Anders Braastad

Fikk fri av Paco til å være med på galskapen: – Jeg tar av meg hatten

IMPONERTE STORT: Odds fysioterapeut Anders Braastad ønskes velkommen til mål av Tobias Dahl Fenre etter 88 kilometer. Foto: Kristian Holtan

 29.04.23 18:12

 Kristian Holtan

SKIEN: Fotballspillerne i Odd må kanskje innrømme at det er en annen ansatt som er den sprekeste i klubben.

Anders Braastad (33) leverte en ekstrem prestasjon lørdag, dagen før Odd-lagets hjemmekamp mot Rosenborg.

Den kampen går trolig uten fysioterapeut Braastad på benken - naturlig nok.

– Paco er den første treneren jeg har hatt som har medarbeidersamtaler. Da spør han om fridager på kalenderen, så jeg spurte om fri den helga her, sier Braastad.

– For å slite seg ut?

– For å slite seg ut, smiler 33-åringen.

Under 11 timer

Klokka 05.00 lørdag morgen sto han på startstreken i Porsgrunn sentrum, og cirka klokka 15.50 kom han i mål til en meget sterk 3. plass.

Da hadde Braastad tilbakelagt 88 kilometer på tvers av tre kommuner i Grenland. Aldri før har han løpt et lengre løp enn han gjorde under Skogvokteren ultra.

– Det var kjempefint. En fantastisk løype, sier han i målområdet der både sønnen og flere fra familien ventet.

– Fint sier du, men også hardt?

– Ja, hardt, men jeg har vært heldig å få lov til å trene til det her. Dama ga meg det i julegave. Jeg hadde veldig gode bein, og det var morsomt å klare å gjennomføre, sier han.

– For meg er det ny rekord på distanse. Det begynte veldig rolig, også klarte jeg å holde det i gang. Fikk god support av pappa og broder'n, oppsummerer Braastad.

NUMMER TRE: Braastad løp inn til tredjeplass i Skogvokteren.

Fysioterapeuten sier at han overlater jobben til Kjetil Loen under søndagens kamp mot Rosenborg.

– Kroppen kommer vel til å være ganske ødelagt nå?

– Ja, jeg er ganske sikker på det, smiler han.

Paco imponert

Paco er mektig imponert over det Braastad leverte lørdag. Odd-treneren hadde fått med seg resultatet da TA ringte et par timer etter løpet.

– Det er jo imponerende bare å komme seg til start 05.00 om morgenen, ler Paco.

– Nei, han er veldig sprek. Han bruker alle anledninger til å gjøre noen ekstremløp. Det har vi merket på bortekamper. Det var en morgen i Haugesund han kom tilbake gjørmete og fin før frokost. Da hadde han løpt to og en halv mil. Og det han gjorde i dag... Jeg tar av meg hatten for det, sier Odd-sjefen.

ROSES: Braastad får ros for jobben han gjør i Odd. Her med Joshua Kitolano i 2021. Foto: Ole Martin Wold

– Er han sprekere enn spillerne i Odd?

– Tja, jeg vet ikke det. Han er den mest utholdende i hvert fall. Også er han en meget god fysioterapeut. Det er jo det viktigste for oss, gliser Paco.

Vartes opp hos bror

81 sprekinger var påmeldt til den fjerde utgaven av Skogvokteren.

Primus motor og løpsleder, Tobias Dahl Fenre, vant de to første årene. I fjor var det kona hans, Mari, som knuste alle, og lørdag var det Tobias sin bror, Mathis Dahl Fenre, som var sterkest.

– Dere holder det i familien?

– Jeg kjente på presset, smiler Mathis som var i mål like etter 15.30.

Da fikk Oslo-gutten et velfortjent seierkyss av kjæresten fra Porsgrunn.

SLITEN VINNER: Mathis Dahl Fenre ble tatt imot av forloveden etter 88-kilometeren.

– Jeg har løpt alle gangene det har vært arrangert, så det har blitt en tradisjon. I år var det fine forhold. Det var digg at det var så kaldt. Et fint løp, men selvfølgelig slitsomt, sier Mathis.

