har jo aldri gått ned til linja i hele mitt liv, og har aldri slått et innlegg. Jeg var også i et turbulent forhold på den tiden, noe som også har hatt sitt å si. Jeg mistet meg selv på veien, forklarer 25-åringen.

Tøft møte på La Manga

Drøyt et halvt år etter at han kom til Odd, var laget på treningsleir i Spania. Det var der han for første gang åpnet opp om sin mentale helse til kollegene.

– Jeg er nok den eneste spilleren, i alle fall som jeg vet om, som har grått foran Dag-Eilev Fagermo, sier han ærlig.

Noen måneder i forveien hadde den daværende Odd-spilleren forsøkt å ta sitt eget liv på ferie.

– Vi hadde spilt treningskamp på La Manga, jeg spilte høyrekant, og var helt forferdelig dårlig. Jeg var helt kjørt mentalt etter selvmordsforsøket, og ble kalt inn til Dag-Eilev og andre i trenerteamet. De spurte meg om hva det er som foregår, og jeg brøyt helt sammen, sier Sødlund og fortsetter:

– Jeg klarte ikke å holde det inne lenger, jeg var helt ute. Han var forståelsesfull, men det var jo ingen som tok ordentlig tak i det heller. Jeg hadde ikke planlagt å ta det opp, men det måtte ut.

I dag er det helt umulig å se eller tenke seg til at 25-åringen har forsøkt å ta sitt eget liv.

– Jeg har fundert lenge på om jeg skal si noe om selvmordsforsøket eller ikke, for jeg føler at det ikke er meg. Samtidig er det en del av livet mitt, og jeg er ikke flau over det i det hele tatt, sier han.

Livets viktigste biltur

Etter praten med Fagermo måtte han lufte det for sine nærmeste i klubben. Han tok med seg sine gode venner Odin Bjørtuft, Markus Kaasa og Tobias Lauritsen ut på kjøretur.

– Jeg følte jeg måtte få det ut, og jeg måtte forklare det for de jeg var mest med. Det ble en veldig spesiell biltur. Jeg husker godt hvordan du tok det, Odin. Det ble veldig mye følelser.

Odin Bjørtuft er også med når Sødlund møter Varden, for å forklare hvordan han opplevde det at en av hans beste venner slet på den måten som «Sødis» gjorde.

– Jeg husker det veldig godt. Man blir jo helt sjokkert, i alle fall når du kjenner han som type. Jeg kjenner at jeg begynner å riste bare av å snakke om det, sier en tydelig preget Bjørtuft noen få uker før han ble Glimt-spiller.

Sødlund er en sprudlende energibunt som byr på seg selv fra første sekund han møter Vardens utsendte. Bjørtuft bekrefter inntrykket, og at han aldri tenkte at det kunne være som det var.

– Han får alle andre til å le, og er en humørspreder av rang. Det sier noe om at man aldri kan vite hvem som går gjennom noe. I mitt hode var det: "Sødis? Aldri i verden. Han er verdens blideste fyr". Det var vanskelig å skjønne, men man forstår alvoret når han tar det opp på den måten, forteller Bodø/Glimts midtstopper.

Bygget opp fasade

At ingen merket noe, har ikke Sødlund noe problem med å forstå. Det har personligheten hans sørget for.

– Jeg har bygd opp en fasade. Problemet med at jeg er som jeg er til «vanlig» er at jeg lurer meg selv litt også. Det er problemet. Jeg trekker på meg et smil, og blir enda mer utadvendt når jeg er ute blant folk, mens jeg knekker helt sammen når jeg er hjemme alene, sier han åpenhjertig.

Sødlund håper nå at hans historie kan være med på å hjelp og inspirere andre.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg får lov til å fortelle min historie nå. Det er så mange som sliter med psykisk helse der ute, og som ikke blir hørt, sier 25-åringen.

