Øivind Stensrud

HISTORIKK

Født i Skien 02.04.1887. Han er 19 år da han blir Norgesmester i 1906. Han er oppkalt etter en bror som dør tidlig. Fullt navn Øivind Alfred Stensrud.
I 1900 bor familien på Søndre Mæla. Far Tollef er vognmann fra Saude. Mor Jonette fra Brevik.
I 1906 blir han Norgesmester i fotball med Odd. Han spiller også finalen mot Lyn i 1908.
I 1910 finner vi alle navnene på hans åtte søsken. Da bor han fortsatt på Mæla Gnr 4 Bnr 9, samme sted som i 1900. Han er 23 år og bor sammen med foreldrene, vognmann Tollef Stensrud nå fra Nes i Telemark og Jonette fra Brevik. Han har 8 søsken: Sverre f.1889, Trygve f.1892, Aagot f.1894, Toralf f.1896, Syver f.1899, Magnhild f.1902, Harald f.1904 og Haakon f.1907. Øivind er dampskipsekspeditør.
I 1913 gifter han seg i Skien med Signe Gaathaug
Øivind Stensrud dør i Skien i 28.10.1956 og er gravlagt på Nordre Gravlund. I dødsannonsen tas det farvel fra søsken, svogere og svigerinner.
Minneord i Varden av B.A. Grøsfjeld:
«Etter et par ukers sykeleie er Øivind Stensrud i går formiddag avgått ved døden. Han ble 69 1/2år gammel. Med Øivind Stensrud er en av byens mest kjente og aktede borgere gått bort. Han var født her i byen og bodde her all sin dag. Det meste av sin tid var han knyttet til Skiens Transportbyrå som han drev på en utmerket måte.
I årenes løp har Øyvind Stensrud spilt på mange strenger. I sin tidligste ungdom deltok han aktivt i den frilynte ungdomsbevegelse, var en av lederne for Skiens-laget og var en kort tid med i styret for fylkessammenslutningen. Han har vært en fremtredende og aktiv avholdsmann og var i mange år en av de ledende i losje Jonas Lie.
Hans virke i Odds Ballklubb er viden kjent, og som fotballadministrator var han en av de sjeldne. Fra 1911 og fram til krigen var hen et virksomt og skattet med av Skiens Mannssangforening, var styremedlem og varaformann og innehar Stor-Kors grad av foreningens orden.
I byens politiske liv var Øyvind Stensrud i mange år en av forgrunnsfigurene. I mer enn 20 år var han medlem av formannskap og bystyre, var ordfører i flere år, og en tid varaordfører. For øvrig har han bekledt en lang rekke andre tillitsverv i kommunen og var ved sin død medlem av likningsnemnda og husnemnda. I årene etter krigen har han vært varamann til Stortinget og har et par ganger møtt i tinget. I Skiens Venstres arbeid har han nedlagt et overmåte dyktig og interessert arbeid og aldri spart seg når et oppdrag ble lagt på ham. I foreningen har han vært styremedlem i en lang årrekke og var det ved sin død.
Nå er han borte – et stortre i skogen er falt, og hans plass blir vanskelig å fylle. Byen skylder han meget, partiet likeså og hans mange venner og store bekjentskapskrets vil savne et godt menneske, en trofast og oppriktig venn, en god rådgiver og en mann som aldri var redd for å si sin mening rett ut, og som av den grunn var avholdt og respektert. I sitt arbeid var han grundig og solid, våken og lydhør for alt like til det siste. Takk for alt! Fred med ditt minne, kjære venn!
I Telemarks Arbeiderblad finner vi to minneord:
«En av Skiens mest kjente menn, ekspeditør Øivind Stensrud, døde i går formiddag 69 1/2år gammel. Stensrud kan stå som et skoleeksempel på aktive og samfunnsbevisste mennesker, det er folk av hans støpning som gjør demokratiet levende og livskraftig. I over 20 år var han med i bystyre og formannskap i Skien, han var ordfører i en rekke år og har ellers vært med i et uoverskuelig antall utvalg og komitéer. Stensrud var uavkortet venstremann og det var vel ikke alltid vi var enig i hans syn, men hans sunne dømmekraft og friske vilje til innsats måtte alle respektere. Og i tillegg hertil hadde han en fin evne til å høre på andres argumenter og et lunt omgjengelig vesen som gjorde han lett å samarbeide med for alle.
Ved siden av sitt kommunale arbeid rakk Stensrud det utrolige. Mest kjent var han kanskje som administrator i Odd, men ved siden av var han aktiv avholdsmann og en av lederne i losje «Jonas Lie», var i sin ungdom i den frilyndte ungdomsrørsla, og skjøtte samtidig hele tiden sin velrennomerte vognmannsforretning, og sine partiinteresser i Venstre.
Unger krigen fant han sin naturlige plass i Hjemmefronten og gikk straks inn i administrasjonen på frigjøringsdagen. Etter krigen var han en tid varamann til Stortinget og møtte et par ganger der. Med Øivind Stensrud er en stor kraft i Skien gått bort.»
In Memoriam av Johan Heisholt:
«Øivind Stensrud døde søndag morgen etter et kort sykeleie. Men det var ingen hemmelighet blant hans venner at Stensrud de siste årene ikke følte seg særlig sterk og bl.a. bestemt nektet å stille seg som kandidat ved siste kommunevalg. Det kostet han sikkert en del å ta dette standpunkt for en hadde følelsen av at Stensrud likte seg i det kommunale liv. Riktignok hadde han også en rekke andre interesser, var medlem av forskjellige foreninger som i årenes løp la beslag på hans arbeidskraft. Men trass i alt var det Skiens kommune som fikk nyte mest av hans innsikt og sunne dømmekraft i de siste bortimot 25 år.
For en som kom i nærmere kontakt med Stensrud i det kommunale liv så måtte en få den dypeste respekt for ham. Han var venstremann, men ikke noen stivbent sådan, han kunne vise romslighet, hadde sterke sosiale interesser og var framfor alt grundig. Han ville aldri gi slipp på en sak før den var ordentlig gjennomdrøftet og en hadde nådd fram til en fornuftig og brukbar løsning. Luftige og løse påstander passet ikke i hans munn, han var i høyeste grad realistisk og hadde begge bena plantet på jorda. Traff en han som privatmann var han tvers gjennom hyggelig, men det forhindret ikke at når en møtte han som politisk motstander kunne han rydde opp i løse påstander med en noen sarkastiske bemerkninger. Og som oftest var det da best å «trekke» seg for Stensrud, fordi han kunne på denne måte sette tingene på plass i kraft av sin lange erfaring og solide underlag.
Det var vel ikke for ingenting at han var sønn av den gamle kjente radikaleren og kommunepolitikeren fra Gjerpen, Tollef Stensrud. Selv om sønnen hadde valgt et annet politisk synspunkt enn faren, så hadde han en god arv.
Respekt er det ordet som faller en i munnen ved Øivind Stensruds død. Respekt for en politisk motstander som gav meget av seg selv for sin by. Uselvisk og offervillig, Og som det er all grunn til å takke ham for. Også fra de som hadde et annet syn enn ham på sakenes løsning. Fred med Øivind Stensruds minne.»