Bernhard Halvorsen

Kamper for Odd

Kamper Inn Ut Tid Mål Gult kort Rødt kort
26 0 0 2370 0 0 0

Kamper for Odd fordelt på turneringer

Turnering Kamper Inn Ut Tid Mål Gult kort Rødt kort
Treningskamp 2 0 0 210 0 0 0
Privatkamp 7 0 0 630 0 0 0
Kretscup 5 0 0 450 0 0 0
Fotballstevne 2 0 0 180 0 0 0
NM 10 0 0 900 0 0 0
Karriere
Dato Turnering H/B Lag Mot Resultat Bytter Tid Mål Kort
Dato Turnering H/B Lag Mot Resultat Bytter Tid Mål Kort
HISTORIKK

f.23.12.1882 i Skien
FT1885 Søndre Brekkegate 20
Far er arbeider Halvor Halvorsen og mor Berte Marie fra Skien
Brødre: sjømann Isak f.1867, Thorvald f.1873, Carl f.1876, Gunhilda f.1878, Hanna f.1882 og Bernhard selv f.1882

Seks år senere, i 1891 bor de i Nordre Brekkejordet 20. Hans far er og moren bor alene med barna, som nå i tillegg har fått med Helene f.1887. Bernhard er nå 9 år.
18 år gammel arbeider Bernhard på Cellulosefabrikk. Han bor fortsatt sammen med sin mor og søstrene Hanna 20 år og Olga 13 år. Moren har også en pleiesønn Anders Johansen på 7 år. Det er trolig at pleiesønnen innebar en liten kjærkommen inntekt til familien.
Han er 22 år når han blir Norgesmester med Odd i 1904.

I 1910 står han oppført som fabrikkarbeider ved Union & Co. Han er bosatt i Hauensgt. 20 sammen med moren og søsteren Olga. I tillegg er han forsørger for tre små barn på 9,7 og 5 år. Dette er også trolig barn de har i pleie.
I 1914 gifter Bernhard seg med Marta Marie Hartvedt fra Haus ved Bergen, den 20. november. Hun bor i Adjunkt Arentzgate 34 og der bor familien også i 1920. Sønnen Håkon blir født i 1917. Nå jobber Bernhard ved jernbanen. Otto Olsen losjerer hos dem. Han er 18 år fra Skien, papirfabrikkarbeider for tiden uten arbeid.
Han er 70 år i 1952 og Telemark Arbeiderblad skriver: «Bernhard Halvorsen, Hauensgt. 42, Skien, fyller 70 år i dag. Han er født og oppvokst på Brekkejordet. I mange år var han blylodder på Union, og i de siste årene var han ved jernbanen.»