De siste månedene har både Tobias Svendsen i Lillestrøm og André Södlund snakket om mentale problemer i media. Fotballkulturen har fra gammelt vært veldig macho, og emner som dette ble det snakket mye mindre om før.

Bjørtuft tror at det blir noe helt annet i framtiden.

– Det snakkes ikke så veldig mye om nå heller, men nå er det to sterke stemmer der ute med André og Tobias. André har alltid vært åpen og ærlig, og har sagt ifra til oss dersom at det er noe. Jeg har aldri møtt noe ærligere enn han, og det forklarer også grunnen til at han tørr å gjøre dette. Jeg er rimelig sikker på at det er mange idrettsutøvere som føler på det samme, spesielt dette med prestasjonsangst.

Firkløveret fra Odd-tiden er noe han verdsetter høyt, og de fire (Bjørtuft, Kaasa, Lauritsen og Sødlund) har fortsatt nærmest daglig kontakt.

– Uten Odin og de andre så vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Vi bodde sammen i hele den verste perioden i Odd, og hang sammen hele tiden. Fotballen var aldri noe fristed for meg, som det kanskje har vært for andre. I tillegg til angst og depresjon slet jeg jo med prestasjonsangst også, så jeg fikk aldri fri på jobb. Det artige vi gjorde på dagen gjorde at jeg kom meg gjennom det, sier Sødlund og ser bort på Bjørtuft.

– Vi delte dobbeltseng i flere måneder. Så når jeg flyttet så bodde han på sofaen min, sier Bjørtuft og ler.

Etter oppholdet i Odd gikk turen til Sandnes. Det ble mildt sagt en fryktelig dårlig match, og problemene hopet seg opp.

– Det var et brutalt år. Jeg mistet de tre nærmeste jeg hadde her i Skien, og da måtte jeg ty til sovepiller før hver match for å få sove. Jeg slet likevel med å sove, og var våken hele natta. Noen kamper spilte jeg halvveis dopa, og jeg rakk ikke flyet til bortekamper. Jeg klarte ikke å våkne, forklarer han.

På et tidspunkt ble det så ille at han stjal sovepiller fra klubben.

– Jeg stjal sovepiller fra klubben, og jeg datet en dame som jeg stjal sterke sovepiller fra. Når man da er så mye alene, så gikk det ikke. Derfor brøyt jeg kontakten i Ulf, jeg ville bare hjem til mamma og pappa. Jeg har et utrolig godt forhold til dem, og de har visst om situasjonen lenge, sier han og understreker viktigheten foreldrene har hatt for han.

Fortsatt fotball Sødlund har ikke vært i kamptroppen til Sandefjord siden seieren borte mot Odd. Da fikk han 15 minutter fra benken. Mange har lurt på hvor han har blitt av, og det er en lettet 25-åring som møter Varden noen dager etter han har gått ut med at karrieren er over på grunn av de psykiske problemene.

– Fy fader, så deilig det er. De siste månedene har vært så befriende for meg, fordi jeg har fått fri. Jeg har vært med familie og kompiser. Spilt mye golf med Odin. Hvis vi skal snakke om prestasjonsangst, så skal du se når vi spiller golf, ler han.

– Vi snakker som om vi er ok, men når vi spiller sammen så er en av oss alltid helt fullstendig ræva, ler bestekompisen på motsatt side av bordet.

Uvirkelig

Han har vurdert helt andre karrierevalg enn fotball, men har likevel bestemt seg for å fortsette, bare på et lite annet nivå.

– Jeg var veldig usikker på om det var riktig å fortsette med fotball, men jeg føler at jeg må bruke erfaringene mine til å hjelpe andre. Jeg har jo fått erfare hvordan alt fungerer. Nå skal jeg jobbe i gamleklubben, Sandefjord Ballklubb. Der jeg skal jobbe med FFO, som er som SFO bare med fotball og lek. Det er de aller yngste, og jeg gleder meg veldig. I tillegg skal jeg være trener for G19-laget til «Ballklubben». Det føles utrolig deilig å være tilbake til der alt startet, smiler han.

