Dag-Eilev Fagermo er fortsatt telemarking og han har fortsatt hus på Akkerhaugen og hytte i Vrådal. 55-åringen vil ikke mene så mye om sin tidligere arbeidsgiver, men han får med seg det som skjer.

Publikum svikter kapitalt og resultatene er et stykke unna det vi en gang var bortskjemt med og så på som normalt.

Nylig viste en VG-oversikt at det bare er Rosenborg og Molde som har tatt flere poeng enn Odd siden 2009.

En Twitter-melding fra skiensklubben er også registrert.

– De meldte at vi som nå er i Vålerenga har 1702 kamper til sammen for Odd, men 1702 er vel det nye tilskuersnittet til Odd, sier han og ler.

Han har sine tanker om hva som har skjedd etter at han forsvant, men han vil la det ligge nå.

Fagermo var sjef i 12 år. Han fikk det til å svinge med fullsatt stadion og seriemedaljer.

I januar 2020 var det slutt. I stedet for å kjøre til Telemarkshallen og lede Odd i en treningskamp, snudde han på Gvarv. Noen timer senere ble han presentert som ny Vålerenga-trener. Odd fikk halvannen million for Dag-Eilev Fagermo.

Men han hadde egentlig bestemt seg allerede på en busstur hjem fra Haugesund.

Det var 1. desember 2019 og Odd hadde ikke bare mistet sølvet, men også bronsen på målforskjell. Seier hadde sikret sølvet, men Odd tapte 4-1 for Haugesund i siste serierunde og endte kun to poeng bak Bodø/Glimt på 2. plass. Rosenborg på tredje hadde like mange poeng som Odd. Tidligere hadde det også blitt semifinaletap i cupen.

Det var det som hadde skjedd tidligere denne høsten som frustrerte Dag-Eilev Fagermo. Han mener selv det sto om en halv million da Sander Svendsen forsvant og Moussa Njie ble skadet. Fagermo ville leie inn en ny kantspiller, men fikk nei fra klubben. Han endte med å måtte bruke midtspissen Tobias Lauritsen på kanten.

– Da var jeg ferdig, jeg bestemte meg på bussturen hjem. Jeg kunne sikkert vært i Odd i 10 år til, men jeg hadde bygd opp et nytt topplag og vi kunne leid inn én ny spiller til en halv million. Da hadde vi tatt sølvet og kanskje kommet til cupfinalen, vi hadde i alle fall tatt sølvet. Jeg vil ikke si noe vondt om Odd, men da var jeg helt i kjelleren og ferdig.

– Jeg er trener og vil selvsagt vinne, jeg vil vinne medalje en gang til. Jeg skjønte at det ble veldig vanskelig i Skien. Da måtte jeg hit, til Vålerenga. Men jeg tar også min del av skylden for at vi ikke vant mer i Odd. Jeg ble veldig opptatt av «Telemarksmodellen» og skulle helst vinne med 10 eller 11 telemarkinger. Vi burde vært mer aktive i spillerlogistikken, hentet flere som Jone Samuelsen, som fortsatt kanskje er det beste kjøpet jeg har gjort. At vi ikke var bedre der, var mitt ansvar.

I sommer hadde han igjen en tøff tid. Vålerenga, som Fagermo tok til medalje på første forsøk og nå skulle fortsette gulljakten, trøblet fælt. De lå langt nede på tabellen. Supportere ropte på sparken, uroen og frustrasjonen var stor.

Ifølge Fagermo var han aldri i nærheten av å få sparken. Men han fikk grove hatmeldinger og han gikk fullstendig i kjelleren. Ikke på grunn av meldingene, men på grunn av lidenskapen og at han så inderlig ville få til Vålerenga-prosjektet.

– Én ting var truslene, som var drøye med juling og det som verre er, men det var presset som var så stort. Jeg var så skuffa, jeg har så mye passion for dette - og det er jo også derfor jeg fortsatt holder på. Greit jeg har fått Vålerenga til medalje, men jeg vil ha mer. Jeg vil få til dette, derfor gikk det så inn på meg. Jeg isolerte meg, var ikke familiær og traff ikke mennesker. Jeg bare jobba. Det var litt sånn høsten 2016 med Odd også. Da fikk jeg ikke sove. Men du kan heller ikke ha sånne jobber uten passion. Det skal bety mye, sier han og fortsetter:

– Det var tøft i sommer, men jeg hadde ikke fått sparken. Jeg har veldig god kontakt med eieren (Tor Olav Trøim) og styrelederen (Tuva Ørbeck Sørheim) og de er klar over situasjonen, og skjønner hvordan vi jobber, at vi har snudd om på klubben og satser mer på de yngre og bygger opp Vålerenga igjen. Bare Odd, med fire prosent, har hatt yngre lag enn oss i år.

Noen grep, noen spillere inn og andre ut, men først og fremst kontinuitet og troen på seg selv og jobben som ble gjort, så snudde det. Målene rant inn og det ble kun ett tap på 12 kamper. Plutselig kjempet Fagermo og Vålerenga om medaljer igjen.

Men de to siste, mot Rosenborg og Bodø/Glimt, har endt med tap. Fortsatt kan det bli 4. plass og spill i Europa.

– Det er langt tøffere resultatkrav her enn i Skien, konstaterer Dag-Eilev Fagermo.

Lørdag venter gamleklubben Odd på Falkum.

Det er ikke så spesielt lenger.

Men hvordan var det å slå Odd i kampen om Torgeir Børven? Odd jobbet i sommer

knallhardt for å hente hjem den tidligere helten, men da 30-åringen til slutt flyttet fra Tyrkia ble det gjenforening med Fagermo i Vålerenga.

– Det har aldri vært noen kamp. Jeg visste hele tida at han ville til oss. Greit at Børven hadde gått til Odd hvis ikke Vålerenga hadde vært på, men da det ble klart at vi kunne hente ham, ble det som vi visste. Børven trente seg opp hos oss etter operasjonen, hadde tilgang på hele apparatet vårt og alt av den beste legevitenskapen i Oslo. Han hadde jeg kontroll på fra 1. januar. Jeg har trent ham tidligere og vi er glade i hverandre og det er et spesielt forhold mellom oss. Når vi gir ham sånn service, sier det seg selv at vi hadde tro på ham, fastslår Vålerenga-treneren.

– Synes du synd på Odd da det skjedde?

– Sånn er fotballbransjen, vi kan ikke gå rundt og synes synd på hverandre, svarer Fagermo.

I høst ble det klart at Jan-Frode Nornes (49), mannen Fagermo bare skulle ha som assistenttrener da han fikk jobben i Odd på senhøsten 2007, blir Vålerenga-assistent fra 1. januar.

– Vi trengte en trener til i teamet og Jan-Frode er utrolig flink, han er en fagmann. Jeg hentet ikke Jan-Frode fordi jeg er glad i ham. Det var distanse mellom oss da han overtok Odd etter meg, og det var sikkert lurt for ham som skulle hoppe etter Wirkola. Jeg, som er «Kjell Kjekken», er ikke redd for å si det, melder Fagermo og ler godt.

– Og så er Jan-Frode morsom og en herlig miljøskaper, avslutter sjefen.