Roger Engh

Roger leide privatfly for å rekke hjem: – Det var ikke luksus

JUBILANT: Odd-profil Roger Engh fyller 60 år i dag. Foto: Kristian Holtan

 05.03.25 06:08

 TA - Kristian Holtan

SKIEN: Erling Braut Haaland reiser stadig med privatfly. Det samme gjorde Roger Engh (60) - etter et tap - borte mot Sogndal 2.

I dag (onsdag) fyller den tidligere Odd-helten 60 år. I den forbindelse setter Roger seg ned med TA for å mimre litt.

Vi skal innom både solariumsbrune lagkamerater, en pinlig tur i 17. mai-toget, og da Viking hentet «feil» Roger. For å nevne noe.

Men først går vi høyt ut.

Fotballstjerner og privatfly hører man oftere om i dag enn i 1993. Men det stoppet ikke Roger fra å leie sitt eget privatfly etter et tap i Sogndal. Ikke mot a-laget, men Sogndal 2.

– Det er litt morsomt. Det var ikke akkurat Real Madrid eller Barcelona, ler Roger.

– Fikk en grei deal

En gifteklar Roger skulle ha utdrikningslag i Eidangerhallen denne lørdagen. Og med bortekamp i Sogndal, med kampslutt klokka fire, var det bare én ting å gjøre.

– Jeg spurte Paul Wilson (trener) om jeg kunne leie et fly og lande på Geiteryggen. Og det var greit, smiler Roger, som tok med seg noen gode lagkamerater på privatflyet.

– Det var tre andre spillere med; Ola Larsen, Knut Seland og Ronny Deila. Fire mann i flyet og én pilot.

Reisen gikk knirkefritt, helt fram til Odd-spillerne nærmet seg Skien.

– Ola måtte pisse underveis, og spurte om vi kunne mellomlande på Notodden. Det var ikke snakk om, så vi måtte pisse i ølflaska, ler Roger.

PROFIL: Roger var en profil i Odd på 80- og 90-tallet. Foto: TA

Framme på Geiteryggen hoppet gjengen over sikkerhetsgjerdet og smatt inn i en ventende buss som fraktet dem videre til Eidanger, der det ble en knakende god fest.

– Hvor mye kostet et privatfly i 93? Gikk det utover bryllupsbudsjettet?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi fikk en grei deal. Det var ikke luksus med store stoler og champagne. Vi satt sammenklemt og drakk øl på flaske, smiler 60-årsjubilanten.

Glemte Odd-bagen

Igjen i Sogndal sto de øvrige lagkameratene og ventet på ruteflyet senere på kvelden.

– Det var litt dårlig stemning. Jeg husker Tor Arne Sannerholt var fly forbanna, men han er fortsatt en av mine beste venner, humrer den tidligere kantspilleren.

Etter festen i Eidangerhallen dro Roger og co. videre på det som het Svinghjulet i Skien. En ung Ronny Deila holdt følge med sine eldre kompiser.

– Ronny var bare 17 år og ble veldig blid etter hvert. Han ble med på utestedet - med Odd-bagen. Men den glemte han. Så dagen derpå måtte han opp dit sammen med faren sin, Arne Deila, for å hente bagen. Det ler vi fortsatt av, forteller Roger.

Det sosiale samholdet blant Odd-spillerne på 80- og 90-tallet er velkjent for de fleste.

– På 80-tallet stoppet Odd-bussen like ved Hawk da vi kom fra bortekamper. Da var det bare å gå forbi køen. Det sto jo klyse i panna di. Jeg skjønner at folk reagerte. Jeg legger meg flat for det. Jeg tar den - 30 år etterpå, ler Roger.

– Solarium og Hawk

Roger Engh endte opp med 195 kamper og 25 mål for førstelaget til Odd.

– Det burde kanskje vært 125 mål, sier han.

– Ja, det var dårlig...

– Men det var noen mål hvor jeg var nest sist på ballen, da, humrer Roger.

GODE MINNER: Roger sitter igjen med mange gode minner fra et rikt fotballiv. Foto: Kristian Holtan

Han startet karrieren sammen med en god gjeng fotballspillere hjemme på Eidanger.

– Erik Pedersen, brødrene Bergby, Jon Arne Olsen, Birger Kittilsen. Vi kalte det Bergbys-fotballen. Veldig ballbesittende, husker Roger, som også var en talentfull bandyspiller.

Han valgte etter hvert å satse kun med ball i beina, og i 1987 reiste Roger til Odd.

– Jeg husker godt da jeg kom på Odd-trening under oppkjøringen i januar. Knut Seland, Tor Erling Hogstad og mange av de litt eldre var så brune. Jeg skjønte ikke hvorfor. Jo, da var det solarium. Solarium og Hawk. Da tenkte jeg: «Faen, jeg må jo kanskje henge meg på når det nærmer seg seriestart».

Brun og blid ble Roger kåret til årets spiller på TA-børsen i sin første sesong i Odd.

– Det syntes jeg var stas. Thorbjørn Skaardal (tidligere sportsjournalist i TA) kom hjem til meg med et TA-krus, husker jeg.