Responsen han har fått beskriver han som helt uvirkelig.

– Jeg har truffet så enormt mange. Jeg var på besøk hos Odin dagen etter, og forklarte at jeg må bare ta meg tid til å svare alle. Jeg har vel fått 300 meldinger, både fra fotballspillere og ikke, som kan kjenne seg igjen i det jeg tar opp og snakker om. I tillegg til støttemeldinger, naturligvis. Det er viktig å få fram at det ikke er skamfullt. Det er en sykdom på lik linje med alt annet, og folk må ta det seriøst, avslutter han.

Dette skrev Sødlund selv i sin avskjed på Instagram: «Wow, hvor skal man begynne. Et utrolig vemodig valg, et utrolig vanskelig valg. Det å skulle gi seg i enn ung alder med det man har elsket siden man var liten. Dessverre er det sånn at jeg har slitt de siste 4 årene, depresjon, angst, prestasjonsangst. Rett og slett ikke trivdes med meg selv. Kjærligheten for fotballen er ikke den samme lenger. Vil takke alle de nærmeste rundt meg som har backet meg mtp på valget mitt. Men ikke minst takke alle som har backet meg opp igjennom, spesielt mine to fantastiske foreldre. Det som er så fint er at jeg sitter igjen med så mange fine relasjoner. Jeg har fått bestekompiser, og har møtt så mange fine folk gjennom min reise. Og det er disse minnene jeg ser tilbake på. Jeg er utrolig takknemlig for det! Så må vi huske på den mentale helsen som er så viktig i en toppidrettsverden som kan være ufattelig brutal. De er mennesker, ikke bare brikker i et spill. Husk å ta vare på hverandre, det er det viktigste her i livet»

Publisert: mandag 16. januar 2023 kl. 20:05

HOLDER FOREDRAG: André Sødlund er åpen om sin tøffe tid som toppspiller. Foto: JOSTEIN OVERVIK / VG

André Sødlund åpen om psykiske problemer: – Et eneste stort mareritt

TØNSBERG (VG) Han la opp som profesjonell fotballspiller bare 25 år gammel. Bunnpunktet var et selvmordsforsøk. Nå vil André Sødlund (27) hjelpe andre med psykiske problemer.

 VG - Jostein Overvik

– Jeg kjente en skam over å ha en depresjon. En skam om man ikke er bra nok. At jeg var annerledes, sier den tidligere toppspilleren.

Hans indre geografi sto i dyp motsetning til de stadig økende kravene han møtte som toppspiller i Sandefjord, Odd og Sandnes-Ulf. Det gikk så langt at unggutten prøvde å ta sitt eget liv.

– Guttedrømmen endte opp i et eneste stort mareritt, sier Sødlund.

Han ga seg høsten 2022. For et drøyt år siden åpnet Sødlund opp om et selvmordsforsøk i Dagbladet. Tirsdag holdt han foredraget «Ikke spør meg om fotball» i regi av Wang Toppidrett i Tønsberg.

Foto: JOSTEIN OVERVIK / VG

19. desember 2018, på ferie i New Zealand, tok han en overdose, forteller han.

– Realiteten er at om ikke ekskjæresten min hadde funnet meg så hadde ikke jeg stått her i dag foran dere. Dette er ikke noe jeg skammer meg over lenger, fordi at dette er en konsekvens av det jeg har opplevd. En konsekvens av utrolig mye dårlige tanker om meg selv, et hav av press, prestasjonsangst og alt det fører med. Dette er en del av meg, dette er min historie, sier André Sødlund.

I Tønsberg Kino fortalte han om det store dilemmaet han sto overfor etter å ha valgt bort toppfotballen i uvanlig ung alder.

Blant de 200 tilhørerne var tidligere Manchester United-profil Ronny Johnsen, håndballheltene Johnny Jensen og Birgitte Sættem Jomaas, og Wang-rektor Fredrik Aukland.