Ser du hvem som irriterer på seg selveste Mourinho? – Et kult bilde

Kristian Holtan

SKIEN: Han har irettesatt Jimmy Floyd Hasselbaink, fått kjeft av José Mourinho, feiret opprykk i åpen buss foran tusenvis av fans, funnet sin store kjærlighet, og ventet tre måneder på lønna etter en politirazzia. Anders Braastad (33) tar oss med tilbake til årene i engelsk fotball.

 For abonnenter

Anders opplevde mye i løpet av tiden i England; fra han flyttet til Birmingham i 2011, til han vendte tilbake til Norge og Odd i 2018.

Han jobbet halvannet år med damelagene i Aston Villa mens han studerte fysioterapi. Etter studiene ble han ansatt i Northampton Town, en klubb som fortsatt står hans hjerte nær. Først som assistent, deretter som a-lagets fysioterapeut.

– Han jeg var assistenten til, ble lei av fotball og lei av å få kjeft, smiler Anders.

– Så man får kjeft som fysioterapeut også?

– Ja, det er ganske mye kjeft, ler han.

Kjeft til tross; Anders takket ja til jobben på a-laget til League Two-klubben våren 2015. Det ble starten på tre innholdsrike år i det engelske divisjonssystemet.

Rashford vs. Tewelde

Vi kan starte med bildet der en frustrert José Mourinho slår ut med armene mens Anders behandler en av sine spillere. 21. september 2016, og Northampton møtte Manchester United på hjemmebane i tredje runde i Ligacupen.

– Jeg fikk det ikke med meg, men han (Mourinho) mente vel at vi skulle ut av banen. Det er et litt kult bilde, smiler Anders, som sammenligner en av dagens Odd-spillere med en ung Marcus Rashford, som scoret ett av målene i kampen.

– Rashford var veldig ung, og Faniel (Tewelde) er helt lik det Rashford var da. Han har mye av det samme, den samme fysikken, og det har jeg sagt til Faniel også.

For Anders og Northampton var det en stor opplevelse å møte United på Sixfields stadium.

– Det var veldig kult. De kom med toppet lag. Jeg husker godt at vi trakk dem. Vi satt der og håpet på en storfisk, så alle var fornøyde da det ble United, minnes Anders.

– Det er noen forskjeller da. Manchester United hadde booket et helt hotell og de kom med to kokker i bussen, flirer han.

Mourinhos United vant 3-1 etter scoringer av Carrick (17), Herrera (68) og Rashford (75). Alex Revell utliknet for Northampton på straffe i 42. minutt.

30 000 feiret opprykk

Hans første hele sesong som fysioterapeut på a-laget til Northampton, ble en stor opplevelse. Klubben feide gjennom divisjonen, tok 99 poeng, og kunne feire opprykk til League One våren 2016.

– Det var 30 000 mennesker i gatene da vi kjørte gjennom byen i åpen buss. Det var helt sinnssykt, sier Anders.

– Fysio'n fikk også lov til å være med?

– Det var to busser, da, ler han.

– Jeg husker faktisk ikke hvilken buss jeg var på, men det som var fint, var at alle skulle være med. Enten om det var vaskedama eller en spiller. Det var veldig gøy, sier 33-åringen, som fyller 34 i starten av neste uke.

«You fat bastard»

Én gang, under en bortekamp, fikk Anders virkelig Northampton-fansen på sin side. 500 av dem heiet fram gutten fra Gjøvik.

– Jeg hadde et kappløp med en fysio som var ganske stor. Én spiller fra hvert lag går ned med hodeskade like utenfor 16-meteren. Jeg ser at det her kommer til å bli et kappløp. Vi står der begge med veska. Så blåser dommeren i fløyta og vinker oss utpå, og de 500 supporterne begynner å heie. Da kunne jeg ikke dy meg, så jeg måtte vinne.

Og det gjorde han med glans. Anders kom først bort til sin spiller.

– Så sang fansen «you fat bastard» til han andre fysioterapeuten.

– Du strakk armene i været og feiret da?

