Ingolf Pedersen

Roller

1912: materialforvalter
1913: Varamedlem Sportsutvalget
1913: Materialforvalter
1914: Materialforvalter
1926: Formann i sportsutvalg
1945: Oppmann
1949: Oppmann
1950: Oppmann/Styremedlem Odds Ballklubb
1951: Oppmann
SIGNATUR
HISTORIKK

Fullt navn: Carl Ingolf Pedersen - kallenavn: "Skruen"
0000-1909: Boldklubben af 1908
1910-1924: Odd
Norgesmester: 1913, 1915, 1919, 1922 og 1924.
Fikk kallenavnet som gutt i Kragerø, da sjøguttene la merke til den lille pjokken som smøg og klatret rundt dem. "Se på den skruen der!", sa de.
Baker med eget bakeri og forretning i Turnhallen.
Han var 162cm høy, men hadde en enorm spenst.
Etter en vårkamp på Frogner mot Mercantile uttalte en av Mercantilespillerne: "Jeg har sette omtrent hver eneste match siden fotball kom til Kristiania, men dette er den beste målmannen jeg har sett!"
Han var den første norske landslagskeeperen som gikk ut fra streken og arbeidet aktivt i feltet.
Han drev også med turn, friidrett, skøyter, roing, boksing og bryting.
pers: 100m: 11,9 lengde: 6,12, høyde uten tilløp: 1,40. 500m skøyter: 48,0.
Æresmedlem i Odd, den første fotballspilleren.
1910 Folketelling Skien. Bosted: Nordre Falkumvei 467b
De som bodde der var:
Carl Pedersen f.1864 Skien - Bakermester
Inga Helene Pedersen f.1867 husmor
Peder Ulrik Pedersen f.1888 - bakersvenn
Carl Ingolf Pedersen f.1890 - bakerlærling
1912 Varden
Ingolf Pedersen var selvskreven som keeper på det norske OL-landslaget i Stockholm 1912. Han spilte fantastisk både før og under OL. Etter to treningskamper for Norge mot Celtic rett før OL fikk han følgende attest i Varden 14.06:
Han bør søke tillatelse til å kalle seg «Skruen», nå da det er så moderne å skifte navn, for navnet har likevel fått borgerrett her etter det eminente spill, som han har levert i de siste kampene. Når Celtics berømte løpere med Mr. Quinn i spissen, i to kamper ikke kan gjøre mer enn 6 mål mot ham, da har han grunn til å være fornøyd.
Hans rett til navnet «Skruen» er forresten ennå ikke prøvet ved noen rett, men det har da heller ikke meldt seg noen annen, som mener seg å ha en bedre grunn til å kalles «Skruen» enn ham. For på hans hode danner håret en mangfoldighet av skruer eller korketrekkere ( i lommen har han ingen da han er avholdsmann).
Hans ben er runde som halvmåner og armene har også svært vanskelig for å rette seg ut på grunn av noen veldig store muskler, som gjerne vil trekke seg sammen.

Man ble først oppmerksom på «Skruen» i Boldklubben 1908 i 1909, da han sammen med de andre Stockholmsfarere, Per Skou, Thorolf Grubbe og Per Haraldsen beseiret Urædds B-lag. Men det er først i Odds lag at han har fått sitt ry (skal vi kalle det verdensry) og han har aldri vært så god som i år. Han har en utmerket evne til å sno seg (eller skru seg) gjennom verden. Det være seg i en vanskelig situasjon foran mål, eller utenfor banen. I de fleste tilfeller seirer han ved sine lynsnare bevegelser med legeme og hjerne.