Roger, men ikke Engh

I 1988 kom en stor nedtur for Roger og Odd da det ble nedrykk fra 1. divisjon.

Så, i 1990, signerte Roger for Sandefjord. Etter én sesong i Sandefjord fortsatte han karrieren i Eik. Også der ble det med én sesong. Odd hadde rykket opp igjen, og Roger vendte hjemover.

– Da jeg kom tilbake til Odd, begynte det å skje ting i klubben. Ronny Deila kom, Einar Rossbach kom fra Tromsø, Erik Pedersen. Da begynte klubben å bygge. Lars Borgar (Waage) hentet Bent Tommy (Larsen) og Knut Helge (Hagen), som sto for mentalitet. De var interessert i å trene, så vi trente seks dager i uka.

Roger spilte totalt ni sesonger på nest øverste nivå i Norge.

– Jeg skulle ønske jeg tok et steg opp, men det er ikke noe jeg går og tenker på nå, sier Roger, som i sin tid var i samtaler med Tromsø og Vålerenga, og ikke minst var nær en overgang til Viking i 1989.

– Jeg var der borte og spilte en treningskamp, snakket med Benny Lennartsson, og fikk gode tilbakemeldinger. Jeg følte det gikk veldig bra. Vi hadde fin dialog nesten helt fram til seriestart det året.

PD-redaktør Erik Enger har tidligere skrevet om at han snakket med Lennartsson på telefonen. Trenerprofilen bekreftet interessen for Eidanger-mannen, og alt lå til rette for at Roger Engh skulle bli Viking-spiller.

«Et par dager senere signerte Viking sin nye Roger. Ikke Engh, men Roger Nilsen fra Tromsø», skrev Enger.

– Ja, det endte med at de kjøpte Roger Nilsen. I ettertid tror jeg det var lurt. Han spilte jo i Sheffield United og Tottenham, smiler Roger Engh.

Tung 17. mai-feiring

Engasjementet for Odd var stort i de årene Roger spilte i klubben. Det fikk spillerne kjenne på kroppen.

– Når man spiller fotball over tid, så blir man litt herdet for kritikk. På gamle haugen på Odd stadion; der fikk du høre det hvis vi tapte, smiler Roger, som aldri glemmer serietapet mot Langesund 16. mai. Selv gikk han av med skade etter kvarteret.

– Vi måtte gå i tog 17. mai etter å ha tapt mot Langesund. Den kjente jeg på. Men det var fortjent.

Nevnte Erik Enger har også tidligere omtalt Rogers møte med selveste John Arne Riise da Odd møtte Aalesund:

«Denne søndagen fikk 16 år gamle John Arne Riise kjørt seg skikkelig, og i PD skrev jeg at rødtoppen ble fintet omtrent bort til Rudolf kiosk ved flere anledninger. Så vidt jeg husker fikk Roger 9-er på børsen i PD, mens John Arne fikk en heldig 2-er i Sunnmørsposten».

Roger ler av den historien.

– Jeg husker det ikke så godt, men jeg tror han kom inn som innbytter, sier 60-åringen, som spilte for Odd fram til 1997.

– Da meldte skadene seg. Jeg var 32-33 år, så da var min tid forbi, sier Roger, som er glad for alle årene i Odd.

– Jeg fikk være med på å bygge grunnmuren i klubben.

Roger hadde deretter korte opphold i Pors og Tollnes. Og i 2006 og 2007 hadde han i tillegg noen få opptredener for Odd 2.

Kjendis på Lietorvet

Roger holder seg i form med fotball på c-laget til Odd, samt på treningsstudio, der han er å finne fem-seks ganger i uka. Han jobber som prosjektleder i SPT Skoleprosjektene i Skien.

Eks-vingen er bosatt på Varpet, er gift, har tre barn, samt en fostersønn.

Sist lørdag ble 60-årsdagen feiret på Lille Ludvig med både familie og venner. Og i dag, på selveste dagen, reiser han til Berlin sammen med kameraten Rune Almenning Jarstein.

– Vi skal være fram til søndag. Det er linet opp med god mat, bierstube og Hertha Berlin mot Schalke på lørdag, forteller han.

– Hvordan er det å bli 60?

– Det er litt rart. Jeg synes det, svarer Roger.

LAST DANCE: Roger hadde noen gjesteopptredener for Odd 2 på starten av 2000-tallet. Her med Christian Sætre. Foto: TA

Jubilanten følger fortsatt med på Odd, og er ambassadør på pølse-VIP-en på kampdager.

– Jeg er fortsatt glad i Odd. Jeg har trua på Knut Rønningene, en mann som er litt hardere og setter krav til spillerne. Men jeg vet ikke om Odd er gode nok til å rykke opp. Det får vi se ganske fort, sier Roger.

Fortsatt er mannen som én gang var en publikumshelt på Falkum, et kjent fjes i byen - til tross for at han begynner å bli voksen.

– Jeg blir gjenkjent på Lietorvet da, av litt eldre gutter der. Pensjonister. Så det er der jeg handler, ler Roger.

– Det er ofte noen som vil prate, og det er alltid hyggelig å prate med folk. Jeg kjenner mange mennesker. Det å spille i Odd har hatt mye å si, avslutter Roger Engh.