– Det har vært tøft å stå frem med dette. Det var ekkelt at alle kunne mene noe. Men alle meldingene jeg på sosiale medier har fått fra folk som sier at det hjelper, er større enn den følelsen jeg satt med. Det er mange både i og utenfor fotballen som kjenner seg igjen i disse tankene, sier Sødlund til VG.

André Sødlund valgte å være åpen etter en telefon fra moren sin. Hun sa:

– Det handler ikke om oss, det handler om deg og de du kan hjelpe.

Han hadde vært åpen om depresjon og angst etter han sa takk for seg, men ikke at den vanskelige situasjonen holdt på å ende fatalt for seks år siden.

– Alle kunne lese min dypeste hemmelighet, nå kunne folk dømme, tenke at jeg er svak. Fordi akkurat dette er en skam jeg har hatt siden jeg først kjente på depresjon, den skammen man bærer over at noen andre skal tro man er ikke er bra nok, at man er annerledes på en måte, sier Sødlund.

Hvis du sliter med vanskelige tanker kan du få hjelp hos Mental Helse. Døgnåpen telefon: 116 123

Han forteller at presset bygget seg opp fra han var et barn med stort fotballtalent. Sødlund mener han på mange måter har levd to liv. Et som «fotball-André» og et som «vanlig-André».

Den sistnevnte har det blitt dårlig plass til. Som et stort fotballtalent har han møtt stadig større forventninger fra omgivelsene. Han følte et press om å bli tatt ut på stadig bedre lag i regi i klubb, krets og forbund.

– Jeg husker alltid frykten jeg hadde den dagen det skulle legges ut uttak av de forskjellige lagene. Som om kroppen min stivnet helt, frykten for å ikke bli tatt ut var alltid dobbel så stor som gleden av det å faktisk bli tatt ut. Altså frykten av hva folk kom til å tenke om jeg ikke ble det, sier André Sødlund.

Han kjente på skammen da han for ti år siden vendte hjem fra et to år langt opphold i den daværende Premier League-klubben Bolton. Sødlund følte at mange dømte ham som 17-åring uten å kjenne til realitetene.

Han forteller om utryggheten ved å bytte vertsfamilie fem ganger. Hos en av dem følte Sødlund at han levde som en uønsket «Harry Potter», i kottet under trappen.

– Støvet som detter ned i sengen hver gang noen går i trappen, dette var meg. I en alder av 15 år, i et ukjent land, med ukjente mennesker, uten familie og venner, forteller Andre Sødlund.

Da han kom hjem igjen fra England hadde han trøbbel med å «trikse til 10». Han hadde ikke lyst til å spille fotball lenger.

Dette var den første gang han virkelig kjente på de mentale problemene. Nå etterlyser har større fokus på psykisk helse i idretten.

Fire år etter returen fra Bolton ville han gjøre slutt på alt.

Ytterligere fire år gikk før André Sødlund valgte å trekke seg ut av profesjonell fotball. De inneholdt både i en periode både sovepiller og alkohol. I den første coronasesongen spilte han i Sandnes Ulf, og skrev etter eget utsagn «uendelig med selvmordsbrev til venner og familie».

Moren fikk ham hjem igjen. Tilbake i Sandefjord valgte han å være åpen om problemene og ble sykmeldt. Han fikk en telefon fra Hans Erik Ødegaard.

Sandefjord-treneren sa at det finnes viktigere ting i livet enn fotball.

I dag spiller André Sødlund for Åsgårdstrand i 4. divisjon. Han jobber både som trener og i administrasjonen til skolen Wang Ung Sandefjord.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg la opp som fotballspiller. Jeg har aldri hatt det som bra som nå. Det er med hånden på hjertet. Det har gjort så mye med meg og hvordan jeg er med alle rundt med, sier André Sødlund.

Og legger til.

– Nå er jeg meg selv.

Publisert: 06.02.24 kl. 22:36