Undertegnet: Old Player


Han døde 02.01.1964 i Skien
Varden 04.01 Dødsannonse, tar farvel med mann, svoger og onkel og nevnt er ektefellen Svanhild Pedersen f. Lindskog
Minneord: Ingolf «Skruen» Pedersen død
Bakermester Ingolf Pedersen, Skien, døde natt til i går, vel 73 år gammel. Med sitt tilnavn «Skruen» og for sin klubb Odd har han vært med på å skrive idrettshistorie her i landet. Fremdeles går det frasagn om hans meritter og hans bortgang blir mottatt med vemod rundt hele landet.
I de senere år var Ingolf Pedersen plaget av sykdom som hindret utfoldelse, men ivrig og spent fulgte han med i alt som rørte seg og da særlig sport og idrett.
Han var med på å føre Odd til topps i Norgesmesterskapet så vel i 1913, som i 1915, 1919, 1922 og 1924. Ved siden av 5 Norgesmesterskap spilte han 19 landskamper som keeper for Norge i tidsrommet 1912-1917 og var Norges olympiadeltaker i 1912. Det var som fotballspiller han ble en legendarisk skikkelse, men også innen idretter som skøyter og friidrett leverte han fremragende prestasjoner. Også innen turn, boksing og roing deltok han med hell.
Etter at han la opp som aktiv tok han kraftig tak innen administrasjonen, både i IF Odd og innen enkelte grupper som Ballklubben, Fri-idrettsklubben og Skøyteklubben.
«Skruen» var Odder av skinn og sinn. For han var idretten noe mer enn resultater og seiere. Den var også innsatsvilje, humør og kameratskap. Det var bare naturlig at Odds Ballklubb utnevnte ham til æresmedlem og at Idrettsforeningen drysset sine utmerkelser over han. Han hadde i sin tid på den beste og fineste måte forstått å gi sin klubb ry og ære ved sin fremragende innsats på banen.
Han var en desidert idrettsbegavelse som ville drevet det langt i mange idretter om han hadde villet. «Skruen» konsentrerte seg først og fremst om fotballspillet, men satte likevel kretsrekorder i andre idretter. Innen fotballen har han imidlertid sikret seg et eget kapittel, en stolt saga om en keeper med reaksjonsevne og spenstighet, som før hans tid var ukjent i landet. Hver guttunge fra landsende til landsende kjente «Skruen» og mange av disse sitter i dag som eldre menn og minnes de gleder deres yndling skaffet dem på idrettsarenaen og føler vemodet over at en av de store trærne nå er borte. Man behøver ikke bare minnes «Skruens» bragder på idrettsbanen for å føle sorgen. Hans lune vesen, kjappe replikk, skarpe blikk og befriende smil er mer enn nok til å minnes en venn som er sår å miste.
Han var alles venn. Enkelt og naturlig opptrådte han overfor alle – holdt gjerne sin egen person i bakgrunnen og sa kanskje ikke så meget. Men når han hadde ordet, tiet alle.
En gang Odder, alltid Odder, var et av «Skruens» valgspråk. Han levde selv opp til det og forbandt alltid ordet idrettsmann med fair play, ridderlighet, ærlighet og kampånd.
Den lille, spretne skikkelsen er borte. Men i erindringen vil han leve videre som en stor idrettsmann, som alltid kjempet med blanke våpen. I våre minner og i fotballens historie vil han navn aldri kunne strykes ut.
Undertegnet: Kej