– Nei, jeg måtte passe på han som lå på bakken, ler han.

Trykket rundt laget, både fra media og ikke minst fansen, mener han er den største forskjellen fra Odd og Norge.

– Det er sikkert litt forskjell fra klubb til klubb, men det er mer trykk i England. Alle kamper er spesielt med fansen, helt ned i League Two. Vi hadde kamper med 20 000 på tribunen i League Two, forteller Anders.

– Og det var mer mediedekning, selv i League Two. Lokalavis hver dag, radio, tv, «Match of the day». Det er nivå fire vi snakker om, men samme mediedekning som i eliteserien i Norge, hvis ikke mer.

Klar Hasselbaink-tale

Anders Braastad hadde flere kjente navn som manager i løpet av de tre årene i Northampton. Den første var Chris Wilder, som tok Sheffield United til Premier League for noen år siden. Deretter Rob Page, som nå er landslagstrener for Wales, etterfulgt av Tottenham-legende, nå avdøde Justin Edinburgh.

PÅ STADION: Anders utenfor Northamptons hjemmearena. Foto: Privat

Så kom Jimmy Floyd Hasselbaink inn portene på Sixfields stadium.

– Det er jo alltid sånn når en ny mann kommer inn; spillerne er for dårlige og de er for dårlig trent. Så vi trente som juling da han kom inn. Spilte kamp tirsdag og lørdag, og hadde løpetrening onsdag og søndag, forteller Anders.

Den unge nordmannen tenkte på spillernes ve og vel, og følte han måtte si ifra til den nederlandske superstjernen.

– Jeg sitter med han ene fysiske treneren og snakker på et kontor. Så kommer Hasselbaink inn i bare håndkleet. Han er svær og sterk: «Hva er det dere snakker om, gutter?» «Nei, vi synes kanskje det er litt voldsomt det du gjør nå. Kanskje vi må øke treningsmengden gradvis?» Da var svaret: «Nei, gutter. Spillerne er som fisk. Du kaster dem ut i vannet, også ser du hvem som overlever».

Anders humrer når han forteller historien. Men han er litt skeptisk til om den kan trykkes.

– Det hender jo at jeg sender ham en melding, ler 33-åringen.

Fikk ikke lønn

Høsten 2015 ble det satt i gang en omfattende etterforskning av Northampton Town, på grunn av økonomiske uregelmessigheter. Bakgrunnen var et lån på over 10 millioner pund til å bygge ny tribune.

Et dusin med politimenn tok seg inn i klubbens lokaler og begynte å beslaglegge dokumenter og datautstyr.

– Det var ingen lønn i tre måneder, og vi visste ikke om vi kom til å få det utbetalt heller, forteller Anders.

– Spillerne fikk penger av PFA, men ingen ansatte fikk penger. Man kunne imidlertid komme på kontoret og hente litt cash hvis du virkelig trengte det.

– Politiet kom og tok alt av pc-er, og alt ble borte. Det var sånn; «det kan hende det ikke er noen klubb i morgen». Men jeg følte også at klubben hadde kontroll. De fikk inn ny eier, og han betalte oss den lønna vi ikke hadde fått, så vi fikk pengene våre til slutt, forteller Anders videre.

– Brukte sparepenger

Det var ikke noen lystige måneder for han og de andre ansatte.

– Det var litt vanskelig. Vi hadde akkurat funnet en ny leilighet. Jeg skulle betale den første leia og måtte bruke sparepenger. Jeg hadde heldigvis litt, men du er avhengig av å få inn penger. Tre måneder er lenge, sier han.

– Hvordan er lønna for en fysioterapeut i League One kontra eliteserien i Norge?

– Du kan ikke sammenligne det. Norge er mye bedre, men det er fordi Norge har mye høyere lønn. Hva du får i klubben, gjenspeiler forskjellen i samfunnet.

– Men gapet innad i klubbene er større i England. I England tjener spillerne like mye som spillerne her. Selv om det er League Two, så tjener man kanskje det samme som i eliteserien, forklarer Anders.

