Les mer om trener
SIGNATUR
HISTORIKK
1944-1964: Odd
1968-1968: Trener Odd
Lærer, Bøle
Bandy før fotballen
"Veien tilbake" s10: Profil: Per Jacobsen
En bohems avskjed
Fotballbohemen Per Jacobsen hadde sitt siste år i Odd i 1968. Etter 20 år med seriefotball i klubben og noen ulovlige kamper på slutten av 1944, avsluttet han sitt klubbengasjement som trener. Siden han gikk fra garderoben etter siste hjemmekamp dette året, har han ikke satt sine ben på Odd stadion. Faktum er at tidenes Mr. Odd, som spilte to cupfinaler for klubben, og som meldte forfall til en A-landskamp for å dra på bærtur, ikke har tro på klubben når de nå vender tilbake til toppen av norsk fotball (1998).
"En eneste gang har jeg sett Odd etter at jeg trente dem i 1968. Det var en TV-kamp mot Hødd i fjor, og da ble jeg ikke imponert. Med det forsvaret, som et skolekorps kunne gått igjennom, har de ikke noe i toppdivisjonene å gjøre." sier mannen som trente laget rett gjennom 2.divisjon i 1968, ned til 3.divisjon. "Jeg skjønte tidlig at det ikke kunne gå bra. Ikke med den mangelen på treningsiver spillerne la for dagen. Vi hadde to fellestreninger i uken, men alle hadde et treningsprogram de skulle følge på egenhånd. Jeg trur nesten ikke noen trente utenom fellestreningene. Allerede da vi kom til sommerferien forstod jeg at det ville gå galt, og da ga jeg mer eller mindre opp," sier Per Jacobsen.
Han var ikke akkurat kjent for å være overtrent selv heller, den tiden han var aktiv. "Nei, det er altfor mye trening og alvor i dag. Jeg var ute hver dag, men trente etter som lysten var. Det er tull å ta i alt på hver trening, uansett lyst og overskudd. Jeg husker Kjell Erhard Johannessen ga oss sandsekker for å drive styrketrening på egenhånd. De var kjekke å ha bak i bilen om vinteren," humrer Jacobsen.
Høsten 1944 gjorde Per Jacobsen sin entre i Odd. Sammen med en gjeng andre, dro de i lastebil til Søve på Ulefoss for å spille ulovlige kamper. Året etter gjorde han sin offisielle debut. De 20 neste årene spilte han samtlige kamper, uten å være skadet en eneste gang. "Hvordan skulle jeg kunne bli skadet? Jeg gikk jo aldri inn i en tackling," sier mannen som spilte de to legendariske cupfinalene mot Rosenborg i 1960. Ingen annen odder har vel brakt publikum og medspillere mer til vanvidd enn Per Jacobsen. Som f.eks. i en cupkamp i Drammen: "Jeg husker ikke hvem det var i mot, men jeg husker at jeg dribla keeperen, gikk helt inn til målstreken og ut igjen med ballen. Da ropte Rolf Holmberg til meg: "Hva galt har vi gjort familien din da?". Men jeg tror vi kom i gjennom med seier." "Jeg skjønner ikke hvorfor alle snakker så om cupfinalen i 1960? Det jeg husker best fra dem, er da jeg og Ove Ødegård konkurrerte om hvem som raskest kunne dra ned rullegardinen med tærne på hotellrommet. Og så husker jeg en liten gnom av en linjemann som annullerte en scoring Ove (Ødegård) satte inn i den første kampen. Da ble jeg sint," sier mannen som skapte furore i landslaget også. Ikke for sin innsats, men for mangelen på interesse. "Jeg syntes ikke det var noen vits i å sitte som reserve mot Sverige i Gøteborg. Jeg ville heller dra til Valebø på bærtur den helgen! Men vi hadde det moro på B-landslaget. Bortsett fra en kamp der en spiller fra Namsos, tror jeg, trudde han var på andejakt. Han skjøt så fort han fikk ballen, og da fikk ikke jeg den ofte. Men spillerne fra Vålerenga likte jeg. De hadde den rette innstillingen," humrer Per Jacobsen. mannen som puttet de årlige gratisbillettene fra Fotballforbundet i skuffen i 30 år. "Ja, fotball er kjedelig," avslutter Per Jacobsen.
Per Jacobsen døde 12.12.2012