Intervju i Varden 23.12.1972 ved SIXTEN: «Nitti-årig Odd-gutt på byens «tak»»
Bernhard Halvorsen har aldri vært redd for å miste oversikten. Fra stuevinduet oppe i Hans Houensgt. 42 kan han kontrollere trafikken til og fra Brekkeparken sommerstider. Da strømmer ungdommen opp og ned trappene – gir fra seg mer eller mindre uartikulerte lyder i våryr glede, mens andre forsiktig nynner noen strofer av siste slager. Livet pulserer som det har gjort det i de nitti årene denne hedersmannen har hatt sitt hjem her oppe i ørneredet».
Nitti år, ja i dag for nitti år siden så Bernhard Halvorsen dagens lys noen skritt litt lenger nede i denne viktige ferdselsåren opp til byens oase – en plett som etter hans og mange andres mening aldri har blitt verdsatt høyt nok.
Nå nyter den aldrende odderen og jernbanemannen sitt otium høyt hevet over folket. Det har rent atskillige kubikkmeter vann ut i Damfoss og Klosterfossen siden denne sprekingen gjorde seg bemerket som stø forsvarsspiller og utmerket ballfordeler i Lyn oppe i nabolaget på Brekkejordet, og han sporenstreks tok skrittet over i Odd. Her ble denne sindige unggutten fort medlem av «familien». Odd-skjorta var den gang – som nå – adelsmerket for en yngling som hadde fotball i blodet og kroppen, og som visste hva det hele dreide seg om. Tre ganger bekledde jubilanten en viktig post i Odds lagmaskineri, og like mange ganger var han med og hentet Norgesmesterskapet hjem til Odd og Skien. Det skjedde i årene 1904, 1905 og 1906. Selv i skjebneåret 1905 hvor han måtte dele sitt kraftoverskudd mellom jobben som blylodder på Union, rekrutt på Gråtenmoen, grensevakt i Fredrikshald og ikke minst som en bitende sterk side half i Odds Ballklubbs første storhetsperiode.
Bernhard Halvorsen er en mann av meget få ord. Ikke for det at han har lite å fortelle etterslekten, men det ligger ikke for ham å slå om seg med bevingede ord og være den dominerende i et enkelt lag. Så langt der ifra. Men han minnes – hukommelsen er krystallklar, og han hører ikke til de som ikke tør lette på sløret:
«Jeg tror bestemt jeg kan si at tiden sammen med klubbkameratene i Odd var gull verd. Vi drev med turn vinteren igjennom – det sørget Peter Hol for at vi ikke skulket, og ved siden av ble det en del friidrett – begge deler ting som bidro til at vi rent kroppslig og styrkemessig var godt forberedt til å ta fatt på fotballspillet not forholdene tillot det oppe på Sportsplassen eller en av de to ukentlige treningskveldene var henlagt til Gråtenmoen,» forteller han til Varden. «Pussig forresten med Gråtenmoen. Der ute avtjente jeg verneplikten, som var obligatorisk i de dager. Her trente vi altså fotball og her spilte vi også en lang rekke harde kamper. For en herlig tid!», sier den enkle Odd-veteranen.
ANDRE MØNSTRE
Vi spilte nok fotball etter andre mønstre og prinsipper enn tilfellet er i dag, hvor man før matchene begynner, har låst seg fast i taktiske snurrepiperier, som nesten ingen finner ut av eller forstår. Vi hadde også våre taktiske opplegg, men det hele var så mye enklere, samtidig som man fikk bedre anledning til å utfolde seg, vise sine ferdigheter kort og godt. Jeg husker at vi skulle møte Sarpsborg i finalen i 1906. De to foregående år hadde jeg spilt høyre half, men i sluttkampen mot sarpingene var det om å gjøre å få plassert meg som venstre half. Grunnen var imidlertid den at Østfold-laget hadde en fryktet høyreside, bestående av to engelskmenn, som måtte tas spesielt vare på. Jeg gikk til jobben, og jeg tror jeg kom fra oppgaven med æren i behold. Mesterskapet ble i alle fall vårt», sier jubilanten beskjedent.
«Hva gikk taktikken ut på den gang?»
«Som sagt, vi spilte nok etter andre prinsipper og retningslinjer som kjennetegner dagens fotball. Det var således ytterst sjeldent at vi som spilte i forsvaret kom på scoringslisten. Det besørget de lynrappe og skudd villige Peter Hol og Johan Nilsen. Vår oppgave var å sørge for at angriperne fikk de riktige ballene å arbeide videre med og at vi sto rykken når «fienden» angrep.»
«Og fotballinteressen har holdt seg?»
«Så sant det er mulig drar jeg bort på stadion når Odd spiller, og noe av den beste underholdningen man ellers kan by meg er TV-kampene på lørdagene. Det ville jo være direkte galt av meg å påstå at fotballen ikke har gått fremover, som det meste her i livet ellers, men like fullt tror jeg at vi hadde vel så stor glede og utbytte av fotballen i min tid.»
SOM KURÉR
Lørdagens 90-års jubilant startet sin lange arbeidsdag ved Union i 1899. I 1920 begynte han i lokomotivstallen på Skien N, og bortsett fra krigsårene da han arbeidet ved jernbaneverkstedet i Drammen, hadde han sin daglige dont i hjembyen. Årene i Drammen bød på ekstra spenning for den trauste arbeidsmannen. Han kom tidlig bort i illegalt arbeid, og ledelsen kunne vel neppe ha funnet fram til en mer pålitelig og solid kar enn Bernhard Halvorsen å overlate en ikke ufarlig kurértjeneste. Men den tiden og det arbeidet han den gang ble engasjert i – og som han utførte med entusiasme og kjærlighet til fedrelandet – har han aldri snakket høyt om. Det hørte bare med – en episode i en god nordmanns liv. Han var ikke med å vinne verdenskrigen.
Igjen skulle tro at Bernhard Halvorsen runder de nitti lørdag. Beinhard i kroppen, liten, men tett av vekst, med klare kloke blå øyne og med et gutteaktig glimt og en lun replikk, er det enkle bilde man kan gi av denne spreke Oddveteranen. Ikke en dag kan han sløyfe turen ned i sentrum – og vi gadd se den unggutten som følger nittiåringen når han tar trappene fatt hjem til en rykende varm middag. Han stiller ikke med handicap.
I dag fyller han nitti – vi tror ikke Bernhard Halvorsen setter seg ned i den beste stolen i stua for å dvele med minnene. Han skritter nok heller bort i vinduet og skuer utover hjembyen der nede. Byen som fostret Henrik Ibsen og Oddrane. Han var selv med i deres aller første storhetsperiode.

Bernhard Halvorsen døde i Skien 22.07.1977 og overlevde både kone og sønn. Han er gravlagt på Nordre Gravlund i Skien. I dødsannonsen tar de farvel med svigerfar, bestefar, oldefar, svoger og onkel.

SIXTEN skrev også minneordet i Varden 27.07.1977:
«Det tynnes i rekkene av de virkelige veteraner i Odds Ballklubb. Akkurat nå hører vi ar Bernhard Halvorsen – Norgesmester i 1904-05 og 06 er gått bort. Den tette og rappfotede høyrehalfbacken, som det het i fotballspråket i barndomsårene, inntraff i mesterklubbens første gullalder.
Trivelige Bernhard Halvorsen la like mye av sin sjel og innsatsvilje på fotballbanen, som han senere kom til å gjøre i arbeidslivet. Han sparte seg aldri. Han var rett og slett uslitelig, sa en omtrent like gammel arbeidskollega til oss.
Der hvor de gamle mesterlagene i Odd høstet sine største triumfer og der hvor grunnlaget for den senere så berømmelige Oddgnisten slo virkelig rot, var i det ubrytelige og egenartede miljøet og kameratskapet, som ble skapt, slo den gamle Odd-gutten selv fast i en samtale med oss for noen år tilbake.
Bernhard Halvorsen var en av de siste gjenlevende fra Odds første NM-lag. Han etterleves bare av all rounderen Peter Hol, en kjernekar i all sin ferd og som avdøde aldri kunne få fullrost nok. Som meget ung mann arbeidet Bernhard Halvorsen som blylodder ved Union Co, men det var i NSB, hvor han begynte i lok-stallen ved Skien N først i 20-årene han fikk sin lengste arbeidsdag. Nå er denne Odd-gutten og fotballveteranen borte.

Debut: 03.09.1904

Siste kamp: 21.09.1907