Porsgrunns Dagblad 04.01:
«Skruen» er død
Odds Ballklubbs og hele fotball-Norges navnkundige «Skruen», bakermester Ingolf Pedersen er død, 73 år gammel. – Han var Odds ypperlige målmann gjennom mange år – ja, det sto sånt ry av denne fotballspilleren at han i sin tid stadig mottok brev og kort adressert «Skruen», Norge!
Meget tidlig kom «Skruen» med i fotballsporten. De første årene var han i Ballklubben 08, med det var først da han kom på Odd-laget han sted mot toppen. I 1910 var han med å vinne B-mesterskapet og samme året gjorde han sin entre gjennom førstelaget sammen med Per Skou, Per Haraldsen, Jonas Aas og Thoralf Grubbe! Den samme høsten spilte «Skruen» sin første fotballfinale mot Lyn og selv om det ble tap 2-4, så kom det tider etter dette.
«Skruen» var Norgesmester i 1913-15-19-22 og 24. Dessuten spilte han finale i 1910, også i 1921, begge ganger ble det tap. Sammen med «Jeja» Gundersen og Thaulow Goberg er «Skruen» de eneste i landet som har vunnet 5 mesterskap. Vi tar også med at han rakk 19 landskamper før han trakk seg tilbake i 1924.
Ingolf Pedersen var også dyktig i bakerfaget. Han bakte blant annet et særlig godt grovbrød av sammalt rugmel. I det private liv var han en festlig mann, preget av et varmt sinnelag og lun humoristisk sans.
Telemark Arbeiderblad 04.01: Ingolf Pedersen er borte
Det kom jo slett ikke uventet, men meldingen brakte dyp og oppriktig sorg over Skien i går: Ingolf Pedersen var ikke mer. De siste av «de tre store», var også gått bort. Først Jeja, så Thaulow, så hele Norges «Skruen». – Han hadde stridd sin siste kamp lenger enn noen av sine mange andre, og særlig hadde han et smertefullt sykeleie det siste året.
Men aldri har vi sett noen bære sine lidelser med større tålmod, heller ikke med sterkere motstandskraft. Han har et hjerte sterkt som en ungdom fremdeles, sa hans huslege, helt inn i det nye året. Men Ingolf fikk en rolig og fredfull død og sovnet stille inn, lykkelig i hva han visste han gikk til.
Det er en stor idrettsmann som nå har tatt farvel med livet, kanskje den største vårt distrikt noen gnag har fostret. Ingolf var i besittelse av an allsidighet som få og nådde opp i omtrent alt han ga seg i kast med. Det er kjente ting hva han leverte av tiger-prestasjoner mellom stengene, at han var den første som kunne innkassere 5 Norgesmesterskap i fotball – for øvrig en rekord som ennå ikke er slått av noen – han spilte 19 landskamper (som overført til senere år nok tilsvarer det dobbelte antall), han var kretsens beste skøyteløper og han var av norsk toppklasse som kaster og friidrettsmann. Han viste egenskaper utover det alminnelige den gangen det livlig i bryting og boksing i Turnhall-kjelleren og Petter Hol ivret svært for å få han for alvor med i turn. Men Ingolf kunne ikke gape over alt, og det ble fotballen, som skapte «Skruen». Der ble han legendarisk og det hører til signaturens eldste og mest uforglemmelige idrettsminner at vi først i 20-årene fikk se ham i aksjon. Det er slike ting som sitter.
Det kunne skrives en bok om denne hederskaren. Det kunne bli flere bøker også av alt hva han hadde opplevd og av alt hva han husket omkring sine samtidige. For Ingolf var et unikum også når det gjaldt hukommelse. Der var han krystallklar helt til for få måneder siden. Han var en opplevelse å lytte til, og vi er glad for at vi så ofte helt til det siste fikk gjøre det. Men sterkest er vemodigheten over at det aldri kan skje mer.
Ingolf Pedersen var en enkel, bramfri kar. En støpning av god gammel skole. Godhjertet og snill så det ofte måtte svi. Odds fane holdt han høyt, og få ga mer heder til den. Det resulterte da også i de høyeste utmerkelser foreningen kunne gi. Han var Odds Ballklubbs siste æresmedlem. Like før jul fylte han 73 år. Det blir et gapende tomrom etter han, største naturligvis for hans hustru, som var hans aller beste venn og som med en nesten ufattelig styrke og oppofrelse pleiet og vernet om han.
Takk for mange og bare gode minner, Ingolf
Undertegnet: Wessel.
Telemark Arbeidsblad 09.01: Farvel med Ingolf Pedersen
Kapellet på Nordre Gravlund var fullsatt da bakermester Ingolf Pedersens bisettelse fant sted i går. Det ble en meget stemningsfull høytidelighet – innledet med fiolin og orgel. Kisten var dekket av et vell av blomster og kranser, bl.a. fra Norges Fotballforbund, fra IF Storm og mange andre. Det ble lagt ned to kranser, en ved presten fra hustru og en ved Arne Høiseth fra IF Odd. Etter jordfestelsen ble Odds fane senket tre ganger over båren. Marskalker var Hans Reinholt og Bertel Ulrichsen.
Etter bisettelsen var avdødes nærmeste familie og en del av hans mange venner samlet til en minnefest i Villa Fløyen. Ved bordet ble det risset opp mange av de vakre minner som knytter seg til Ingolf Pedersen helt fra han på gamle Sportsplassen gjorde sin første entre på fotballbanen og mellom stengene, fram gjennom en glitrende karriere som aktiv også i en rekke andre grener og til han gjennom sykdom og smertefullt sykeleie fant fram til den lykkelige seier som det ikke bare er han forunt å vinne. Det var formannen i Odds Ballklubb, Arve Stokstad, Bertel Ulrichsen, Bredo Henriksen, Erling Jensen, Erling Flatha og presten Trydal, som satte de forgangne begivenheter i perspektiv og som også fant de riktige ord omkring det kapittel om kjærlighet og oppofrelse som hustruen Svanhild står for i Ingolf Pedersens liv. Under minnefesten var det også vakker musikk av organist Harald Henriksen.
Førstkommende fredag kveld vil IF Odd arrangere en minnehøytidelighet for Ingolf Pedersen i Turnhallen.
Telemark Arbeiderblad 12.01 Minnestunden for Ingolf Pedersen
i Turnhallen i går kveld ble en meget stemningsfull høytidelighet, som hadde samlet fullt hus, sørlig var det mange av avdødes gamle venner og kampfeller fra banen som var møtt opp. Det vekslet med underholdning, bl.a. sang ved Reidar Wold akkompagnert av fru Jenny Håkonsen, og oppfriskning av gamle minner fra Ingolfs tid.
Fra Oslo hadde sokneprest Sverre Eika sendt sin hilsen i et langt og tankevekkende brev, som Bredo Henriksen leste opp. Blant dem som kom med vektige innlegg var kallskapellan Eeg og hjelpeprest Trydal. Det var også bevertning.