De økonomiske problemene i Northampton, fikk også en positiv effekt for klubben, mener han.

– Det som var kult, var at det var veldig samlende for klubben. Det var opprykkssesongen vår. Vi hadde en kamp borte mot Coventry, og det var sikkert 5000-6000 fra Northampton, for det kunne være den siste kampen for klubben. Folk sto med bøsse utafor.

Kynisk bransje

Anders opplevde en helt annen kynisme i engelsk fotball enn det man kanskje er vant til her i Norge. Både blant spillerne innad i garderoben, men også fra managere og klubbledere.

– I England er det mer bruk og kast. Jeg sier det til de gutta som drar ut herfra; «Vær så snill og pass på deg selv. Det er ingen andre som gjør det». Det er litt sånn.

– Trenerne driter litt mer i spillerne. Og spillerne trener seg litt mer i stykker. Kanskje skjer det først og fremst i lavere divisjoner. Det er tøft å være i ligasystemet i England. Kanskje har man ikke så mye utdannelse, og du er avhengig av å få ny kontrakt. Mange av dem spiller med mye smerter, forteller Anders.

Han forteller at trenerne han hadde, var svært forskjellige i tilnærmingen til fysioterapeuten.

– Chris Wilder brydde seg ikke om det du gjorde, så lenge du leverte det du hadde sagt. «Han er ute i tre uker». «Fint». Men hvis han ikke da er tilbake etter tre uker, så blir det: «Hva i helvete skjer nå?»

– Andre var mer truende i lederstilen. Skader var din skyld. Vi hadde en pre season der vi hadde et dårlig sammensatt trenerteam, i motsetning til her i Odd. De første to-tre ukene hadde vi fire stykker med strekk på framsida av låret. Du prøver å si ifra: «Dere kan ikke holde på sånn som dere gjør nå». Da var det rett tilbake: «Det er din skyld at alle er skada».

Anders vil ikke gå inn på hvem av trenerne dette var.

Bilkjøring i London

Odd-fysioen forteller at man i England bruker spesialister innenfor ett bestemt felt på diverse skader.

– Har du en kneskade, går du til han. Har du en skulderskade, går du til han.

Derfor skjedde det stadig at Anders måtte hive seg i bilen og kjøre spillere til London.

– Det hendte at jeg måtte ned til London, for det var ofte der de flinkeste var. Det var en ut av deg selv-opplevelse. Der sitter jeg på feil side av veien og kjører forbi Big Ben - med en kar med vondt i beinet ved siden av, ler Anders.

Venstrekjøring i den engelske hovedstaden er ikke for alle, men for Anders gikk det greit.

– Etter at jeg kom ut av første rundkjøring, så gikk det fint, humrer han.

– Jeg hadde syklet mye da jeg var i Birmingham, så jeg ble vant til å ligge på feil side av veien. Derfor gikk det nok litt lettere.

Møtte dama i bryllup

På spørsmål om hva som var det aller beste med årene i engelsk fotball, svarer Anders klokt:

Møtet med hans spanske kone.

– Det var kjempemorsomt. Jeg jobbet sammen med en spansk fysisk trener, og jeg var i bryllupet hans i Spania. Der traff jeg dama mi, så det er det beste med englandsoppholdet, gliser 33-åringen.

Anders fikk med seg kjæresten til Norge da Odd kom på banen ved en tilfeldighet.

– England er bra, og fotballmessig var det veldig gøy, men det er noe med livet rundt også. Norge er på en måte et bedre land å bo i.

– Også var det timing. Egentlig var det helt tilfeldig at det ble Odd. Martin (Reier), som jeg kjente fra før, fikk jobb her. Jeg sendte ham en grattis med jobb-melding, også viste det seg at de trengte folk her. Så skjedde alt veldig fort.

– Kan det hende du én dag reiser ut igjen?

– Jeg kunne gjort det. Absolutt. Men jeg trives veldig bra i Odd.

– Jeg føler jeg er i et miljø der jeg kan vokse og bli bedre, samtidig som klubben utvikler seg. Derfor er det gøy å være her, sier Anders Braastad.

Roller